Kapittel 22

Bli Fullkommen gjennom Prøvelser

Hvis vi må gjennomgå noen prøvelser, noen vanskeligheter og noen plager og tåle litt savn, har det en tendens til å lutre metallet, rense det fra urenheter og forberede det til Mesterens bruk.¹

Fra John Taylors liv

John Taylor opplevde mange prøvelser i livet. En av de største prøvelsene var kanskje opplevelsen i Carthage fengsel. Under angrepet der profeten Joseph og hans bror Hyrum led martyrdøden, ble eldste Taylor skutt flere ganger. Fordi han var alvorlig såret og ute av stand til å reise til Nauvoo, ble han i Carthage noen dager. I denne perioden kom en lokal lege for å fjerne en kule fra benet hans. Eldste Taylors sår var så alvorlige at hans hustru, som akkurat var kommet, «trakk seg tilbake til et annet rom for å be for ham, at han måtte ha styrke til å holde det ut og gjenforenes med henne og familien». Da legen spurte eldste Taylor om han ønsket å bindes under operasjonen, svarte eldste Taylor nei. Inngrepet fant sted uten remmer og uten bedøvelse.²

Da flere medlemmer av Kirken kom til Carthage for å bringe eldste Taylor til Nauvoo, var han så svak av blodtapet at han knapt kunne hviske. Han greide ikke å kjøre i vogn, men ble båret på båre mot Nauvoo. Men «bevegelsene fra dem som bar ham, ga ham voldsomme smerter. Derfor fikk de tak i en slede som de festet til [en] vogn. En seng ble gjort i stand på sleden, og søster Taylor var ved hans side og badet sårene med isvann», mens sleden ble trukket forsiktig over det tykke præriegresset til Nauvoo.³

Motgangen fortsatte i Nauvoo da eldste Taylor og hundrevis av de hellige begynte å forlate byen i februar 1846 for å unngå økende forfølgelse. En historisk beretning beskriver deres lidelser der de lå i leir etter å ha krysset elven fra Nauvoo: «Der lå de, utsatt for kulde og uvær, mens deres komfortable hus, deres vakre by og deres strålende tempel befant seg bare en kort distanse unna, nesten innenfor synsvidde. Hjemmene og byen de hadde forlatt, var fortsatt deres, for de måtte dra derfra i slik hast at de ikke hadde hatt tid til å selge eiendommene. »⁴

Mange år senere, i 1885, da de hellige var vel etablert i Saltsjødalen, ble president Taylor stilt overfor ensomhet og isolasjon. Mens han var i dekning for å dempe de føderale myndigheters forfølgelse av Kirken, fikk han ikke besøke sine kjære som også var under oppsyn. Isolasjonen ble spesielt vanskelig da hans hustru Sophia ble syk og til slutt døde. Av sikkerhetshensyn kunne han ikke besøke henne og heller ikke overvære begravelsen. Selv om president Taylor var knust, «holdt han ydmykt ut de harde forholdene med samme kristne styrke som hadde vært så typisk for ham hele livet».⁵Hans holdning til prøvelser ble kanskje best beskrevet i et utdrag fra et brev han skrev til familien mens han var i dekning: «Noen vil si at forfølgelse og prøvelser er lidelser, men iblant, og generelt, kan det i sannhet sies at de er velsignelser i forkledning hvis vi gjør Herrens vilje og holder hans bud.»⁶

Til tross for et liv merket med prøvelser forble John Taylor en tapper Herrens tjener og leder blant de hellige, alltid et eksempel på tro og utholdenhet midt i trengslene.

John Taylors Læresetninger

Prøvelser er nødvendige for å fullkommengjøre oss

Det er nødvendig at mennesket blir prøvet og lutret og renset og fullkommengjort gjennom lidelse. Derfor finner vi mennesker til forskjellige tider som har gjennomgått prøvelser og lidelser av enhver sort, og de har måttet lære å sette sin lit til Gud, og Gud alene.⁷

Vi har lært mange ting gjennom lidelse. Vi kaller det lidelse. Jeg kaller det en skole i erfaring. Jeg har aldri brydd hodet mitt stort med disse tingene. Jeg gjør det ikke i dag. Hva tjener disse tingene til? Hvorfor må gode mennesker prøves?… Jeg har aldri sett på dette i noe annet lys enn at prøvelser har til hensikt å lutre Guds hellige slik at de kan bli, som Skriften sier, som gull som har blitt syv ganger renset ved ild.⁸

Vi klager noen ganger over våre prøvelser. Vi trenger ikke gjøre det. Prøvelsene er nødvendige for å fullkommengjøre oss. Vi mener noen ganger at vi ikke blir behandlet riktig, og jeg tror at vi har rett i noe av dette. Vi tror at det er sammensvergelser mot oss for å lure oss, og jeg tror at vi har helt rett i det. Samtidig trenger vi ikke å forbløffes over dette. Vi trenger ikke å forundre oss over følelser av hat og fiendskap. Hvorfor? Fordi vi lever i en underlig dag og tid, som tydelig kalles de siste dager.⁹

Jeg vet at vi, akkurat som andre mennesker, har våre prøvelser, lidelser, sorger og vårt savn.Vi møter vanskeligheter. Vi må stride mot verden, mot mørkets makter, mot fordervede mennesker og mange forskjellige onder. Men likevel må vi fullkommengjøres gjennom dette. Det er nødvendig at vi får kunnskap om oss selv, om vår sanne stilling og status for Gud og forstår vår styrke og våre svakheter, vår uvitenhet og intelligens, vår visdom og vår dårskap, slik at vi kan verdsette sanne prinsipper og fatte og sette behørig pris på alle ting etter som vi blir oss dem bevisst.

Det er nødvendig at vi kjenner våre egne svakheter og vår nestes svakheter, vår egen styrke så vel som andres styrke, og at vi forstår vår sanne stilling for Gud, engler og mennesker. Slik får vi en tilbøyelighet til å behandle alle med behørig respekt, og vi overvurderer ikke vår egen visdom eller styrke, heller ikke nedvurderer vi den eller andres, men setter vår lit til den levende Gud og følger ham og er klar over at vi er hans barn, og at han er vår Fader, og at vi er avhengige av ham, og at hver velsignelse vi får, flyter fra hans velgjørende hånd.¹⁰

Peter sa idet han snakket om [prøvelser]: «Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.» [1. Peter 4:12–13.] Han kunne like godt ha sagt at det ville bli slik så lenge det var en Gud i himmelen og en djevel i helvete. Og det er absolutt nødvendig at det er slik. Når det gjelder dette, volder det meg intet besvær. Hva om vi må tåle lidelse? Vi kom hit i den hensikt. Vi kom for at vi kunne lutres, og dette har til hensikt å gi oss kunnskap om Gud, om vår svakhet og vår styrke, om vår fordervelse, … for å gi oss kunnskap om det evige liv, slik at vi kan overvinne all ondskap og bli opphøyet til maktens og herlighetens troner.¹¹

Frelseren Forstår fullt ut våre prøvelser

Det var nødvendig at han [Kristus] skulle ha et legeme som vårt og underkastes alle kjødets svakheter, slik at djevelen kunne slippes løs på ham og han kunne prøves slik som andre mennesker. Men i Getsemane var han overlatt til seg selv, og så stor var kampen at vi blir fortalt at han svettet store bloddråper så å si [se Lukas 22:44]. På den store dagen da han skulle ofre sitt liv, sa han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» [Matt. 27:46.] Han har gjennomgått alt dette, og når han ser dere gjennomgå disse prøvelsene og lidelsene, vet han hva han skal føle overfor dere – hvordan han skal ha medfølelse med dere.¹²

Det var nødvendig at Frelseren «skulle prøves i alt i likhet med oss» da han var på jorden, og «ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet» [se Hebr. 4:15] for å forstå svakhetene og styrken, fullkommenhetene og ufullkommenhetene i den stakkars falne menneskenaturen. Og da han hadde fullført det han kom til verden for å gjøre, etter å ha kjempet mot menneskets hykleri, fordervelse, svakhet og dårskap og møtt fristelse og prøvelse i alle dens former, og overvunnet det, er han blitt «en trofast yppersteprest» [se Hebr. 2:17] som går i forbønn for oss i Faderens evige rike. Han vet hvordan han skal vurdere og verdsette den menneskelige natur, for han ble plassert i samme stilling som oss og vet hvordan han skal utholde våre svakheter og skrøpeligheter, og han kan fullt ut fatte dybden, kraften og styrken i de lidelsene og prøvelsene som mennesker må takle i denne verden, og derfor vil han forståelsesfullt og i kraft av sin erfaring bære over med dem som en far og en eldre bror.¹³

Vi blir velsignet hvis vi utholder våre prøvelser med tålmodighet og lydighet

I alle disse begivenheter som nå finner sted, gjenkjenner og anerkjenner vi Guds hånd. Det er en vis hensikt i det hele, som han en gang vil forklare for oss til fulle. En ting er klar. De hellige blir prøvet på en måte som aldri har forekommet blant oss før. De trofaste fryder seg og er urokkelige. De troløse frykter og skjelver. De som har olje på sine lamper og har holdt dem i stand og holdt flammen ved like, har nå en lykt for sin fot, og de snubler ikke og faller. De som har hverken lampe eller olje, opplever forvirring og tvil. De vet ikke hva de skal gjøre. Er ikke det oppfyllelsen av Guds ord og hans tjeneres læresetninger? Har ikke de siste-dagers-hellige blitt lært hele dagen lang at hvis de vil holde seg trofaste og holde ut til enden, så må de etterleve sin religion ved å holde alle Guds bud? Har de ikke blitt kontinuerlig advart mot den skjebne som venter dem hvis de begår synd? Kan ekteskapsbrytere, horkarer, løgnere, tyver, drukkenbolter, sabbatsbrytere, gudsbespottere eller syndere av noe slag holde ut de prøvelsene som hellige må gjennomgå, og vente å bli stående?…

Hvis alle som kaller seg siste-dagers-hellige, var sanne og trofaste mot sin Gud, mot hans hellige pakter og lover, og levde som hellige skulle, ville forfølgelsen ikke forstyrre oss i det hele tatt. Men det er smertelig for oss å vite at de ikke befinner seg i denne tilstanden… Han har også sagt at hvis hans folk vil adlyde hans lover og holde hans bud, ikke bare i navnet, men i gavnet, så vil han være deres skjold og beskytter og sterke tårn, og intet menneske vil være i stand til å skade dem, for han vil være deres forsvar. Disse prøver på vår tro og urokkelighet som vi nå opplever, vil bli brukt til vårt gode og vår fremtidige fremgang. I dagene som kommer, vil vi kunne se tilbake og oppfatte med klarhet hvor synlig Guds forsyn er i alt som vi nå er vitne til. La oss gjøre alt i vår makt for å leve slik for Herren at om vi blir forfulgt, så er det ikke på grunn av noe vi har gjort galt, men på grunn av rettskaffenhet.¹⁴

Ser dere ikke nødvendigheten av disse prøvelsene og lidelsene og opplevelsene vi må gjennomgå? Det er Herren som setter oss i en stilling som best egner seg til å fremme hans folks beste interesse. Min mening er at i motsetning til at dette som nå omringer oss, skulle være til skade for oss og Guds rike, så vil det snarere gi det et større løft enn det noensinne har fått, og alt er rett og alt vil bli rett hvis vi holder Guds bud. Hvilket standpunkt burde vi så innta, hver mann, hver kvinne og hvert barn? Gjør din plikt overfor Gud, hedre ham, og alt er rett. Og når det gjelder ting som ennå ikke har funnet sted, så må vi legge dem i Guds hender og føle at uansett hva som skjer, så er det rett, og at Gud vil kontrollere alle ting til vårt beste og til hans kirkes og hans rikes beste på jorden…

Hvis vi må gjennomgå prøvelser, ja vel. Etter hvert som vi klarer å se visdommen i ting som nå er uklare for oss, vil vi se at Gud, selv om han har virket på en underfull måte for å oppnå sine hensikter på jorden og sine hensikter når det gjelder oss individuelt og som familier, så styres alle ting ut fra den visdom som kommer fra Gud, og alt er rett og ment å fremme hver persons evige velferd for Gud.¹⁵

Vi sier til alle siste-dagers-hellige at disse prøvelsene vi nå gjennomgår, vil prøve de hellige og dem som bare er hellige i navnet. De som har været omhyggelige med å fylle olje på lampen, har nå det nødvendige lyset for å bli ledet, og de som har levd på lånt lys, eller på lys skaffet av andre, kan komme til å oppleve forvirring og være usikre på hvilken vei de skal følge. De hellige skulle være forberedt på alle disse omstendighetene. De har blitt trofast advart og undervist om ikke å være avhengige av mennesker eller av deres styrke for å være i stand til å stå på prøvelsens dag. De har blitt befalt: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.» [1. Joh. 2:15.] De har lært at ingen kan tjene to herrer, at vi ikke kan tjene Gud og mammon [se Lukas 16:13]. De som har fulgt disse læresetningene og flittig har holdt Herrens andre bud, vil oppdage at de har den nødvendige styrke og tro til å utholde enhver prøvelse.¹⁶

Jeg gleder meg over lidelser, for de er nødvendige for å ydmyke og prøve oss, slik at vi kan forstå oss selv, bli kjent med våre svakheter og skrøpeligheter, og jeg gleder meg når jeg seirer over dem, for Gud svarer mine bønner. Derfor ønsker jeg å fryde meg hele dagen lang.¹⁷

Forslag til Studium og Drøftelse

Hva er noen av hensiktene med prøvelser? Hvorfor skjermes ikke de rettferdige fra motgang?
Hvordan ville ditt liv bli annerledes hvis du ikke hadde prøvelser eller vanskeligheter? Hva har du lært om deg selv og om Gud fra de lidelsene du har gjennomgått?
Reflekter over dine nåværende prøvelser. Hvordan kan din holdning til prøvelser forandre måten du holder ut eller overvinner dem på? Hvordan kan du endre måten du møter dine prøvelser på, til det bedre?
Hvorfor forstår Frelseren vår lidelse fullt ut? (Se også Alma 7:11–12, L&p 19:16–19, 122:8.) Hvordan kan kunnskap om Frelserens lidelse hjelpe oss å være trofaste i våre prøvelser?
Hva kan vi gjøre for å benytte oss mer av den trøst og styrke som Jesus tilbyr? (Se også Hebr. 4:16, 1. Peter 5:6–11.) Hvordan har du blitt styrket av Frelserens trøst i vanskelige tider?
Hvorfor er det iblant vanskelig å være tålmodig og lydig når man opplever motgang? Hvordan kan vi etter hvert se motgang fra Herrens evige perspektiv?
Hva har andre gjort for å hjelpe deg gjennom dine prøvelser? Hvordan kan du hjelpe andre i deres prøvelser? Hva har du lært av president Taylors læresetninger som du kan dele med noen som opplever motgang?

Aktuelle skriftsteder:Salme 34:19, 2. Kor. 4:8–18, 1. Peter 4:12–13, Alma 36:3, Ether 12:6, L&p 121:7–8