Fallet

I Edens hage befalte Gud: «Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. Ikke desto mindre kan du selv velge, for det er deg gitt, men husk at jeg forbyr det, for på den dag du eter av det, skal du visselig dø» (Moses 3:16-17). Fordi Adam og Eva overtrådte dette budet og spiste av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, ble de kastet ut fra Herrens nærhet (se L&p 29:40-41). De gjennomgikk med andre ord en åndelig død. Samtidig ble de dødelige –underlagt den fysiske død. Denne åndelige og fysiske død kalles fallet.

Vår falne tilstand

Som etterkommere av Adam og Eva arver vi en fallen tilstand i jordelivet (se Alma 42:5-9, 14). Vi er adskilt fra Herrens nærhet og underlagt den fysiske død. Samtidig plasseres vi i en tilstand med motgang, hvor vi blir prøvet med livets vanskeligheter og djevelens fristelser (se 2. Nephi 2:11-14; L&p 29:39; Moses 6:48-49).

I denne falne tilstanden har vi en indre konflikt. Vi er Guds åndebarn med mulighet til å «få del i guddommelig natur» (2. Peter 1:4). Imidlertid er «vi uverdige for [Gud]. På grunn av fallet er vår natur stadig ond» (Ether 3:2). Vi må alltid anstrenge oss for å overvinne syndige lidenskaper og lyster.

Kong Benjamin gjentok en engels ord og sa: «Det naturlige menneske er en fiende av Gud og har vært det fra Adams fall.» Kong Benjamin advarte og sa at i denne naturlige, falne tilstand ville mennesket for alltid være en fiende av Gud, «med mindre det føyer seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser og avlegger det naturlige menneske og blir en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning og blir som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt som Herren finner gavnlig å pålegge det, likesom et barn bøyer seg for sin far» (Mosiah 3:19).

Fordeler med fallet

Fallet er en nødvendig del av vår himmelske Faders frelsesplan (se 2. Nephi 2:15-16; 9:6). Det går i to retninger – ned, men likevel fremover. I tillegg til å introdusere fysisk og åndelig død, ga det oss muligheten til å bli født på jorden og til å lære og utvikle oss. Gjennom rettferdig bruk av vår handlefrihet og oppriktig omvendelse når vi synder, kan vi komme til Kristus og, gjennom hans forsoning, forberede oss til å motta det evige livs gave. Profeten Lehi forkynte:

«Og se, hvis Adam ikke hadde overtrådt, ville han ikke ha falt, men han ville ha forblitt i Edens have. Og alle ting som var skapt, måtte ha forblitt i den samme tilstand som de var i etter at de var skapt, og de måtte ha bestått for evig og ikke hatt noen ende.

Og [Adam og Eva] ville ikke ha fått noen barn, derfor ville de ha forblitt i en tilstand av uskyld – uten glede, for de kjente ikke elendighet – uten å gjøre godt, for de kjente ikke synd.

Men se, alle ting er blitt gjort i henhold til den visdom han har som kjenner alle ting.

Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede.

Og Messias kommer i tidens fylde, så han kan forløse menneskenes barn fra fallet» (2. Nephi 2:22-26; se også vers 19-21, 27).

Adam og Eva uttrykte sin takknemlighet for de velsignelsene de fikk på grunn av fallet:

«Adam [priste] Gud og ble fylt av Den Hellige Ånd, og han begynte å profetere om alle jordens familier og sa: Velsignet være Guds navn, for på grunn av min overtredelse er mine øyne blitt åpnet, og i dette liv skal jeg ha glede, og i kjødet skal jeg igjen se Gud.

Og Eva, hans hustru, hørte alt dette, ble glad og sa: Var det ikke for vår overtredelse, ville vi aldri ha fått avkom, og ville aldri ha kjent godt og ondt og gleden ved vår forløsning og det evige liv som Gud gir til alle lydige» (Moses 5:10-11).

Forløsning fra fallet

På grunn av vår falne jordiske natur og våre egne synder er vårt eneste håp Jesus Kristus og forløsningsplanen.

Gjennom Jesu Kristi forsoning vil alle bli forløst fra virkningene av fallet. Vi vil stå opp fra de døde og bli bragt tilbake til Herrens nærhet for å bli dømt (se 2. Nephi 2:5-10; Alma 11:42-45; Helaman 14:15-17).

I tillegg til å forløse oss fra de universelle virkningene av fallet, kan Frelseren forløse oss fra våre egne synder. I vår falne tilstand synder vi og fjerner oss fra Herren, hvorved vi påfører oss selv åndelige død. Som apostelen Paulus sa: «Alle har syndet og står uten ære for Gud» (Romerne 3:23). Hvis vi forblir i våre synder, kan vi ikke være i Guds nærhet, for «intet urent kan bo … i hans nærhet» (Moses 6:57). Heldigvis «settes omvendelsens betingelser» (Helaman 14:18) ved forsoningen, og slik blir det mulig for oss å få tilgivelse for våre synder og være i Guds nærhet for evig. Alma sa: «Menneskene [fikk] en tid til å omvende seg, og derfor ble dette liv en prøvetilstand, en tid til å forberede seg til å møte Gud, en tid til å forberede seg til den uendelige tilstand som er blitt omtalt av oss, og som kommer etter de dødes oppstandelse» (Alma 12:24).

Takknemlighet for Frelserens sonoffer

Akkurat som vi ikke egentlig har lyst på mat før vi er sultne, vil vi ikke fullt ut ønske evig frelse før vi erkjenner vårt behov for Frelseren. Denne erkjennelsen kommer etter hvert som vi får større forståelse av fallet. Som profeten Lehi sa: «Hele menneskeheten var i en fortapt og fallen tilstand og ville alltid være det med mindre de kunne stole på denne Forløser» (1. Nephi 10:6).

Ytterligere henvisninger: 1. Mosebok 3; Mormon 9:12-14; Moses 4.

Se også Arvesynd; Frelsesplanen; Handlefrihet; Jesu Kristi forsoning; Synd.