Pakter

Av eldste Russell M. Nelson

i De tolv apostlers quorum

Når vi innser at vi er paktens barn, vet vi hvem vi er og hva Gud forventer av oss.

Bilde

Elder Russell M. Nelson

En uke etter at jeg nylig hadde fått i oppdrag å opprette den første staven i Moskva, Russland,¹ deltok jeg på en distriktskonferanse i St. Petersburg. Mens jeg talte om min takknemlighet for tidlige misjonærer og lokale ledere som ga styrke til Kirken i Russland, nevnte jeg navnet Vyacheslav Efimov. Han var den første russiske konvertitt som ble misjonspresident. Han og hans hustru klarte seg utmerket i dette oppdraget. Ikke lenge etter at de hadde fullført sin misjon, og til vår store sorg, døde president Efimov brått.² Han var bare 52 år gammel.

Mens jeg talte om dette pionerekteparet, følte jeg meg tilskyndet til å spørre forsamlingen om søster Efimov var tilstede. Langt bak i rommet reiste en kvinne seg. Jeg ba henne komme frem til mikrofonen. Ja, det var søster Galina Efimov. Hun talte med overbevisning og bar et sterkt vitnesbyrd om Herren, hans evangelium og hans gjenopprettede kirke. Hun og hennes mann hadde blitt beseglet i det hellige tempel. Hun sa de ville være sammen for evig. De var fortsatt misjonærledsagere, hun på denne siden av sløret og han på den andre.³ Med gledestårer takket hun Gud for hellige tempelpakter. Jeg gråt også, fullt klar over at den evige forening dette trofaste ekteparet var et eksempel på, var resultatet av å inngå, holde og respektere hellige pakter.

Et av de viktigste konseptene i åpenbart religion er en hellig pakt. På juridisk fagspråk betyr som regel en pakt en avtale mellom to eller flere parter. Men i religiøs sammenheng er en pakt adskillig mer betydningsfull. Det er et hellig løfte til Gud. Han stiller betingelsene. Hver enkelt må velge å godta disse betingelsene. Hvis man godtar paktens betingelser og adlyder Guds lov, mottar man de velsignelser som er forbundet med pakten. Vi vet at “når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av”.⁴

Gjennom alle tidsaldre har Gud inngått pakter med sine barn.⁵ Hans pakter forekommer gjennom hele frelsesplanen, og er derfor en del av hans evangeliums fylde.⁶ Gud lovet for eksempel å sende en Frelser for sine barn,⁷ og til gjengjeld ba han om deres lydighet mot loven.⁸

I Bibelen leser vi om menn og kvinner i den gamle verden som ble identifisert som paktens barn. Hvilken pakt? “Den pakt som Gud gjorde med [deres] fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.”⁹

I Mormons bok leser vi om folk i den nye verden som også ble identifisert som paktens barn.¹⁰ Den oppstandne Herre sa til dem: “Se, dere er barn av profetene og er av Israels hus. Og dere er av den pakt som Faderen inngikk med deres fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.”¹¹

Frelseren forklarte viktigheten av deres identitet som paktens barn. Han sa: “Faderen har oppreist meg til dere først og … sendt meg for å velsigne dere ved å vende hver og en av dere bort fra deres synder, og dette fordi dere er paktens barn.”¹²

Pakten som Gud inngikk med Abraham¹³ og senere bekreftet overfor Isak¹⁴ og Jakob¹⁵, er av overjordisk betydning. Den inneholdt en rekke løfter, herunder:

Jesus Kristus skulle bli født gjennom Abrahams slektslinje.
Abraham skulle få mange etterkommere med rett til evig forøkelse og også med rett til å bære prestedømmet.
Abraham skulle bli far til mange nasjoner.
Bestemte landområder skulle være bebodd av hans etterkommere.
Alle jordens nasjoner skulle bli velsignet ved hans ætt.¹⁶
Og denne pakten skulle gjelde for evig – gjennom “tusen slekter”.¹⁷

Noen av disse løftene har blitt oppfylt, mens andre fortsatt venter. Jeg siterer fra en tidlig profeti i Mormons bok: “Vår far [Lehi har] ikke bare talt om vår ætt, men også om hele Israels hus og har henvist til pakten som skulle oppfylles i de siste dager, en pakt Herren inngikk med vår far Abraham.”¹⁸ Er ikke dette fantastisk? Omkring 600 år før Jesus ble født i Betlehem visste profetene at Abrahams pakt til slutt ville bli oppfylt i de siste dager.

For å legge til rette for dette løftet viste Herren seg i disse siste dager for å fornye pakten med Abraham. Til profeten Joseph Smith erklærte Mesteren:

“Abraham mottok løfter om sin ætt og om sine lenders frukt – fra hvis lender du er, … min tjener Joseph …

Dette løfte er også deres fordi dere er av Abraham.”¹⁹

I og med denne fornyelse har vi, som de i fordums tid, mottatt det hellige prestedømme og det evige evangelium. Vi er berettiget til å motta evangeliets fylde, nyte prestedømmets velsignelser og kvalifisere oss til Guds største velsignelse – nemlig evig liv.²⁰

Noen av oss er Abrahams bokstavelige ætt, mens andre blir tatt opp i hans familie ved adopsjon. Herren gjør ingen forskjell.²¹ Sammen mottar vi disse lovede velsignelser – hvis vi søker Herren og adlyder hans bud.²² Men hvis ikke, mister vi paktens velsignelser.²³ For å hjelpe oss tilveiebringer hans kirke patriarkalske velsignelser for å gi hver mottaker et perspektiv på sin fremtid, så vel som en tilknytning til fortiden, herunder en angivelse av slektslinje tilbake til Abraham, Isak og Jakob.²⁴

Brødre i pakten er berettiget til å kvalifisere seg til prestedømmets ed og pakt.²⁵ Hvis dere er “trofaste og mottar disse to prestedømmer … og foredler [deres] kall, er [dere] helliggjort av Ånden til fornyelse av [deres] legemer.”²⁶ Dette er ikke alt. Menn som verdig mottar prestedømmet, mottar vår Herre Jesus Kristus, og de som mottar Herren, mottar Gud Faderen.²⁷ Og de som mottar Faderen, mottar alt som han har.²⁸ Ufattelige velsignelser strømmer fra denne ed og pakt til verdige menn, kvinner og barn i hele verden.

Det er vårt ansvar å bidra til å oppfylle Abrahams pakt. Vi er de etterkommere som er forutordinert og beredt til å velsigne alle verdens folk.²⁹ Derfor er misjonærarbeid en av prestedømmets plikter. Etter 4000 år med forventning og forberedelse, er dette den utpekte tid hvor evangeliet skal bringes ut til jordens slekter. Dette er tiden for Israels lovede innsamling. Og vi får delta! Er ikke det spennende? Herren stoler på oss og våre sønner – og han er dypt takknemlig for våre døtre – som verdig virker som misjonærer i denne store tid for Israels innsamling.

Mormons bok er et håndgripelig tegn på at Herren har begynt å samle sine barn av paktens Israel.³⁰ Denne boken, skrevet for vår tid, erklærer at en av dens hensikter er at vi kan “vite at pakten som Faderen har inngått med Israels barn, … allerede begynner å gå i oppfyllelse… For se, Herren vil huske sin pakt som han har inngått med sitt folk av Israels hus.”³¹

Herren har virkelig ikke glemt! Han har velsignet oss og andre over hele verden med Mormons bok. En av dens hensikter er “å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus”.³² Den hjelper oss å inngå pakter med Gud. Den oppfordrer oss til å minnes ham og lære hans elskede Sønn å kjenne. Den er et annet testamente om Jesus Kristus.

Paktens barn har rett til å motta hans lære og kjenne frelsesplanen. De benytter seg av denne retten ved å inngå pakter av hellig betydning. Brigham Young har sagt: “Alle siste-dagers-hellige inngår i den nye og evige pakt når de kommer inn i denne kirke… De inngår i den nye og evige pakt for å oppholde Guds rike.”³³ De holder pakten ved å adlyde hans bud.

I dåpen inngår vi en pakt om å tjene Herren og holde hans bud.³⁴ Når vi tar del i nadverden, fornyer vi denne pakten og erklærer vår villighet til å påta oss Jesu Kristi navn. Dermed blir vi adoptert som hans sønner og døtre og blir kjent som brødre og søstre. Han er far til vårt nye liv.³⁵ Til slutt, i det hellige tempel, kan vi bli medarvinger til velsignelsene av en evig familie, slik det en gang ble lovet Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere.³⁶ Derfor er celestialt ekteskap opphøyelsens pakt.

Når vi innser at vi er paktens barn, vet vi hvem vi er og hva Gud forventer av oss.³⁷ Hans lov er skrevet i vårt hjerte.³⁸ Han er vår Gud, og vi er hans folk.³⁹ Paktens trofaste barn forblir standhaftige selv om de møter motgang. Når denne læren er plantet dypt i vårt hjerte, blir til og med dødens brodd lindret og vår åndelige utholdenhet styrket.

Den største kompliment vi kan få her i dette liv, er å være kjent som en som holder pakter. En som holder pakter, vil få sin belønning både her og siden. Skriftene erklærer at “dere [skulle] tenke på hvor velsignet og lykkelige de er som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alle ting, … og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt.”⁴⁰

Gud lever. Jesus er Kristus. Hans kirke er gjenopprettet for å velsigne alle mennesker. President Thomas S. Monson er hans profet i dag. Og vi, som paktens trofaste barn, vil bli velsignet nå og for evig. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.