Den spesielle boken
“Det er din tur til å lese, pappa,” sa Bernice. Hun åpnet Skriftene. Maman og pappa satt ved siden av henne på sofaen.
Pappa leste det første skriftstedet. “Jeg vet at han elsker sine barn.”
“Jeg vet at han elsker sine barn,” gjentok Bernice.
“Men jeg forstår ikke hva alle ting betyr,”* sa pappa.
I Skriftene var det mange vanskelige ord. Bernice kunne ikke lese ennå, og hun visste ikke hva alle ordene betydde. Men hun likte veldig godt å gjenta ordene når familien leste i Skriftene sammen.
Dagen etter, da de skulle lese i Skriftene, hadde pappa en overraskelse. “Jeg har en spesiell oppgave til deg,” sa han. Han ga Bernice en bok. Den hadde et bilde av mennesker og en båt på forsiden.
“Er den til meg?” spurte Bernice. Hun klemte den store boken i armene sine.
“Til deg,” sa pappa. “Se inni.”
Bernice åpnet boken. Hun sperret opp øynene. Det var så mange fargerike bilder.
“Hva heter den?” spurte Bernice.
Pappa pekte på ordene på omslaget. “Historier fra Mormons bok,” sa han.
Bernice fulgte ordene på omslaget. “Historier fra Mormons bok,” sa hun.
“Den inneholder de samme historiene som vi leser om i Skriftene,” sa Maman.
Bernice pekte på ett av bildene. “Hvem er det?” spurte hun.
“Hmm. Ser du buen og pilene?” spurte Maman.
Bernice nikket.
“Husker du at vi leste om en som hadde en brukket bue?” spurte pappa.
“Nephi?” sa Bernice.
“Ja, det er Nephi,” sa pappa.
Bernice smilte. “Takk, pappa. Takk, Maman. Jeg liker denne boken.”
Hver kveld leste Bernice i skriftstedboken sin sammen med Maman og pappa. Hun pekte på bildene. Hun lærte å si noen vanskelige ord. Og hun lærte å lese noen enkle ord på egenhånd!
Hun følte seg lykkelig når hun leste i Skriftene. Hun var glad for at hun kunne lese dem sammen med Maman og pappa!
Illustrasjon: Adam Record