Det begynte med en brosjyre
En ung postfunksjonær i Korea fant svarene han hadde lett etter, men ville familien hans lytte?
En dag sommeren 1969 ga en ung misjonær i Chuncheon i republikken Korea en brosjyre om livets hensikt til mannen på postkontoret som leverte ut post fra utlandet. Den unge eldsten ante trolig ikke hvilken kjede av konvertitter han hadde startet.
Det gjorde heller ikke postfunksjonæren som tok imot brosjyren. Cho Joong Hyun visste ikke hvorfor siviltjenesten hadde ført ham så langt bort fra hans hjem i Suncheon, nær sydspissen av den koreanske halvøya. Først senere forsto han at han måtte være på det stedet på den tiden for å motta brosjyren.
Denne lille episoden førte til at hele hans familie, så vel som mange andre de senere øvet innflytelse på, ble omvendt. Men det var ikke noe som skjedde fort og lett. «Det tok over 20 år å få hele min familie døpt,» sier han. Takket være hans innsats gleder hans foreldre og brødre og søstre og deres ektefeller og barn seg over evangeliets velsignelser.
Cho Joong Hyuns egen omvendelse var vanskelig. Brosjyren han fikk av misjonæren, var «virkelig god», sier han, for den ga ham svar angående livets hensikt som han aldri hadde vært i stand til å finne i den kristne kirken han tidligere hadde gått i. Men han mente likevel at en ukjent amerikansk kirke ikke kunne bli tatt alvorlig, så han puttet brosjyren i en skuff og glemte den en tid.
Han glemte den inntil han våknet en tidlig morgen etter nok en kveld med drikking og biljard sammen med venner, og lå og tenkte at han burde forandre sin livsførsel. Da kom han til å tenke på brosjyren som ga ham svar.
Den første søndagen han var tilstede på et møte i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble han ikke imponert. Den leide bygningen var liten, og han minnes at forsamlingen på Søndagsskolen besto av misjonærene, deres kokk, en bestemor med to barn, og et par studenter.
Men svarene i brosjyren, i tillegg til de unge eldstenes ydmykhet og vitnesbyrd, gjorde at han fortsatte å snakke med misjonærene, selv om han var forsiktig med hensyn til deres kirke. Han husker at han diskuterte med dem angående religion. Når de siterte skriftsteder fra Mormons bok, tenkte han: «Disse karene er jammen flinke til å dikte opp dette. Det lyder som Bibelen.» De ga ham et eksemplar av Mormons bok, hvor de foran i boken selv hadde skrevet Moroni 10:3-5 med løftet om at leseren ville lære gjennom Den hellige ånd at boken var sann. Cho Joong Hyun husket Joseph Smiths historie og gikk til sitt yndlingssted i fjellene for å holde personlig bønn. Men han fikk ikke straks noe svar.
«Disse er sanne»
Så en dag da han satt på et bibliotek og leste Mormons bok og Lære og pakter, hørte han tydelig en stemme som sa til ham: «Disse er sanne, og de er mine.» Han så seg rundt for å se om noen andre hadde hørt stemmen. Tårer rant nedover ansiktet hans da han forsto at budskapet var ment bare for ham.
Etter at han var blitt døpt og bekreftet i 1969, forandret verden seg for Joong Hyun. Folk og ting som før hadde virket ubehagelige, virket ikke slik lenger. Han så skjønnhet rundt seg, selv om ingenting var annerledes. Han brukte tid på å gå fra dør til dør med misjonærene og bar sitt vitnesbyrd.
Han måtte legge misjonærarbeidet til side en tid mens han gjorde militærtjeneste under Vietnam-krigen. Men han begynte igjen å prøve å dele evangeliet med andre da han kom hjem til Suncheon midt på 1970-tallet.
Det var ingen andre medlemmer av Kirken i byen. En måte han prøvde å forandre dette på, var å gi eksemplarer av Mormons bok til folk han møtte. «Jeg tenkte jeg måtte dele denne sanne og dyrebare boken med andre,» sier han. Men det kom lite ut av det. Hans største påvirkning som misjonær viste seg å være overfor hans egne brødre og søstre.
Hans yngste søster, Cho Sungja (koreanske kvinner beholder sitt pikenavn etter at de er gift), minnes at broren til å begynne med ganske enkelt holdt familiens hjemmeaftener med brødrene og søstrene og underviste dem i prinsipper i evangeliet. Men til slutt presenterte han dem for misjonærer.
Hans yngste søster aksepterte raskt evangeliet. Hun følte at Den hellige ånd vitnet for henne at Joseph Smiths første syn var sant. Medlemmer av et annet kirkesamfunn hadde vist henne et skriftsted i Johannes’ åpenbaring som de sa advarte mot å tilføye noe til den boken (se Johannes’ åpenbaring 22:18-19). Men da hun en dag åpnet Mormons bok for å lese i 2. Nephi 29, leste hun i noen av versene der at det var nødvendig med ytterligere åpenbaring (se v. 11-14), og igjen følte hun Ånden vitne at det var sant.
Hennes far var imot at hun skulle slutte seg til Kirken, men endelig, som svar på hennes bønner, ga han sitt samtykke. Hun ble døpt og bekreftet i 1976, da hun var 16.
De hadde tillit til sin veileder
I likhet med sin eldre pionerbror, Joong Hyun, ønsket Sungja å dele evangeliet hun hadde funnet, med andre. Hun delte det utvungent med venner på skolen, og til slutt ble også fem av dem døpt og bekreftet.
Sungjas nesteldste bror, Cho Yong Hyun, hadde lyttet til misjonærene sammen med sine søsken. Foreldrene var travelt opptatt med å drive familiens restaurant, og Joong Hyun, sønn nummer to, fikk ofte ansvaret for sine yngre brødre og søstre. Hans søsken ble glad i ham og stolte på ham. «Jeg respekterte virkelig min eldre bror, så da han første gang fortalte meg om evangeliet, kunne jeg akseptere det,» sier Yong Hyun.
Men Yong Hyuns omvendelse var ikke bare basert på brorens vitnesbyrd. Han mottok sitt eget sterke vitnesbyrd om sannheten, og straks han var blitt medlem, gikk han helt inn for å tjene trofast.
Da han var student, førte dette til at han ønsket å reise på misjon – et valg faren motsatte seg. Men Yong Hyun fikk sin fars samtykke ved å love å bli en bedre student når han kom tilbake, og han holdt dette løftet.
Far og sønn hadde et sammenstøt igjen på grunn av Kirken noen år senere da Yong Hyun ble tilbudt en stilling innen Kirkens skoleverk. Han gjorde det godt i et oljeraffineringsselskap på den tiden, men han aksepterte stillingen i Kirken og har arbeidet som Kirkens skoleverks koordinator i Gwangju-området i det sydlige Korea siden 1986. Faren satte seg imot forandringen, for han mente det var uklokt at sønnen forlot en god stilling i et vel ansett firma til fordel for en relativt ukjent kirke som hadde sitt utspring i Amerika. Hans far sa senere at han hadde grått bittert over Yong Hyuns avgjørelse og hadde holdt på å slå hånden av ham. Heldigvis ble forholdet bra igjen.
Alle brødrene og søstrene Cho vil si at deres far var den som satte seg mest imot at de studerte og etterlevde evangeliet. Han kunne være krevende og forventet lydighet i sin tradisjonelle rolle som familiens overhode.
Tjeneste var løsningen
Men noen av søsknene hadde også sine forbehold angående Kirken. Datter nummer to, Cho Gil Ja, hadde noen tvil som delvis skyldtes at hennes eldre bror ble bedt om å yte så mye tjeneste i kirken uten å bli betalt, slik prester i andre kirker ble. Hun ble forlovet, gift og oppdro egne barn før hun endelig ga akt på sin brors anmodning om å lytte til misjonærene.
Da de ba henne lese Mormons bok, ble hun så fascinert av den at hun leste hele boken på tre dager. Hun ga akt på Moronis formaning om å be angående dens læresetninger, og hun mottok en sterk bekreftelse på at de er sanne. «På dette tidspunktet», sier hun, «følte jeg at det måtte være noe jeg kunne gjøre for Gud.» Den innskytelsen hun fikk som svar på dette ønsket, var at også hun skulle gå i kirken og tjene.
Gil Ja hadde lært tjeneste ved eksempel. Hennes mor hadde alltid etterlevd dette prinsippet og hjulpet Kirkens medlemmer til og med før hun selv ble medlem.
Moren hadde blitt glad i Kirkens medlemmer og misjonærsøstrene som ønsket å undervise henne. Men det var vanskelig å gi avkall på sin tradisjonelle religion. I skapet sitt hadde hun en liten statue av Buddha som hun ba til hver dag. Vendepunktet for henne kom etter at hun hadde drømt at hun ba til sin Buddha da den begynte å felle tårer fra de malte øynene og langsomt snudde ryggen til henne. Hun forsto at drømmen betydde at hun nå skulle slå inn på en ny religiøs kurs.
Tre år etter at hun var blitt døpt og bekreftet, gikk endelig hennes mann – som nå var den eneste i familien som ennå ikke var medlem av Kirken – med på å lytte til evangeliet og ble omvendt. Etter at han hadde sluttet seg til Kirken, ble han som et annet menneske, sier barna – ømmere, vennligere, mer tolerant.
En forenet familie
Omkring 26 år etter Cho Joong Hyuns dåp var endelig hele hans familie medlemmer av Kirken. Det var et høydepunkt for familien da deres mor og far ble beseglet i Seoul Korea tempel. Det var en gripende stund for hele familien da Cho-barna under en senere samling sang for sin far den vuggesangen han hadde sunget for dem da de var små.
Deres mor tjente trofast i Kirken hele livet. Til og med på sykehuset da hun led av magekreft, var hun misjonær for den unge kvinnen i sengen ved siden av og presenterte henne for evangeliet.
Hennes sønner og døtre viderefører tradisjonen med tjeneste. Det er to president Cho i familien. Yong Hyun, Kirkens skoleverks koordinator, har hatt en mengde forskjellige lederskapskall i prestedømmet gjennom årene, og han er for tiden president for staven i Gwangju. Cho Joong Hyun, som banet veien inn i Kirken for familien, har også hatt en mengde lederskapsroller i Suncheon, bl.a. som distriktspresident. Han er for tiden president for Suncheon gren. Cho Gil Ja har i over 16 år vært president for Hjelpeforeningen i menigheten og staven. Andre brødre og søstre i familien er også aktive i sine egne områder, og alle er gift med aktive medlemmer.
Hittil har syv av Cho-barna og -barnebarna vært på misjon, og andre forbereder seg til å reise. Flere av barna og barnebarna har giftet seg med hjemvendte misjonærer. Nå begynner den fjerde generasjon av familien Cho å vokse opp i Kirken. Deres dager har ikke vært fri for livets vanskeligheter, men ved lydighet har de mottatt velsignelser.
Misjonæren som ga en ung postfunksjonær den brosjyren for nesten 40 år siden, visste ikke hva som ville utvikle seg fra det lille frøet han sådde. Men innhøstingen har vært rik – og kan være bare begynnelsen.