Sabbaten

Sabbaten er Herrens dag, som hver uke er avsatt til hvile og gudsdyrkelse. På gammeltestamentlig tid overholdt Guds paktsfolk sabbaten på ukens syvende dag fordi Gud hvilte den syvende dagen etter å ha skapt jorden. Herren understreket viktigheten av å overholde sabbaten i De ti bud:

«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter.

For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2. Mosebok 20:8-11).

Etter Jesu Kristi oppstandelse, som fant sted på den første dagen i uken, begynte Herrens disipler å overholde sabbaten den første dagen i uken, søndag (se Apostlenes gjerninger 20:7).

I de siste dager har Herren befalt oss å fortsette å overholde sabbaten. Han har lovet at hvis vi adlyder dette budet, vil vi motta «jordens fylde» (se L&p 59:16-20).

Ettersom sabbaten er en hellig dag, skulle den benyttes til verdige og hellige aktiviteter. Det er ikke nok bare å avstå fra arbeid og adspredelse. Hvis vi bare går og slenger og ikke gjør noe på sabbaten, holder vi ikke dagen hellig. I en åpenbaring gitt til Joseph Smith i 1831 befalte Herren: «Og for at du mer fullkomment kan holde deg ubesmittet av verden, skal du gå til bønnens hus og ofre dine sakramenter på min hellige dag, for sannelig, dette er en dag som er gitt dere til å hvile fra deres arbeide og til å vie deres andakt til Den Aller Høyeste» (L&p 59:9-10). I tråd med denne åpenbaringen går vi til nadverdsmøtet hver uke. Andre passende aktiviteter på sabbaten er bønn, meditasjon, studium av Skriftene og læresetninger fra profeter i vår tid, skrive brev til familiemedlemmer og venner, lese oppbyggende stoff, besøke syke og nødlidende og delta i Kirkens møter.

Ytterligere henvisninger: 2. Mosebok 31:16-17; Mosiah 18:23; L&p 59:11-14; 68:29.

Se også Gudsdyrkelse; Nadverden; Ærbødighet.