Skriftene
Mosiah 28


Kapittel 28

Mosiahs sønner drar ut for å forkynne for lamanittene – Mosiah bruker de to seer-stenene og oversetter jareditt-platene. Ca. 92 f.Kr.

1 Nå skjedde det at etter at aMosiahs sønner hadde gjort alle disse ting, tok de et lite antall med seg og vendte tilbake til sin far, kongen, og spurte om han ville tillate at de sammen med dem de hadde valgt ut, kunne dra opp til bNephis land og forkynne det de hadde hørt, så de kunne gi Guds ord til sine brødre, lamanittene –

2 så de kanskje kunne bringe dem til kunnskap om Herren deres Gud, overbevise dem om deres fedres synder og så de kanskje kunne helbrede dem for deres ahat til nephittene, så de også kunne fryde seg i Herren sin Gud og så de kunne bli vennlige mot hverandre, og så det ikke mer skulle være stridigheter i hele det land som Herren deres Gud hadde gitt dem.

3 Nå ønsket de at frelse skulle forkynnes for enhver skapning, for de kunne ikke aholde ut at noen bmenneskesjel skulle forgå. Ja, bare tanken på at en sjel skulle lide cuendelig pine, fikk dem til å skjelve og beve.

4 Og slik virket Herrens Ånd på dem, for de var syndere av aller averste slag. Og Herren fant det for godt i sin grenseløse bbarmhjertighet å spare dem. Likevel led de store sjelekvaler på grunn av sine synder, led meget og fryktet at de skulle bli vist bort for evig.

5 Og det skjedde at de bønnfalt sin far i mange dager om å få dra opp til Nephis land.

6 Og kong Mosiah gikk og spurte Herren om han skulle la sine sønner dra opp blant lamanittene for å forkynne ordet.

7 Og Herren sa til Mosiah: La dem dra opp, for mange skal tro på deres ord, og de skal få evig liv. Og jeg vil afri dine sønner ut av lamanittenes hender.

8 Og det skjedde at Mosiah lot dem dra ut og gjøre som de hadde bedt om.

9 Og de areiste ut i villmarken for å dra opp og forkynne ordet blant lamanittene, og jeg skal senere gi en bberetning om hvordan det gikk med dem.

10 Nå hadde ikke kong Mosiah noen han kunne overlate riket til, for ingen av hans sønner ville ta imot riket.

11 Derfor tok han opptegnelsene som var gravert på amessingplatene, og også Nephis plater og alle de ting som han hadde tatt vare på og oppbevart ifølge Guds befalinger, etter å ha oversatt og fått skrevet de opptegnelser som var på bgullplatene som hadde blitt funnet av Limhis folk og som ble overlevert til ham av Limhi.

12 Og dette gjorde han fordi hans folk var meget spent, for de ønsket meget sterkt å få vite noe om de mennesker som var blitt drept.

13 Og nå oversatte han dem ved hjelp av de to astenene som var innfattet i en bue.

14 Nå var disse beredt fra begynnelsen av og ble overlevert fra generasjon til generasjon til oversettelse av språk.

15 Og de er blitt oppbevart og tatt vare på ved Herrens hånd, så han kunne avsløre for enhver skapning som skulle bo i landet, sitt folks misgjerninger og avskyeligheter.

16 Og den som har disse ting, kalles en aseer – som i fordums tid.

17 Etter at Mosiah nå hadde oversatt disse opptegnelsene, se, de ga en beretning om de mennesker som ble adrept – fra de ble drept og tilbake til den tid da det bstore tårn ble bygget, da Herren cforvirret folkets språk og de ble adspredt over hele jordens overflate – ja, fra denne tid og tilbake til Adams skapelse.

18 Denne beretningen fremkalte overmåte stor sorg hos Mosiahs folk, ja, de ble fylt av sorg. Likevel ga den dem stor kunnskap som de frydet seg over.

19 Og denne beretningen skal bli skrevet senere, for se, det er nødvendig at alle mennesker får kjennskap til de ting som er skrevet i denne beretningen.

20 Og nå, som jeg sa til dere, etter at kong Mosiah hadde gjort disse ting, tok han amessingplatene og alle de ting som han hadde oppbevart, og overleverte dem til Alma, som var Almas sønn – ja, alle opptegnelsene og også buttyderne overleverte han – og befalte ham at han skulle coppbevare og ta vare på dem og også føre en opptegnelse over folket og overlevere dem fra generasjon til generasjon slik de var blitt overlevert fra den tid Lehi forlot Jerusalem.