1 Se, det skjedde at jeg, Nephi, anropte Herren min Gud meget på grunn av mine brødres ^avrede.

2 Men se, deres vrede mot meg tiltok i den grad at de forsøkte å ta mitt liv.

3 Ja, de knurret mot meg og sa: Vår yngre bror tenker å ^aråde over oss, og vi har hatt mange prøvelser på grunn av ham. La oss derfor slå ham ihjel så vi ikke blir plaget mer på grunn av hans ord. For se, vi vil ikke at han skal råde over oss, for det tilkommer oss, som er de eldste brødre, å råde over dette folk.

4 Nå skriver jeg ikke på disse platene alle de ord som de knurret mot meg. Men det er tilstrekkelig for meg å si at de forsøkte å ta mitt liv.

5 Og det skjedde at Herren ^aadvarte meg – at jeg, ^bNephi, og alle som ville bli med meg, skulle skille lag med dem og flykte ut i villmarken.

6 Derfor skjedde det at jeg, Nephi, tok min familie og også ^aZoram og hans familie og Sam, min eldre bror, og hans familie og Jakob og Josef, mine yngre brødre, og også mine søstre og alle som ville bli med meg. Og de som ville bli med meg, var de som trodde på Guds ^badvarsler og åpenbaringer, derfor lyttet de til mine ord.

7 Og vi tok våre telt og alt vi greide å få med oss, og reiste i villmarken i mange dager. Og etter at vi hadde reist i mange dager, slo vi opp teltene.

8 Og mitt folk ville at vi skulle kalle stedet ^aNephi, derfor kalte vi det Nephi.

9 Og alle som var med meg, ble enige om å kalle seg Nephis ^afolk.

10 Og vi anstrengte oss for å holde Herrens bud, lover og befalinger i alle ting, ifølge ^aMoseloven.

11 Og Herren var med oss, og det gikk oss overmåte vel, for vi sådde frø og høstet i rikt monn. Og vi begynte å ale opp storfe og småfe og alle slags dyr.

12 Og jeg, Nephi, hadde også tatt med meg opptegnelsene som var gravert på ^amessingplatene, og likeså ^bkulen, eller ^ckompasset, som ble gjort istand til min far ved Herrens hånd ifølge det som er skrevet.

13 Og det skjedde at det begynte å gå oss overmåte vel, og vi begynte å formere oss i landet.

14 Og jeg, Nephi, tok Labans ^asverd og laget mange sverd etter samme mal for at det folk som nå ble kalt ^blamanitter, ikke skulle få noen mulighet til å overfalle oss og drepe oss, for jeg kjente deres hat til meg og mine barn og til dem som ble kalt mitt folk.

15 Og jeg lærte mitt folk å bygge bygninger og arbeide i allslags tre og i ^ajern og i kobber og i messing og i stål og i gull og i sølv og i kostbar malm som fantes i store mengder.

16 Og jeg, Nephi, bygget et ^atempel, og jeg konstruerte det på samme måte som ^bSalomos tempel, men det ble ikke bygget av så mange ^ckostelige ting, for de fantes ikke i landet. Derfor kunne det ikke bygges likedan som Salomos tempel, men det var konstruert på samme måte som Salomos tempel, og håndverksmessig var det overmåte fint.

17 Og det skjedde at jeg, Nephi, fikk mitt folk til å være ^aflittige og til å arbeide med sine hender.

18 Og det skjedde at de ville at jeg skulle være deres ^akonge. Men jeg, Nephi, ønsket ikke at de skulle ha noen konge. Likevel gjorde jeg alt som sto i min makt for dem.

19 Og se, Herrens ord som han talte om dem, at jeg skulle ^alede dem og ^bundervise dem, hadde gått i oppfyllelse for mine brødre. Derfor hadde jeg ledet dem og undervist dem ifølge Herrens befalinger inntil den tid da de forsøkte å ta mitt liv.

20 Derfor gikk Herrens ord i oppfyllelse da han talte til meg og sa: Hvis de ^aikke vil lytte til dine ord, skal de bli avskåret fra Herrens nærhet. Og se, de ble ^bavskåret fra hans nærhet.

21 Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt ^aforbannelsen komme over dem, ja, en svær forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og ^btiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk ^chud så de ikke skulle være tiltrekkende for mitt folk.

22 Og så sier Gud Herren: Jeg vil la dem virke ^afrastøtende på ditt folk hvis de ikke omvender seg fra sine synder.

23 Og forbannet skal hans ætt være som ^ablander seg med deres ætt, for de skal forbannes med den samme forbannelse. Og Herren talte det, og det ble gjort.

24 Og på grunn av den forbannelse som var over dem, ble de et ^adovent folk, fulle av svik og bedrag, og gikk på leting etter rovdyr i villmarken.

25 Og Gud Herren sa til meg: De skal være en svøpe for din ætt for å mane dem til ettertanke om meg. Og hvis de ikke husker meg og lytter til mine ord, skal de tukte dem, endog til ødeleggelse.

26 Og det skjedde at jeg, Nephi, ^ainnviet Jakob og Josef til å være prester og lærere over mitt folks land.

27 Og det skjedde at vi levde på en måte som bragte lykke.

28 Og tredve år var gått siden vi forlot Jerusalem.

29 Og jeg, Nephi, hadde hittil ført opptegnelsene over mitt folk på mine plater som jeg hadde laget.

30 Og det skjedde at Gud Herren sa til meg: Lag ^aandre plater, og du skal gravere mange ting på dem som er gode i mine øyne og til gavn for ditt folk.

31 Derfor, for å være lydig mot Herrens befalinger gikk jeg, Nephi, og laget ^adisse platene, og på dem har jeg gravert disse ting.

32 Og jeg graverte det som er velbehagelig for Gud. Og hvis mitt folk finner behag i det som er av Gud, vil de finne behag i det jeg har gravert på disse platene.

33 Og hvis mitt folk ønsker å kjenne mitt folks historie mer utførlig, må de granske mine andre plater.

34 Og det er tilstrekkelig for meg å si at førti år var gått, og vi hadde allerede hatt kriger og stridigheter med våre brødre.