“Søvnig skriftstudium”, Vennen, jan. 2024, 30–31.
Søvnig skriftstudium
Selv om det var tidlig, visste Elvira at det var vel verdt å lese Skriftene.
Denne historien fant sted i Norge.
Elvira våknet til pappas stemme. “På tide å lese i Skriftene,” sa han.
Hun satte seg opp i sengen og gned sine søvnige øyne. Det var fremdeles mørkt ute. Og det var kaldt! Elvira ønsket ikke å forlate den lune sengen sin.
Mamma sa at å lese i Skriftene var måten de kunne bli bedre kjent med Jesus. Men det var vanskelig å lese i Skriftene hver morgen!
Elvira gikk langsomt opp trappen og satte seg på sofaen ved siden av sin eldre søster, Sigrid. Hun klemte en pute og krøp sammen under varmen av det lodne pleddet hennes. Brødrene hennes var i det andre rommet og begynte sin Seminar-klasse på Internett.
Telefonen til pappa ringte. Han svarte og familiemedlemmer dukket opp på mobilskjermen. Tante Liv var kledd og klar til å arbeide. Dorthea, kusinen deres, var fortsatt i pysjamas akkurat som Elvira.
Elvira vinket til dem gjennom videosamtalen og gjespet. De leste alltid i Skriftene sammen med tante Liv og Dorthea. De bodde i en annen del av Norge, fire timer unna. Det var lettere for dem alle å lese i Skriftene, når de hadde som mål å ringe hverandre hver dag. Og Elvira elsket å se kusinen sin!
Noen minutter senere ble også mamma med i samtalen. “Hei, jenter,” sa hun. Hun var på jobbreise denne uken, likevel ringte hun for å delta på familiens skriftstudium.
De holdt en bønn. Så åpnet Elvira Skriftene sine. De leste Mormons bok sammen. Alle byttet på å lese noen vers.
Elvira lyttet mens de andre leste, men det var vanskelig å holde seg våken. Sigrid hadde sovnet igjen på sofaen. Elvira pirket borti henne. Men så var det noe i verset som vekket oppmerksomhet hennes.
“Og jeg så en jernstang, og den fulgte elvebredden frem til treet der jeg sto,” leste Dorthea.*
“Jeg kjenner denne historien!” sa Elvira. “Det er Lehis drøm.” Hun hadde sett en video fra Skriftene om den. Det var et vakkert tre med hvit frukt, og folket holdt fast i jernstangen for å komme frem til det.
“Husker du hva jernstangen betyr?” spurte mamma.
“Skriftene?”
“Det stemmer!” sa pappa. “Nephi forteller senere at jernstangenen er lik Guds ord. Hvordan tror du vi kan holde fast i jernstangen slik som folket i Lehis drøm?”
“Vi holder fast i jernstangen akkurat nå!” sa Elvira og holdt opp Mormons bok. “Ved å ha skriftstudium.”
Mamma nikket. “Når vi leser i Skriftene, kommer vi nærmere Jesus Kristus. Akkurat slik menneskene kom nærmere livets tre, da de holdt fast i jernstangen.”
Mens de fortsatte å lese, forestilte Elvira seg at hun grep fatt i jernstangen og gikk mot det vakre treet. Hun følte seg ikke så søvnig lenger.
Snart var det på tide å dra. Tante Liv og mamma måtte på jobb, og Elvira, Sigrid og Dorthea måtte forberede seg til skolen.
“Ha det bra, alle sammen!” Elvira vinket til familien sin på skjermen. “Glad i dere!”
Da hun løp ned for å gjøre seg klar til skolen, følte Elvira seg varm inni seg. Og ikke på grunn av det lodne pleddet hennes. Hun visste at den varme følelsen var Den hellige ånd som fortalte henne at Mormons bok er sann. Det var en fin måte å starte dagen på!
Illustrasjoner: Hector Borlasca