Skriftene
Mosiah 4
Nedlastinger
Hele boken (PDF)
Fotnoter
Tema

Kapittel 4

Kong Benjamin fortsetter sin tale — Frelse kommer på grunn av forsoningen — Tro på Gud for å bli frelst — Bevar deres syndsforlatelse gjennom trofasthet — Gi av deres midler til de fattige — Gjør alle ting i visdom og orden. Ca. 124 f.Kr.

1 Og nå skjedde det at da kong Benjamin hadde talt de ord som Herrens engel hadde gitt til ham, så han seg omkring i folkemengden, og se, de hadde falt til jorden, for aHerrens frykt hadde kommet over dem.

2 Og de hadde sett seg selv i sin egen akjødelige tilstand — ja, bmindre enn støvet på jorden, og de ropte alle høyt i kor og sa: Ha barmhjertighet med oss og anvend Kristi csonende blod, så vi kan få tilgivelse for våre synder og våre hjerter kan bli renset, for vi tror på Jesus Kristus, Guds Sønn, som dskapte himmel og jord og alle ting, og som skal komme ned blant menneskenes barn.

3 Og det skjedde at etter at de hadde talt disse ord, kom Herrens Ånd over dem, og de ble fylt med glede, for de hadde fått aforlatelse for sine synder og hadde fred i bsamvittigheten på grunn av den sterke ctro de hadde på Jesus Kristus, som skulle komme ifølge de ord kong Benjamin hadde talt til dem.

4 Og kong Benjamin åpnet sin munn igjen og begynte å tale til dem og sa: Mine venner og mine brødre, min slekt og mitt folk, igjen vil jeg be om deres oppmerksomhet, så dere kan høre og forstå resten av de ord jeg skal tale til dere.

5 For se, hvis kunnskapen om aGuds godhet nå har vekket dere til en erkjennelse av deres ubetydelighet og deres verdiløse og falne tilstand,

6 sier jeg dere at hvis dere er kommet til akunnskap om Guds godhet og hans makeløse kraft og hans visdom og hans tålmodighet og hans langmodighet mot menneskenes barn, og også om bforsoningen som er blitt beredt fra cverdens grunnvoll ble lagt, for at frelse derved kunne bli den til del som ville sette sin dlit til Herren, være flittig i å holde hans bud og fortsette i tro inntil hans liv er slutt, jeg mener det dødelige legemes liv,

7 sier jeg at dette er det menneske som mottar frelse gjennom forsoningen som fra verdens grunnvoll ble lagt, ble beredt for hele menneskeheten, for alle som har levet siden aAdams fall, som lever nå, eller som noensinne skal leve helt til verdens ende.

8 På denne måten kommer frelsen, og det finnes aingen annen frelse enn denne som er blitt omtalt. Heller ikke kan mennesket frelses på andre betingelser enn dem jeg har fortalt dere om.

9 Tro på Gud, tro at han er til og at han skapte alle ting, både i himmel og på jord. Tro at han har all avisdom og all makt både i himmel og på jord. Tro at mennesket ikke bfatter alt som Herren fatter.

10 Og videre, tro at dere må aomvende dere fra deres synder og forsake dem og ydmyke dere for Gud, og be i hjertets oppriktighet om at han må btilgi dere. Og hvis dere ctror alt dette, se til at dere dgjør det.

11 Og igjen sier jeg dere som jeg har sagt før, at ettersom dere har kommet til kunnskap om Guds herlighet — eller hvis dere har kjent hans godhet og har asmakt hans kjærlighet og har fått bforlatelse for deres synder, som forårsaker så umåtelig stor glede i deres sjel — vil jeg dere skal huske og alltid bevare i erindringen Guds storhet og deres egen cubetydelighet, samt hans dgodhet og langmodighet mot dere uverdige skapninger, og ydmyke dere i den dypeste eydmykhet, fdaglig påkalle Herrens navn og være standhaftige i troen på det som skal komme og som ble uttalt ved engelens munn.

12 Og se, jeg sier dere at hvis dere gjør dette, skal dere alltid fryde dere og fylles med akjærlighet til Gud og alltid bbevare en forlatelse for deres synder. Og dere skal vokse i kunnskapen om hans herlighet som skapte dere, eller i kunnskapen om det som er rettferdig og sant.

13 Og dere vil ikke ha lyst til å skade hverandre, men til å leve i afred og gi hvert menneske det som tilkommer ham.

14 Og dere vil ikke tillate at deres abarn går sultne eller nakne, heller ikke vil dere tillate at de overtrer Guds lover og bslåss og tretter med hverandre og tjener djevelen, som er syndens herre, eller som er den onde ånd som våre fedre har talt om, han som er en fiende av all rettferdighet.

15 Men dere vil alære dem å bvandre på sannhetens og sindighetens veier, dere vil lære dem å celske hverandre og tjene hverandre.

16 Og dere vil også selv komme dem til ahjelp som trenger deres hjelp, dere vil gi av deres midler til den som trenger det, og dere vil ikke tillate at btiggeren bønnfaller dere forgjeves og dere viser ham bort for å omkomme.

17 Kanskje dere vil asi: Mannen har selv påført seg sin elendighet, derfor vil jeg holde min hånd tilbake og vil ikke gi ham av min mat eller dele mine midler med ham så han ikke skal lide, for hans straff er rettferdig.

18 Men jeg sier deg, du menneske, hver den som gjør dette, har god grunn til å omvende seg, og hvis han ikke omvender seg fra det han har gjort, skal han for evig gå til grunne og har ingen plass i Guds rike.

19 For se, er vi ikke alle tiggere? Er vi ikke alle avhengige av det samme vesen — ja, av Gud — for alle våre midler, både for mat og klær og for gull og for sølv og for alle slags rikdommer som vi har?

20 Og se, selv nå har dere påkalt hans navn og tryglet om å få forlatelse for deres synder. Og har han latt dere be forgjeves? Nei, han har utøst sin Ånd over dere og har latt deres hjerter bli fylt med aglede og har lukket deres munn så dere ikke kunne finne ord — så overmåte stor var deres glede.

21 Og nå, hvis Gud som har skapt dere og som dere er avhengige av for deres liv og for alt dere har og er, gir dere hva som helst dere ber ham om som er riktig, i tro, og stoler på at dere skal få det, burde så ikke dere adele de midler dere har, med hverandre?

22 Og hvis dere adømmer den som henvender seg til dere med bønn om hjelp for ikke å omkomme, og dere fordømmer ham, hvor mye mer rettferdig vil ikke deres fordømmelse være for å ha bholdt tilbake deres midler, som ikke tilhører dere, men Gud, som deres liv også tilhører. Og likevel oppsender dere ingen bønn og omvender dere heller ikke fra det dere har gjort.

23 Jeg sier dere, ve over det menneske, for hans midler skal forgå sammen med ham selv. Og nå, jeg sier disse ting til dem som er arike på denne verdens gods.

24 Og videre sier jeg til de fattige, til dere som ikke har noe, men som likevel har tilstrekkelig så dere lever fra dag til dag. Jeg mener alle dere som avviser tiggeren fordi dere ikke har noe. Jeg vil dere skal si i deres hjerter: Jeg gir ingenting, for jeg har ikke noe, men hvis jeg hadde, ville jeg agi.

25 Og nå, hvis dere sier dette i deres hjerter, vil dere fortsatt være skyldfrie, ellers blir dere afordømt, og deres fordømmelse er rettferdig, for dere trakter etter det dere ikke har fått.

26 Og nå, med hensyn til disse ting som jeg har talt til dere, ja, med hensyn til å bevare en forlatelse for deres synder fra dag til dag, så dere kan avandre skyldfrie for Gud, vil jeg dere skal bgi av deres midler til de cfattige — enhver ifølge det han har — ved å d de sultne, kle de nakne, besøke de syke og yte dem hjelp, både åndelig og timelig ifølge deres ønsker.

27 Og se til at alt dette gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at et menneske skal løpe ahurtigere enn han har styrke til. Likevel er det nødvendig for ham å være flittig for å vinne belønningen. Derfor må alle ting gjøres med orden.

28 Og jeg vil dere skal huske at hver den blant dere som låner noe av sin neste, skulle levere tilbake det han låner slik han har lovet, ellers begår du en synd, og du forårsaker kanskje at din neste synder også.

29 Og endelig, jeg kan ikke fortelle dere alle måter dere kan synde på, for det er forskjellige måter og muligheter, ja, så mange at jeg ikke kan telle dem.

30 Men så mye kan jeg fortelle dere at hvis dere ikke apasser dere selv og deres btanker og deres cord og deres gjerninger og etterlever Guds befalinger og holder fast ved troen på det dere har hørt om vår Herres komme, like til deres livs ende, må dere gå til grunne. Du menneske, husk nå dette, og gå ikke til grunne.