Selvhjulpenhet defineres som “evnen, viljen og innsatsen vi gjør for å sørge for livets åndelige og timelige nødvendigheter for oss selv og vår familie. Etterhvert som medlemmer blir mer selvhjulpne, vil de også være bedre i stand til å tjene og dra omsorg for andre” (Håndbok 2, 6.1.1). Tre viktige læresetninger kan hjelpe oss å forstå hvordan man praktiserer selvhjulpenhet:
For det første: Selvhjulpenhet er et vesentlig bud i frelsesplanen. President Spencer W. Kimball har sagt: “Herren har befalt Kirken og dens medlemmer å være selvhjulpne og uavhengige. (Se L&p 78:13-14.) Ansvaret for den enkeltes sosiale, følelsesmessige, åndelige, fysiske og økonomiske velbefinnende ligger først og fremst hos vedkommende selv, dernest hos vedkommendes familie og for det tredje hos Kirken hvis vedkommende er et trofast medlem.” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball [2006], 119).
For det annet: Gud kan og vil åpne en utvei for sine rettferdige barn slik at de kan bli selvhjulpne. “Og det er min hensikt å sørge for mine hellige, for alle ting er mine” (L&p 104:15).
For det tredje: Alle ting, også timelige bekymringer, er åndelige anliggender for Gud (se L&p 29:34). Etterhvert som vi går inn for å etterleve evangeliet mer fullstendig, kan vi bli mer selvhjulpne både timelig og åndelig. President Dieter F. Uchtdorf underviste: “De to store bud – å elske Gud og vår neste – er en sammenføyning av det timelige og det åndelige… Som to sider av en mynt, er det timelige og det åndelige uadskillelig.” (Dieter F. Uchtdorf, “Hjelp på Herrens måte”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 53).
Noen av evangeliets prinsipper som kan bidra til at vi bli mer selvhjulpne, omfatter å styrke troen på vår himmelske Fader og Jesus Kristus, at vi er mer lydige, omvender oss fra feiltrinn, bruker vår handlefrihet rettskaffent, og tjener andre. For mer informasjon, se i heftet Min grunnvoll.
Bilde
President Thomas S. Monson
“Selvhjulpenhet blir et produkt av vårt arbeid og underbygger alt annet i velferdsarbeidet… ‘La oss arbeide for det vi trenger. La oss være selvhjulpne og uavhengige. Frelse kan ikke oppnås ved å følge noe annet prinsipp.’”
Thomas S. Monson (sitat fra Marion G. Romney), “Retningsgivende prinsipper for personlig velferd og velferd i familien”, Lys over Norge, feb. 1987, 3
Selvhjulpenhetsinitiativet ledes ved prestedømsledere
Sions staver er tilfluktssteder som beskytter alle som kommer inn i dem. Hensikten med en stav er at den skal være “et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den… skal utøses over hele jorden” (L&p 115:6). Staver er samlingssteder hvor Kirkens medlemmer kan tjene og styrke hverandre, bli forenet, motta prestedømmets ordinanser og opplæring i evangeliet (Håndbok 1, innledning).
Herren sa til prestedømsledere: “[Nøklene] har jeg gitt dere… til å arbeide i kirkens tjeneste og fullkommengjøre mine hellige” (L&p 124:143). President Dieter F. Uchtdorf underviste: “Selvhjulpenhet på Herrens måte involverer flere sider av et balansert liv, bl.a. utdannelse, helse, arbeid, familiens økonomi og åndelig styrke… Dette innebærer at dere i stor grad må finne ut av det selv. Enhver familie, enhver forsamling, ethvert område i verden er forskjellig.” (“Hjelp på Herrens måte”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 55).
Selvhjulpenhetsinitiativet er et redskap som stavspresidenter og biskoper kan benytte som bistand i deres guddommelig forordnede ansvar for å dra omsorg for de fattige og trengende.
Bilde
President Harold B. Lee
“Det er ikke nødvendig med noen ny organisasjon til å ta seg av dette folkets behov. Alt som trenges, er å sette Guds prestedømme i arbeide.”
Harold B. Lee, “Formaninger til Guds prestedømme,” Lys over Norge, sep. 1973, 375
Stavens selvhjulpenhetskomité
For å forstå og avhjelpe behov knyttet til selvhjulpenhet i staven, kan stavspresidentskapet opprette en stavens selvhjulpenhetskomité som en del av stavsrådet. Stavens selvhjulpenhetskomité ledes av et medlem av stavspresidentskapet og møtes regelmessig for å gjennomgå og planlegge behov knyttet til selvhjulpenhet i staven. Stavens selvhjulpenhetskomité oppfordres til å samarbeide med biskopens velferdsråd for å vurdere og håndtere disse behovene.
I komiteen deltar et medlem av stavens høyråd, et medlem av Hjelpeforeningens presidentskap i staven, formannen for biskopenes velferdsråd og stavens spesialister på selvhjulpenhet. Øvrige komitémedlemmer kan for eksempel omfatte medlemmer av Unge menns og Unge kvinners presidentskap på stavsplan, andre spesialister på stavsplan samt misjonærer.
Selvhjulpenhetskomiteens rolle
Ved gjennomgang av, og planlegging etter enkeltpersoner og familiers behov i staven, vurderer komiteen følgende:
Undervise biskoper og menighetsråd i læren om selvhjulpenhet og gi dem støtte i deres plikter.
Sette opp en enkel plan for å bistå biskoper og dekke behov i staven knyttet til selvhjulpenhet. Se under “Spørsmål som komiteer bør tenke igjennom” i slutten av denne lederveiledningen.
Tilby jevnlige selvhjulpenhets-andakter og opprette selvhjulpenhetsgrupper.
Gi fortløpende opplæring til tilretteleggere etter behov.
Besøke møter i selvhjulpenhetsgrupper fra tid til annen, og dele tilbakemeldinger om medlemmers fremgang med biskoper og menighetsråd.
Samle inn og formidle tilgjengelige lokale ressurser i lokalsamfunnet og fra Kirken. Ressurser kan omfatte navn på personer som kan hjelpe, offentlige opplegg, ledige stillinger, etc. Den lokale lederen i selvhjulpenhetstjenesten kan også gi veiledning i hvordan man samler inn og deler lokalt tilgjengelige ressurser.
Bilde
selvhjulpenhetskomiteens rolle
Bilde
President Joseph F. Smith
“De siste-dagers-hellige har alltid hatt en meget viktig læresetning som går ut på at en religion som ikke har evne til å frelse mennesker timelig og gjøre dem fremgangsrike og lykkelige her, kan ikke forventes å frelse dem åndelig, og opphøye dem i det neste liv.”
President Joseph F. Smith, Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph F. Smith (2011), 164
Stavens spesialist innen selvhjulpenhet
En søster, bror, eller et par kan virke som stavens (eller distriktets) spesialist innen selvhjulpenhet. En spesialist fører tilsyn med selvhjulpenhetsvirksomheten og -aktivitetene i staven, i nært samarbeid med komitémedlemmene. Stavsspesialistene er ressurspersoner for biskoper og andre ledere i menighetene (Håndbok 2, 6.3.3) og kan hjelpe medlemmer med behov som utdanning og opplæring, familieøkonomi og Det vedvarende utdannelsesfond der det finnes (Håndbok 2, 6.2.5). En biskop kan også kalle menighetens (eller grenens) selvhjulpenhetsspesialister etter behov.
Spesialistens ansvarsoppgaver kan omfatte følgende:
Lære opp og bistå biskoper og menighetsråd, på forespørsel.
Samarbeide med stavens selvhjulpenhetskomité for å koordinere andakter og etablere grupper.
Gi opplæring til dem som tilrettelegger selvhjulpenhetsgrupper, ved bruk av heftet Tilrettelegging for selvhjulpenhetsgrupper (som kan skaffes via Internett på srs.lds.org/facilitator).
Fra tid til annen følge med på, og gi støtte til selvhjulpenhetsgrupper.
Dele ressurser som er tilgjengelig lokalt og fra Kirken med medlemmene.
“Det er Guds vilje at vi er frie menn og kvinner i stand til å nå våre fulle muligheter både timelig og åndelig, at vi er fri for de ydmykende begrensningene av fattigdom og syndens trelldom, at vi nyter selvrespekt og uavhengighet, at vi er forberedt i alle ting til å være sammen med ham i hans celestiale rike.
Hvordan medlemmene lærer og handler for å bli mer selvhjulpne
Det begynner med at biskopsråd og menighetsråd ved bønnens hjelp vurderer dem som har utfordringer og som kan dra nytte av større selvhjulpenhet. Ideelt sett gis en personlig innbydelse til å delta på en andakt (hvis det holdes) eller i en selvhjulpenhetsgruppe. Vurdér også å invitere noen som kan være til styrke for andre med sin tid og sine talenter til å delta (se L&p 82:18-19).
Medlemmer møtes i selvhjulpenhetsgrupper
Frelseren underviste at “hvor to eller tre er forsamlet i mitt navn angående en sak, se, der vil jeg være midt iblant dem” (L&p 6:32). Selvhjulpenhetsgrupper er små, handlingsrettede råd. De møter sammen for å bygge opp hver enkelt deltagers ferdigheter og tro. Personlig åpenbaring under gruppemøtene kan komme fra mange forskjellige kilder. Foruten lærebøkene har hver eneste deltager kunnskap, erfaringer og gaver som kan hjelpe andre til å lære og vokse.
En gruppe består som oftest av åtte til tolv personer og møter sammen i cirka to timer ukentlig i inntil tolv uker.
Hvordan gruppene fungerer
Både læresetninger og ferdigheter i livet undervises
På hvert gruppemøte bruker deltagerne tid på å gjennomgå doktrinære selvhjulpenhetsprinsipper, herunder ordinansers betydning. De lærer seg også praktiske ferdigheter som for eksempel økonomistyring, søke etter en bedre jobb, forbedre sin utdannelse, eller starte og utvikle et foretak.
I gruppene forplikter man seg og avlegger rapport om fremgangen
Hvert gruppemøte begynner med at deltagerne avlegger rapport for gruppen om sine forpliktelser fra foregående uke. Deltagerne rådfører seg så med hverandre for å kartlegge og overvinne hindringer.
Selvhjulpenhetsgrupper behandler det president Gordon B. Hinckley sa at enhver konvertitt trenger: “en venn, en ansvarsoppgave og næring i form av ‘Guds gode ord’ (Moroni 6:4)” (“Konvertitter og unge menn”, Lys over Norge, juli 1997, 47; se også Moroni 6:3-9).
Deltagerne deler det de har lært med sin familie
Mye av innlæringen finner sted utenom gruppemøtene når deltagerne holder sine forpliktelser ved å anvende nye ferdigheter. Deltagerne oppfordres til å dele det de lærer med familien.
Deltagerne styrker hverandre som “handlingspartnere”
Deltagerne bes hver uke om å gi støtte til og styrke et nytt medlem i gruppen. Disse “handlingspartnerne” hjelper hverandre med å holde forpliktelsene gjennom regelmessig kontakt og oppmuntring.
Bilde
President M. Russell Ballard
“Det finnes ikke noe problem i familien, menigheten eller staven som ikke kan løses hvis vi ser etter løsninger på Herrens måte ved å rådføre oss – virkelig rådføre oss – med hverandre.”
M. Russell Ballard, Counseling with Our Councils, rev. utg. (2012), 4
Tilretteleggere leder ukentlige gruppemøter
Selvhjulpenhetsgrupper ledes ikke av en lærer, men av en tilrettelegger. Tilretteleggere underviser ikke, men følger heller kursmateriellet og ber gruppens medlemmer om å delta. Tilretteleggere skaper en atmosfære der Den hellige ånd vil vise deltagerne “alt [de] skal gjøre” (2 Nephi 32:5; se også 2 Nephi 32:3).
Vedvarende fremdrift
Ved behov kan stavens spesialister, frivillige eller omsorgsbrødre og omsorgssøstre få i oppgave å følge opp eller ha fadderfunksjon overfor en deltager, over telefon eller ved å møtes. Stavens selvhjulpenhetskomité kan også med jevne mellomrom beslutte å holde en sammenkomst for dem som har gjennomført selvhjulpenhetskurset slik at vennskap kan fortsette, man kan dele erfaringer og gjennomgå prinsipper i Min grunnvoll.
Hvem skulle delta i gruppene?
Medlemmer i følgende omstendigheter kan dra nytte av det: mottagere av fasteoffer, arbeidsledige og deltidsarbeidende, nylig hjemvendte misjonærer, nye konvertitter, mindre aktive medlemmer og enslige foreldre.