1 Og nå skjedde det at Zeniff overlot riket til Noah, en av sine sønner. Derfor begynte Noah å regjere i hans sted, og han gikk ikke i sin fars fotspor.

2 For se, han holdt ikke Guds bud, men han vandret etter sitt eget hjertes ønsker. Og han hadde mange hustruer og ^amedhustruer, og ^bfikk sitt folk til å begå synd og til å gjøre det som var avskyelig i Herrens øyne. Ja, og de bedrev ^chor og allslags ugudelighet.

3 Og han påla dem en skatt på en femtedel av alt de eide, en femtedel av deres gull og av deres sølv og en femtedel av deres ^asiff og av deres kobber og av deres messing og deres jern, og en femtedel av deres gjøkalver og også en femtedel av alt deres korn.

4 Og alt dette tok han til underhold for seg selv og sine hustruer og sine medhustruer, og også for sine prester og deres hustruer og medhustruer. På denne måten hadde han forandret rikets anliggender.

5 For han avsatte alle prestene som var blitt innviet av hans far, og innviet nye i deres sted, slike som var oppblåste av stolthet i sine hjerter.

6 Ja, og slik ble de i sin dovenskap og i sin avgudsdyrkelse og i sitt horlevnet understøttet av de skatter som kong Noah hadde pålagt sitt folk, og slik arbeidet folket hårdt for å understøtte misgjerninger.

7 Ja, og de ble også avgudsdyrkere fordi de ble bedratt av kongens og prestenes tomme og smigrende ord, for de talte smigrende ting til dem.

8 Og det skjedde at kong Noah bygget mange flotte og store bygninger, og han utsmykket dem med fint treskjærerarbeide og med alle slags kostelige ting av gull og av sølv og av jern og av messing og av siff og av kobber.

9 Og han bygget seg også et stort slott med en trone i midten, og alt sammen var av fint treverk og var utsmykket med gull og sølv og med kostelige ting.

10 Han lot også sine arbeidere utføre allslags fint arbeide av fint treverk og av kobber og av messing innenfor tempelets vegger.

11 Og setene som var bestemt for høyprestene og som lå høyere enn alle de andre setene, utsmykket han med rent gull. Og foran dem lot han bygge et brystvern som de kunne hvile sine legemer og sine armer på mens de talte løgnaktige og tomme ord til hans folk.

12 Og det skjedde at han bygget et ^atårn i nærheten av tempelet, ja, et meget høyt tårn, ja, så høyt at han kunne stå på toppen av det og ha utsikt over hele Shiloms land og også over Shemlons land, som var i lamanittenes besittelse, og han kunne også se ut over alle omkringliggende landområder.

13 Og det skjedde at han lot mange bygninger oppføre i Shiloms land, og han lot et stort tårn bli bygget på høyden nord for Shiloms land hvor Nephis barn hadde søkt tilflukt da de flyktet ut av landet. Og slik brukte han de rikdommer han skaffet seg ved å skattlegge sitt folk.

14 Og det skjedde at han la sin elsk på sine rikdommer og tilbragte sin tid i et løssluppent liv med sine hustruer og sine medhustruer. Og også hans prester tilbragte sin tid med skjøger.

15 Og det skjedde at han plantet vingårder rundt omkring i landet, og han bygget vinpresser og laget vin i overflod. Og derfor ble han en ^avindranker, og det ble hans folk også.

16 Og det skjedde at lamanittene begynte å komme inn mot hans folk der hvor de var få i antall, og slå dem ihjel ute på markene deres og mens de gjette sine hjorder.

17 Og kong Noah sendte vakter rundt omkring i landet for å holde dem borte, men han sendte ikke et tilstrekkelig antall, og lamanittene kom mot dem og drepte dem og drev mange av deres hjorder ut av landet. Slik begynte lamanittene å utrydde dem og vise sitt hat til dem.

18 Og det skjedde at kong Noah sendte sine hærstyrker mot dem, og de ble drevet tilbake, eller de drev dem tilbake en tid. Derfor vendte de tilbake og frydet seg over sitt bytte.

19 Og på grunn av denne store seier ble de oppblåste av stolthet i sine hjerter, de ^askrøt av sin egen styrke og sa at femti av dem kunne holde stand mot tusenvis av lamanitter. Og slik skrøt de og forlystet seg i blod og i å utgyte sine brødres blod, og alt dette på grunn av deres konges og presters ugudelighet.

20 Og det skjedde at det var en mann blant dem hvis navn var ^aAbinadi, og han gikk frem blant dem og begynte å profetere og sa: Se, så sier Herren, og slik har han befalt meg: Gå frem og si til dette folk: Så sier Herren, ve dette folk, for jeg har sett deres avskyeligheter og deres ugudelighet og deres horeri, og hvis de ikke omvender seg, vil jeg hjemsøke dem i min vrede.

21 Og hvis de ikke omvender seg og vender seg til Herren sin Gud, se, da vil jeg overgi dem i deres fienders hender, ja, og de skal føres i ^atrelldom, og de skal plages ved sine fienders hånd.

22 Og det skal skje at de skal vite at jeg er Herren deres Gud, og jeg er en ^anidkjær Gud som hjemsøker mitt folks misgjerninger.

23 Og det skal skje at hvis dette folk ikke omvender seg og vender seg til Herren sin Gud, skal de føres i trelldom, og ingen andre enn Herren, Den Allmektige Gud, skal befri dem.

24 Ja, og det skal skje at når de anroper meg, vil jeg være ^asen til å høre deres rop, ja, og jeg vil la dem bli slått av sine fiender.

25 Og hvis de ikke omvender seg i sekk og aske og roper med stor kraft til Herren sin Gud, vil jeg ikke ^ahøre deres bønner, heller ikke vil jeg befri dem fra deres lidelser, og så sier Herren, og slik har han befalt meg.

26 Nå skjedde det at da Abinadi hadde talt disse ord til dem, ble de rasende på ham og forsøkte å ta hans liv, men Herren fridde ham ut av deres hender.

27 Da nå kong Noah fikk høre om de ord som Abinadi hadde talt til folket, ble også han rasende, og han sa: Hvem er Abinadi at jeg og mitt folk skulle dømmes av ham, eller ^ahvem er Herren som skal bringe så store plager over mitt folk?

28 Jeg befaler dere å føre Abinadi hit, så jeg kan slå ham ihjel, for han har sagt disse ting så han kunne hisse mitt folk opp til vrede mot hverandre og skape stridigheter blant mitt folk. Derfor vil jeg slå ham ihjel.

29 Nå var folkets øyne ^aforblindet, derfor ^bforherdet de sine hjerter mot Abinadis ord, og fra den tid av forsøkte de å gripe ham. Og kong Noah forherdet sitt hjerte mot Herrens ord, og han omvendte seg ikke fra sine onde gjerninger.