Et sammenføyende ledd
En aften med eldste David A. Bednar
Verdensomspennende andakt for unge voksne • 10. September 2017 • Apex North Carolina stavssenter
Generasjonslenken
Budskapet mitt har sin opprinnelse i noe Susan og jeg opplevde i september 1999. President Gordon B. Hinckley kom til Ricks College, nå BYU-Idaho, for å innvie den nylig oppførte Spencer W. Kimball-bygningen. Susan og jeg var beæret over å kunne ta imot president og søster Hinckley på en bemerkelsesverdig åndelig og minnerik dag.
Mens han var der, talte president Hinckley til studentene, personalet og lærerne under en andakt. Jeg satt på forhøyningen knapt en meter fra presidenten for Herrens gjenopprettede kirke mens han fremførte sitt budskap. Den dag i dag, når jeg ser inn i ansiktene deres og taler til dere, har jeg et levende minne om president Hinckley som står på talerstolen i Hart-auditoriet. Jeg husker prinsippene han underviste, stemmeleiet og ansiktsuttrykkene hans, og det jeg lærte ved Den hellige ånds kraft mens jeg hørte ham tale.
Jeg ønsker å vise dere litt av denne andakten.
“Sist lørdag og søndag var vi i Columbus, Ohio og innviet et nytt og vakkert tempel. Templet og møtehuset i nærheten var fylt under alle de seks sesjonene. Herrens Ånd var tilstede, og det var en stor og viktig begivenhet å innvie Kirkens andre tempel i delstaten Ohio.
Jeg hadde med meg min hustru og min datter, som var der for å hjelpe sin mor. Til vår glede kom et barnebarn og to av hennes barn, våre oldebarn, fra St. Louis, hvor de bor…
Mens jeg satt i templet i Columbus i Ohio her om dagen og så på mine barnebarn, skjedde det noe eiendommelig med meg. Jeg innså plutselig at jeg sto midt imellom, med tre generasjoner som jeg er kjent med, bak meg, og tre generasjoner foran meg. Hjertet mitt vendte seg bokstavelig talt til mine forfedre. Hjertet mitt vendte seg også til mine etterkommere. Jeg forestilte meg en generasjonslenke, en lenke som går svært langt tilbake, inn i den fjerne fortid som vi vet så lite om. Den strekker seg nå tre generasjoner forbi meg. Jeg så for meg denne lenken, som til dags dato er ubrutt, skinnende og sterk…
Der jeg satt i templet, tenkte jeg at jeg er et ledd som forbinder alle tidligere generasjoner og alle fremtidige generasjoner. Alt jeg har av kropp og sinn, av vev og lemmer, ledd og hjerne, har kommet som en arv fra dem som var før meg. Og alt som mine etterkommere har, har gått gjennom meg til dem. Jeg kan ikke tillate meg å bryte denne lenken. Mine etterkommere kan ikke tillate seg å bryte denne lenken…
Jeg skulle ønske jeg hadde veltalenhet til å formidle til dere unge her i dag det jeg følte i templet, det store og overveldende ønsket om at hverken jeg eller mine etterkommere noensinne måtte bryte familiens generasjonslenke.
Til dere sier jeg med all den kraft jeg er i besittelse av: Bli ikke et svakt ledd i deres generasjonslenke. Dere kommer til denne verden med en enestående arv. Dere kommer fra store menn og kvinner, fra tapre og modige menn og fra dyktige kvinner med enorm tro. Dere må aldri skuffe dem. Gjør aldri noe som vil svekke lenken som dere er en grunnleggende del av.”1
Hans bruk av bildet med generasjonslenken var tydelig for meg. Advarselen mot å bli et svakt ledd i generasjonslenken gjorde sterkt inntrykk. Formaningen om aldri å gjøre noe som ville svekke generasjonslenken, trengte inn i min sjel. For Susan og meg har de enkle og innflytelsesrike lærdommene vi fikk denne september-ettermiddagen, hatt positiv innflytelse på vårt ekteskap, vår familie og alle sider av vårt liv.
Familien Call
Som en ung jente som vokste opp i hjembyen Afton i Wyoming, kjente og beundret Susan en familie i menigheten sin som er et fantastisk eksempel på generasjonslenken.
Søster Susan K. Bednars tale
I menigheten der jeg vokste opp, bodde det en fantastisk familie som hadde 14 barn. Moren og faren, Bessie og Evan Call, hadde giftet seg i templet og holdt seg sanne og trofaste mot sine pakter. De underviste sine barn i det gjengitte evangeliums lære og ble velsignet med å kunne oppdra rettferdige barn.
For flere år siden møtte jeg en vakker ung kvinne på et nadverdsmøte jeg var tilstede på. Da hun presenterte seg, nevnte hun at jeg kjente moren hennes. Moren hennes var datter av bror og søster Call og en verdsatt venn fra min ungdom. Denne unge kvinnen som jeg møtte på nadverdsmøtet, var bror og søster Calls barnebarn. Da jeg spurte, fikk jeg vite at hun var barnebarn nummer 44 av 96, og at hennes nye baby var Bessie og Evan Calls oldebarn nummer 230. Disse tallene var overveldende. For en enorm etterslekt!
Siden den gangen har jeg ofte tenkt: Hva om bror og søster Call ikke hadde giftet seg i templet eller holdt sine pakter? Hva om de ikke hadde vært trofaste mot tidligere generasjoners “enorme tro”? Hva om de ikke hadde undervist sine barn i evangeliet ved eksempel og forskrift? Hva om de hadde vært et svakt ledd i generasjonslenken? Hvor mange ville dette ha påvirket? Svaret er tydelig. Beslutningene dette ekteparet har tatt, har allerede påvirket mer enn 300 familiemedlemmer – og antallet fortsetter å stige etter hvert som flere oldebarn og tipp-oldebarn ønskes velkommen inn i denne familien.
Sammenlign dette med en annen opplevelse jeg hadde med en kjær venn som ikke er medlem, som jeg hadde kjent lenge. Forestill dere hvor sjokkert jeg ble da hun en dag tilfeldigvis nevnte at hun hadde en bestemor som var medlem av Kirken. Jeg ble overrumplet fordi hun ikke visste noe om og aldri hadde vært interessert i å lære om evangeliets læresetninger og prinsipper. Selv om jeg ikke vet svaret, har jeg ofte lurt på: “Hvor skjedde bruddet i hennes generasjonslenke?” Den sikre konklusjonen er at venninnen min aldri hadde mottatt velsignelsene ved Jesu Kristi evangelium i sitt liv på grunn av beslutninger som ble tatt av dem som gikk foran henne.
Som et ledd i deres generasjonslenke, må dere vite at beslutningene dere tar nå og i fremtiden, ikke bare angår dere. Beslutningene deres påvirker både dem som har gått foran og dem som kommer etter dere. Eksemplet og innflytelsen av deres lydighet mot evangeliets prinsipper, kraften i deres personlige rettskaffenhet og konsekvensene av beslutningene dere tar på godt eller vondt, vil strekke seg over flere generasjoner. Jeg håper dere vil være et sterkt ledd i deres generasjonslenke.
Jeg har et vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium. Jeg vitner om at ekteskap mellom en mann og en kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt for Guds barns evige fremtid.
Jeg vitner om at Jesus Kristus, på grunn av sitt sonoffer, forløser oss fra våre synder og dårlige valg og gir oss styrke utover vår egen til å være trofaste mot evangeliet og de pakter vi inngår, særlig når vi opplever vanskeligheter i livet.
Jeg vet at Den hellige ånd bringer åndelige tilskyndelser til vårt sinn og hjerte, og vil hjelpe oss å finne og gjennomføre måter å være et trofast ledd i generasjonslenken. I Jesu Kristi navn. Amen.
Slutten på søster Susan K. Bednars tale
Et sammenføyende ledd
Jeg håper nå å bygge videre på president Hinckleys læresetninger om vår “generasjonslenke”. Han beskrev klart og tydelig hva vi ikke skulle gjøre, nemlig å bli et svakt ledd i generasjonslenken. Jeg vil fokusere på hva vi skulle gjøre, som er å bli et sammenføyende ledd i generasjonslenken.
I Lære og pakter 128:18 leser vi “at jorden vil bli slått med en forbannelse, hvis det ikke finnes et eller annet sammenføyende ledd mellom fedrene og barna i tilknytning til en eller annen sak, og se, hva er det for en sak? Det er dåpen for de døde. For vi kan ikke bli fullkomne uten dem, ei heller kan de bli fullkomne uten oss. Ei heller kan de eller vi bli fullkomne uten dem som også er døde i evangeliet, for ved innledningen av evangelieutdelingen i tidenes fylde – en evangelieutdeling som nå har sin begynnelse – er det nødvendig at det finner sted en hel, fullstendig og fullkommen forening og sammenføyning av evangelieutdelinger og nøkler og krefter og herligheter, og at de blir åpenbart fra Adams dager ned til vår tid.”2
Jeg oppfordrer dere til å overveie to grunnleggende spørsmål som dette skriftstedet reiser.
Første spørsmål: Hva er det sammenføyende leddet? President Joseph F. Smith sa: “Det må finne sted en sammenføyning og en sammenslutning av foreldre og barn og barn og foreldre til hele lenken av Guds familie er sammenføyet til én lenke og de alle tilhører familien til Gud og hans Kristus.”3
Gjengivelsen av prestedømmets myndighet og nøkler i denne siste evangelieutdeling gjør det mulig for oss alle å motta, huske og overholde ordinansene for både personlig frelse og opphøyelse som familie. Elijah har virkelig kommet som lovet, for å overdra de prestedømsnøkler og den beseglingsmyndighet som vender hjerter og smir sammenføyende ledd på tvers av generasjoner. I disse siste dager har vi igjen bemyndigede tjenere på jorden som kan gi de hellige velsignelsene som Frelseren ga, “at alt du besegler på jorden, skal være beseglet i himmelen, og alt du binder på jorden i mitt navn og ved mitt ord, sier Herren, skal være evig bundet i himlene.”4
“De stedfortredende ordinansene vi utfører i templer, fra og med dåpen, muliggjør [derfor] en sammensveiset lenke mellom generasjonene som oppfyller hensikten med at jorden ble skapt.”5
Andre spørsmål: Hvordan hindrer det sammenføyende leddet at jorden blir slått med en forbannelse? President Joseph Fielding Smith erklærte: “Det er ikke spørsmål om dåp for de døde alene, men også om besegling av foreldre og barn til foreldre, slik at det kunne være en ‘komplett og perfekt forening av evangelieutdelinger, nøkler, myndighet og herlighet’ fra begynnelsen og til enden. Hvis [den] beseglingskraft [som ble gjengitt av Elijah,] ikke fantes på jorden, ville forvirring råde og uorden ville komme istedenfor orden på den dag da Herren skal komme, og naturligvis kan det ikke være slik, for alle ting er underlagt og styrt av fullkommen lov i Guds rike.”6
Hvorfor skulle jorden bli forbannet? “Rett og slett fordi at dersom det ikke var et sammenføyende ledd mellom fedrene og barna – som er arbeidet for de døde – da ville vi alle bli avvist, og hele Guds verk ville mislykkes og være fullstendig bortkastet… Gjengivelsen av denne [beseglings]myndighet er surdeigen [eller den gode innflytelsen] som redder jorden fra å bli lagt øde ved Jesu Kristi komme.”7
Disse grunnleggende sannhetene i evangeliet hjelper oss å forstå hvorfor “ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid”.8
Noen av dere har opplevd stor sorg i voldelige eller dysfunksjonelle familieforhold. Og følgelig har dere kanskje lite eller intet ønske om å bli knyttet til dem som påførte dere slik hjertesorg og lidelse.
Hør godt etter: Evige familiekoblinger blir bare sveiset sammen ved prestedømmets myndighet og personlig rettskaffenhet. Uansett hvilke vonde ting som måtte ha skjedd i familien deres, vitner og lover jeg at Herren Jesus Kristus er kilden til den helbredelse, fornyelse og gjenopprettelse dere trenger.
Dere har kanskje grått gjennom deres motgangs natt, men glede kan komme på deres nye livs morgen på grunn av vår Forløser og Frelser.9
Derfor, hva?
Under samtaler om viktige saker i De tolv apostlers quorum, spurte president Boyd K. Packer ofte: “Derfor, hva?” For meg betydde spørsmålet hans: “Hvilken åndelig viktig forskjell vil denne ideen, dette forslaget eller denne fremgangsmåten gjøre i Kirkens medlemmers liv? Vil det virkelig være til velsignelse for dem vi tjener?” I bunn og grunn oppfordret han oss til å vurdere verdien og de langsiktige virkningene av det vi rådførte oss med hverandre om. Jeg har funnet spørsmålet “derfor, hva?” å være svært nyttig, fordi det fokuserer mine tanker om en sak og hjelper meg å vite hva som betyr mest.
Da spør dere kanskje: “Bror Bednar, hva er så ‘derfor, hva?’ ved ditt budskap til oss?” Jeg tror svaret på dette spørsmålet kan finnes i tre spørsmål som noen av dere kanskje stiller dere akkurat nå.
Mange av dem som deltar i denne andakten, er unge kvinner og menn som er førstegenerasjonsmedlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Dere har lyttet til og mottatt budskapet i Jesu Kristi gjengitte evangelium, blitt døpt og bekreftet ved riktig prestedømsmyndighet, og strever for øyeblikket fremover med urokkelig tro på Kristus. Enten dere er nye konvertitter eller har vært medlem lenge, er dere Kirkens livsnerve og avgjørende for deres nåværende og fremtidige familier. Dere er det første leddet i deres generasjonslenke.
Men dere tenker kanskje: “Som det eneste medlemmet av Kirken i min familie, og fordi jeg møter sterk motstand fra mine foreldre, søsken og andre familiemedlemmer, hvordan kan jeg bli et sterkt sammenføyende ledd?”
Når dere leser og lytter til historier om de tidlige pionerene i denne evangelieutdeling som led forfølgelse, utholdt fysiske strabaser og gikk over slettene for å bosette seg i Saltsjødalen, lurer dere kanskje på om dere kunne ha klart det de gjorde. Men mange av dere gjør det de gjorde! Dere opplever kanskje andre grader av og former for utfordringer i dag enn pionerene gjorde, men motstanden mot gjengitte sannheter er den samme i dag og blir stadig mer intens.
I april 1986 døde høvdingen for en stamme i det sentrale Ghana. En av dem som gjorde forberedelser til begravelsen, var høvdingens halvbror Fred Antwi, som et år tidligere hadde blitt døpt og bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Uten at Fred visste noe om det, planla høvdingens yngre søster, dronningmoren, at han skulle bli den nye stammehøvdingen.
Kvelden før begravelsen snakket et familiemedlem fortrolig med Fred og spurte ham: “Vet du hvilke planer familien har for deg?” Fred svarte: “Nei, ikke før noen forteller meg det.” Familiemedlemmet sa da: “Du skal bli den nye høvdingen.” Fred ble overrasket og sa ettertrykkelig: “Nei! Min religion gjør det umulig for meg å gjøre dette.”
Det er en ære å tjenestegjøre som høvding. Høvdingen er den øverste lederen over landsbyene sine, og når han taler, gjør folk det de blir bedt om. En høvding får økonomisk støtte, og mottar alt han føler at han trenger. Fred var grenspresident da han fikk vite om muligheten for å bli høvding. Han var ganske enkelt ikke villig til å delta i stammeritualer som var i strid med prinsippene i Frelserens evangelium.
Jeg skal nå sitere Freds egen reaksjon på søsterens overraskende bekjentgjørelse. “Samme kveld satte jeg meg i bilen og dro for å besøke en av stammens eldster i en landsby i nærheten. Jeg ønsket å snakke med ham om nyheten jeg hadde fått. Han forklarte: ‘Jeg er klar over planene, og jeg kan ikke gjøre noe for å hjelpe deg å unngå å bli høvding.’”
Fred sa så: “Du vet at jeg er kristen, og religionen min gjør det umulig for meg å være høvding, for det er mange ting en høvding må gjøre som jeg ikke vil gjøre.” Stammeeldsten svarte: “Da må du gå tilbake til lederne dine og fortelle dem at du er kristen og ikke kan være høvding.” Fred svarte: “Jeg gikk tilbake for å informere lederne, men de ville ikke høre på meg.”
Fred fortsatte: “Min halvbror [den tidligere høvdingen] skulle begraves ved midnatt, så jeg kjørte i bilen bak alle de andre familiemedlemmene som kjørte i sine biler. Da vi kom til et veikryss på vei til begravelsen, svingte de andre til venstre, mens jeg svingte til høyre inn på en vei som fører til Cape Coast, og kjørte av sted i full fart.”
Det neste halvåret hadde ikke Fred noen kontakt med slektningene sine. Han fikk senere vite at hvis han hadde vært i begravelsen, ville han ha blitt utnevnt til ny høvding og blitt satt i en svært vanskelig situasjon. Til slutt fikk han vite at nevøen hans, dronningmorens sønn, ble utnevnt til ny høvding.
Da Fred svingte til høyre og kjørte til Cape Coast, styrket han det første leddet i generasjonslenken sin. På grunn av hans urokkelige vitnesbyrd om læresetningene og prinsippene i det gjengitte evangelium, endret Freds livskurs seg på mirakuløse måter. Han og søster Antwi var de første heltidsmisjonærene fra Vest-Afrika som ble kalt til å virke i Ghana tempel. Nå er Fred og hans hustru henholdsvis rådgiver i presidentskapet for Accra Ghana tempel og assisterende tempelvertinne.
Som ny konvertitt til Frelserens gjenopprettede kirke, ble Fred velsignet og styrket så han kunne overvinne sterk motstand fra familie, venner og medarbeidere. Og bror og søster Antwi har flittig undervist sine barn i Jesu Kristi evangelium, og opprettet mønstre for rettferdighet i sin familie som strekker seg på tvers av generasjonene. Akkurat slik det begynte for Fred og hans hustru, begynner det for dere!
Dere som er førstegenerasjonsmedlemmer av Kirken: Det begynner med dere! Dere er pionerene for både deres forfedre og deres etterkommere. Avdøde familiemedlemmer som er foran dere i generasjonslenken, ber dere om hjelp, og de som vil komme etter dere, stoler på deres trofasthet. Dere har virkelig mulighet til å bli sterke sammenføyende ledd. Husk at det begynner med dere. Og med Herrens hjelp kan dere klare det.
Noen av dere tenker kanskje: “Hvordan kan jeg håpe å skape en evig familie når jeg aldri har vært medlem av et sterkt siste-dagers-hellig hjem?” Noen betraktninger fra min egen erfaring kan være til nytte for dere.
Min personlige “generasjonslenke”, er ganske forskjellige på min mors og min fars side. I min mors lenke er jeg medlem av Kirken i femte generasjon. Hennes forfedre sluttet seg til Kirken i England og Sveits i gjenopprettelsens tidligste tid. På mors side er jeg derfor ett ledd i en lang lenke med trofaste generasjoner.
I min fars lenke er jeg førstegenerasjonsmedlem av Kirken. Fordi far ikke ble medlem av Kirken før senere i livet, var min bror og jeg de første i familien Bednar til å motta prestedømmet. Jeg var den første i familien vår som var heltidsmisjonær. Derfor er jeg, i likhet med så mange av dere, det første evangelieleddet i familien Bednars generasjonslenke.
Min far var en god, trofast og hardtarbeidende mann. Jeg er glad i ham, og lærte mye ved å arbeide sammen med ham, hvilket har hjulpet meg å bli den jeg er i dag. Mor lærte meg å be, og verdsette Skriftene. Jeg er glad i henne, og setter pris på den flamme av tro hun tente i meg. Interessant nok kan jeg ikke huske at vi noensinne ba, studerte Skriftene eller hadde familiens hjemmeaften sammen som familie. Jeg ba og leste i Mormons bok sammen med mor, men vi gjorde aldri disse tingene sammen som far, mor og barn.
Med Herrens hjelp kan dere skape en evig familie selv om dere ikke kommer fra et slikt siste-dagers-hellig hjem som noen ganger fremstilles på forsiden av Liahona eller Ensign. Husk alltid at det begynner med dere!
Det faktum at jeg ikke hadde opplevd mønstrene for rettferdige familier i mitt barndomshjem, ga meg et sterkt ønske om å arbeide flittig sammen med Susan for å påse at slike mønstre alltid fantes i hjemmet vi skapte sammen. Vi rådførte oss med hverandre, og ba om hjelp i våre bønner, og ble inspirert og velsignet med å kunne hjelpe våre barn å lære prinsippene i Frelserens gjengitte evangelium. Vi var absolutt ikke fullkomne foreldre, men vi fikk de åndelige gavene vi trengte, og “uant styrke”.10
Dere og jeg er ikke fanget i våre tidligere erfaringer. Vi er ikke helt og holdent ofre for våre nåværende omstendigheter eller fanger av våre omgivelser. Den hellige ånd vil lære oss alt vi skulle gjøre, herunder mønstre for rettferdighet i familien som vi ikke tidligere har deltatt i. Det begynner med dere! Og med Herrens hjelp kan dere klare det.
Noen av dere har fått hjertet knust av familiemedlemmer eller respekterte ledere som ikke har overholdt hellige ekteskapspakter. Dere tenker kanskje: “Hvis mor og far eller andre par som jeg har kjent, ble beseglet i templet, og deres ekteskap ikke lyktes, hvordan kan jeg da håpe at mitt ekteskap skal vare evig?”
Dere som har opplevd hjertesorgen av skilsmisse i familien, eller kjent smerten av tillitsbrudd, må igjen huske at det begynner med dere! Ett ledd i generasjonslenken har kanskje blitt brutt, men de andre rettferdige leddene og det som gjenstår av lenken, er likevel av evig betydning. Dere kan styrke lenken og kanskje til og med bidra til å gjenopprette de brutte leddene. Dette arbeidet vil bli utført en etter en.
Vi er Guds sønner og døtre. Ifølge Faderens evige plan for lykke har vi mottatt handlefrihetens gave, og har evnen til å handle selvstendig. Vi er ikke bare gjenstander som blir påvirket. Vi har kraften i oss til å handle som vi vil, og skulle arbeide ivrig for å tilveiebringe mye rettferdighet.11
Et meningsfylt og lykkelig ekteskap er ikke noe man finner, men noe paktslojale menn og kvinner skaper. Jeg er redd noen av dere leter i det uendelige etter noe som ikke finnes. Det finnes ingen fullkommen mulig ektefelle som kan beskytte dere mot følelsesmessig smerte og åndelige kvaler. Men i Herrens styrke kan en trofast mann og kvinne som handlekraftige personer, skape et meningsfylt ekteskap og den evige familien de håper på og lengter etter.
Uselvisk tjeneste i et ekteskap krever tålmodighet og utholdenhet i en verden som stadig oppmuntrer til selvopptatthet og egoisme. Det begynner imidlertid med dere når dere handler og strever fremover med tro på Frelseren, stadig søker hjelp fra himmelen og utøver deres handlefrihet i rettferdighet. Dere kan klare det med Herrens hjelp.
Løfter, velsignelse og vitnesbyrd
Mine kjære brødre og søstre, jeg ber dere av hele mitt hjerte om å bli et sammenføyende ledd i deres generasjonslenke.
Å bli et sammenføyende ledd begynner med at dere gjør de enkle tingene bror og søster Call gjorde for å overholde hellige pakter, og lære sine barn å etterleve og elske Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Å bli et sammenføyende ledd begynner med at dere har nok mot og tro på Frelseren til å ta til høyre, slik bror Antwi gjorde.
Å bli et sammenføyende ledd begynner med at dere stoler på at Den hellige ånd vil lære dere alle ting og lyse opp deres vei, selv om dere ikke på forhånd vet nøyaktig hvor dere skal gå og hva dere skal gjøre.
Å bli et sammenføyende ledd begynner med at dere flittig og tappert jager mørket bort fra dere12 og står sterkt mot de siste dagers forførende onder.
Jeg nedkaller en apostolisk velsignelse over dere, at dere ved Den hellige ånds kraft i større grad skal forstå betydningen av deres plass i generasjonslenken. Jeg vet at dere vil bli velsignet og styrket når dere gjør deres beste for å bli et sterkt sammenføyende ledd. Og jeg lover at med Herrens hjelp kan dere klare det!
Jeg vitner med glede om at Jesus Kristus er den levende Sønn av den levende Gud. Jeg vet at han lever, at han er oppstanden og at han kjenner og elsker oss som enkeltpersoner. Jeg vitner om at prestedømmets myndighet og nøkler som binder på jorden og i himmelen, har blitt gjengitt til jorden i disse siste dager. Og jeg vet at når vi følger Faderens evige plan, blir vi lykkelige i dette liv, og våre familier kan være sammen for evig. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.
© 2017 by Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved. Engelsk original godkjent: 6/17. Godkjent for oversettelse: 6/17. Oversettelse av “A Welding Link.” Norwegian. PD60004410 170