Kirkens historie
Flergifte og familier i Utahs tidlige historie


“Flergifte og familier i Utahs tidlige historie”, Artikler om emner i evangeliet (2016)

“Flergifte og familier i Utahs tidlige historie”, Artikler om emner i evangeliet

Flergifte og familier i Utahs tidlige historie

Bibelen og Mormons bok lærer oss at ekteskap mellom én mann og én kvinne er Guds norm, unntatt i bestemte perioder når han har erklært noe annet.1

I overensstemmelse med en åpenbaring til Joseph Smith ble praktisering av flergifte – ekteskap mellom én mann og to eller flere kvinner – innstiftet blant medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tidlig på 1840-tallet. Deretter, i mer enn et halvt århundre, ble flergifte praktisert av noen siste dagers hellige. Bare Kirkens president hadde nøklene til å godkjenne nye polygame vielser.2 I 1890 inspirerte Herren Kirkens president Wilford Woodruff til å utstede en uttalelse som førte til at praktisering av flergifte i Kirken ble avviklet. I denne uttalelsen, kjent som manifestet, erklærte president Woodruff sin intensjon om å overholde amerikanske lover som forbød flergifte, og å bruke sin innflytelse til å overbevise Kirkens medlemmer om å gjøre det samme.3

Etter manifestet ble monogami forfektet i Kirken både fra talerstolen og gjennom pressen. Unntaksvis ble noen nye polygame vielser utført mellom 1890 og 1904, spesielt i Mexico og Canada, utenfor amerikanske lovers myndighetsområde. Et lite antall polygame vielser ble utført i USA i løpet av disse årene.4 I 1904 ble nye polygame vielser strengt forbudt i Kirken.5 I dag kan ingen som praktiserer flergifte, bli eller fortsette å være medlem av Kirken.

Denne artikkelen handler først og fremst om flergifte slik det ble praktisert av siste dagers hellige mellom 1847 og 1890, etter deres utvandring til Vest-USA og før manifestet.

Siste dagers hellige forstår ikke alle Guds hensikter med at han gjennom sine profeter innstiftet praktiseringen av flergifte på 1800-tallet. Mormons bok nevner én grunn til at Gud befalte det – å øke antall barn som blir født i evangeliets pakt for å “oppreise [Herren] avkom” (Jakobs bok 2:30). Flergifte resulterte i at et stort antall barn ble født i trofaste siste dagers hellige hjem.6 Det formet også 1800-tallets mormonsamfunn på andre måter. Ekteskap ble tilgjengelig for praktisk talt alle som ønsket det. De økonomiske ulikhetene ble redusert når økonomisk vanskeligstilte kvinner giftet seg inn i mer økonomisk stabile husstander,7 og giftermål over etniske skillelinjer økte, noe som bidro til å forene en mangfoldig innvandrerbefolkning.8 Flergifte bidro også til å skape og styrke en følelse av samhold og gruppetilhørighet blant siste dagers hellige. Kirkens medlemmer begynte å se på seg selv som et “folk til eiendom”,9 som ved pakt var bundet til å gjennomføre Guds befalinger til tross for ytre motstand, og var villig til å tåle utstøtelse for sine prinsipper.10

For disse tidlige siste dagers hellige var flergifte et religiøst prinsipp som krevde personlig oppofrelse. Beretninger etter menn og kvinner som praktiserte flergifte, vitner om utfordringene og vanskelighetene de opplevde, for eksempel økonomiske vanskeligheter, mellommenneskelige konflikter og noen hustruers lengsel etter støttende fellesskap med sin mann.11 Men beretningene forteller også om den kjærlighet og glede mange opplevde i familien. De trodde det var en befaling fra Gud den gangen, og at lydighet ville gi store velsignelser til dem og deres etterkommere, både på jorden og i livet heretter. Selv om det var mye kjærlighet, ømhet og hengivenhet i mange polygame ekteskap, var praksisen generelt mer basert på religiøs tro enn på romantisk kjærlighet.12 Kirkens ledere underviste at de som deltok i flergifte, skulle søke å utvikle en storsinnet uselviskhet og Kristi rene kjærlighet overfor alle involverte.

I årene da flergifte ble undervist offentlig, var alle siste dagers hellige forventet å akseptere prinsippet som en åpenbaring fra Gud.13 Det var imidlertid ikke alle som var forventet å etterleve det. Faktisk kunne ikke dette ekteskapssystemet ha vært allmenngyldig på grunn av tallforholdet mellom menn og kvinner.14 Kirkens ledere betraktet flergifte som en befaling til Kirken generelt, samtidig som de erkjente at personer som ikke fulgte denne praksisen, likevel kunne være anerkjent av Gud.15 Kvinner kunne fritt velge sin ektefelle, om de ville inngå i en polygam eller en monogam forening, eller om de ville gifte seg i det hele tatt.16 Noen menn inngikk flergifte fordi de ble bedt om å gjøre det av Kirkens ledere, mens andre innledet prosessen selv. Alle trengte godkjennelse fra Kirkens ledere før de kunne inngå flergifte.17

Tidens gang formet opplevelsen av livet i et polygamt ekteskap. Nesten alle som praktiserte det de første årene, måtte overvinne sine egne fordommer mot flergifte og tilpasse seg livet i polygame familier. Oppgaven med å rydde et goldt landskap på midten av 1800-tallet forsterket utfordringene for familier som lærte å praktisere prinsippet flergifte. Hvor familien bodde – om det var i Salt Lake City, med dens mange sosiale og kulturelle muligheter, eller det landlige innlandet, hvor slike muligheter var færre – utgjorde en forskjell i hvordan flergifte ble opplevd. Det er derfor vanskelig å foreta riktige generaliseringer om flergifte.

Man kan likevel se noen mønstre, og de imøtegår noen myter. Selv om enkelte ledere hadde store polygame familier, hadde to tredjedeler av polygame menn, bare to hustruer samtidig.18 Kirkens ledere var klar over at flergifte kunne være spesielt vanskelig for kvinner. Skilsmisse var derfor tilgjengelig for kvinner som var ulykkelige i sitt ekteskap. Gjengifte var også lett tilgjengelig.19 Kvinner giftet seg i relativt ung alder de første ti årene av Utah-bosetningen (16‒17 år eller, en sjelden gang, yngre), noe som var vanlig for kvinner i nybyggerområder på den tiden.20 I likhet med andre steder, giftet kvinner seg i eldre alder etterhvert som samfunnet modnet. Nesten alle kvinner giftet seg, og det samme gjorde en stor andel menn. Faktisk ser det ut til at en større andel menn i Utah giftet seg enn andre steder i USA på den tiden. Sannsynligvis halvparten av dem som bodde i territoriet Utah i 1857, opplevde livet i en polygam familie som ektemann, hustru eller barn.21 I 1870 levde 25 til 30 prosent av befolkningen i polygame husstander, og det ser ut til at prosentandelen fortsatte å synke de neste 20 årene.22

Opplevelsen av flergifte på slutten av 1800-tallet var vesentlig forskjellig fra tidligere årtier. I 1862 begynte amerikanske myndigheter å vedta lover mot praktisering av flergifte. Utenforstående motstandere organiserte et fremstøt mot praksisen, og sa at de håpet å beskytte Kirkens kvinner og den amerikanske sivilisasjon. På sin side var det mange siste dagers hellige kvinner som offentlig forsvarte praktisering av flergifte, og hevdet at de var frivillige deltagere.23

Etter at USAs høyesterett fastslo at anti-polygami-lovene var konstitusjonelle i 1879, begynte føderale tjenestemenn å straffeforfølge polygame ektemenn og hustruer i 1880-årene.24 Da siste dagers hellige mente at disse lovene var urettferdige, gjennomførte de sivil ulydighet ved å fortsette å praktisere flergifte og ved å forsøke å unngå arrestasjon. Når de ble dømt, betalte de bøter og sonet sin fengselsstraff. For å hjelpe sin mann å unngå rettsforfølgelse, trådte polygame hustruer ofte inn i andre husstander eller gikk i skjul under falskt navn, spesielt når de var gravide eller etter en fødsel.25

I 1890, da president Woodruffs manifest opphevet befalingen om å praktisere flergifte, hadde mormonsamfunnet utviklet en sterk og lojal kjerne av medlemmer, som for det meste besto av innvandrere fra Europa og det østlige USA. Den demografiske sammensetningen av Kirkens medlemmer i verden hadde imidlertid begynt å forandre seg. Fra og med 1890-tallet ble konvertitter utenfor USA bedt om å bygge opp Kirken i sine hjemland istedenfor å flytte til Utah. I de påfølgende tiårene migrerte de siste dagers hellige bort fra Great Basin-området for å søke nye muligheter. Flergifte hadde aldri blitt oppfordret utenfor konsentrerte befolkninger av siste dagers hellige. Særlig i disse nyopprettede forsamlingene utenfor Utah ble monogame familier sentrale for religiøs tilbedelse og lærdom. Etterhvert som Kirken vokste og spredte seg utover det vestlige USA, var den monogame kjernefamilien godt egnet for en stadig mer mobil og spredt medlemsmasse.

For mange som praktiserte det, var flergifte et betydelig offer. Til tross for vanskelighetene noen opplevde, fortsatte trofastheten blant dem som praktiserte flergifte å gavne Kirken på utallige måter. Gjennom slektslinjene til disse hellige på 1800-tallet har det kommet mange siste dagers hellige som har vært trofaste mot sine evangeliepakter som rettskafne mødre og fedre, lojale Jesu Kristi disipler, trofaste medlemmer av, ledere i og misjonærer for Kirken. Selv om medlemmer Kirken i dag forbys å praktisere flergifte, hedrer og respekterer vår tids siste dagers hellige disse pionerene som ga så mye for sin tro, sin familie og sitt lokalsamfunn.

  1. Jakobs bok 2:27, 30. Tilfeller av flergifte i Bibelen finnes i 1 Mosebok 16:3; 25:1; 29:21‒30; 30:3‒4, 9. Se også L&p 132:34‒35.

  2. L&p 132:7. Kirkens president beskikket fra tid til annen andre til å utføre polygame vielser.

  3. Se Offisiell erklæring 1.

  4. Kathryn M. Daynes, More Wives than One: Transformation of the Mormon Marriage System, 1840–1910 (Urbana: University of Illinois Press, 2001), 208–9; Thomas G. Alexander, Mormonism in Transition: A History of the Latter-day Saints, 1890–1930 (Urbana: University of Illinois Press, 1986), 60–73; Encyclopedia of Mormonism, 5 bind (1992), “Manifesto of 1890”, 2:852–53.

  5. “Official Statement”, 6. april 1904, i James R. Clark, red., Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind (1965–1975), 4:84–85.

  6. Studier har vist at monogame kvinner fødte flere barn per hustru enn polygame hustruer, med unntak av den første. Fruktbarheten på samfunnsnivå ble imidlertid forbedret fordi nesten alle kvinner giftet seg, og fordi det var rikelig med muligheter til gjengifte blant tidligere gifte kvinner i fertil alder. L. L. Bean og G. P. Mineau, “The Polygyny–Fertility Hypothesis: A Re-evaluation”, Population Studies 40 (1986): 67–81; Miriam Koktvedgaard Zeitzen, Polygamy: A Cross Cultural Analysis (Oxford og New York: Berg, 2008), 62–63.

  7. Daynes, Transformation of the Mormon Marriage System, 130–33.

  8. Kathryn M. Daynes, “Forging Mormon Society: Polygamy and Assimilation”, (Presentasjon på Western Historical Association, Fort Worth i Texas, 10. okt. 2003).

  9. 1 Peter 2:9.

  10. Se Jakobs bok 1:8; og Apostlenes gjerninger 5:41. Studier av mormonenes omdømme i USA på 1800-tallet har avdekket at mormonene var mest forbundet med flergifte. Jan Shipps, Sojourner in the Promised Land: Forty Years among the Mormons (Urbana: University of Illinois Press, 2000), 51–97.

  11. For å granske noen av disse vanskelighetene kan du se Jessie L. Embry, Mormon Polygamous Families: Life in the Principle (Salt Lake City: Greg Kofford Books, 2008).

  12. Et eksempel på følelsene som fantes mellom mann og hustru finnes i Terryl L. Givens og Matthew J. Grow, Parley P. Pratt: The Apostle Paul of Mormonism (New York: Oxford University Press, 2011), 305, 329–30.

  13. Flergifte ble først presentert for en liten gruppe medlemmer av Kirken som vokste etterhvert. Kirkens ledere bekjentgjorde praksisen offentlig i 1852.

  14. Nylige beregninger ved bruk av en vekstrate på tre prosent og en gjennomsnittlig aldersforskjell mellom ektemenn og hustruer ved første ekteskap (rimelige anslag for medlemmer av Kirken på 1800-tallet) viser at den øvre grensen for bærekraftig polygami i et stabilt samfunn er 16 prosent av ektemennene og 28 prosent av hustruene. Davis Bitton og Val Lambson, “Demographic Limits of Nineteenth-Century Mormon Polygyny” BYU Studies Quarterly 51, nr. 4 (2012): 11–15.

  15. Se for eksempel George Q. Cannons kommentarer i Journal of Discourses, 22:124–25, 23:278.

  16. Se for eksempel Emmeline B. Wells, Ellen B. Ferguson, Emily S. Richards og Joseph M. West, i brev til the Honorable Committee of the Senate on Education and Labor, 12. mai 1886, sitert i Daynes, Transformation of the Mormon Marriage System, 61. De vitnet og sa: “Ingen mormonkvinne, gammel eller ung, blir tvunget til å gifte seg i det hele tatt, for ikke å snakke om å inngå polygami.” I tillegg sa Brigham Young: “Når deres døtre har vokst opp og ønsker å gifte seg, la dem selv få velge ektemann … Ta den eller den mannen hvis dere ønsker dem, jentene mine … Dere skal ha deres handlefrihet i denne sak, akkurat slik jeg ønsker min.” Preken av Brigham Young, 16. april 1854, Brigham Young Office Files, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City.

  17. Se for eksempel Lowell C. Bennion, “Mapping the Extent of Plural Marriage in St. George, 1861–1880”, BYU Studies Quarterly 51, nr. 4 (2012): 34–49; og Embry, Mormon Polygamous Families, 75–81.

  18. Disse tallene er basert på to forskjellige studier som bruker forskjellige kilder. Stanley S. Ivins, “Notes on Mormon Polygamy”, Western Humanities Review 10, nr. 3 (sommeren 1956): 233; og Daynes, Transformation of the Mormon Marriage System, 130. Brigham Youngs store familie var absolutt atypisk. Se Dean C. Jessee, “‘A Man of God and a Good Kind Father’: Brigham Young at Home”, BYU Studies 40, nr. 2 (2001): 23–53.

  19. Brigham Young til William H. Dame, 8. aug. 1867, Brigham Young Letterbook, bind 10, s. 340, Brigham Young Office Files, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; Daynes, Transformation of the Mormon Marriage System, 141–70. Generelt kunne kvinner i territoriet Utah få skilsmisse lettere enn i de fleste andre steder i USA på den tiden. En av Brigham Youngs sekretærer forklarte: “Som regel avslår aldri presidenten [Brigham Young] en [skilsmisse]søknad fra en hustru, og ALDRI når hun INSISTERER på det.” Sitert i Embry, Mormon Polygamous Families, 253.

  20. Daynes, Transformation of the Mormon Marriage System, 107; Cynthia Culver Prescott, “‘Why Didn’t She Marry Him’: Love, Power and Marital Choice on the Far Western Frontier”, Western Historical Quarterly 38, nr. 1 (våren 2007): 25–45; Paul Bourke og Donald DeBats, Washington County, [Oregon,] Politics and Community in Antebellum America (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1995), 121.

  21. Lowell C. Bennion og andre, Polygamy in Lorenzo Snow’s Brigham City: An Architectural Tour (Salt Lake City: Western Regional Architecture Program, University of Utah, 2005), 26; Marie Cornwall, Camela Courtright og Laga Van Beek, “How Common the Principle? Women as Plural Wives in 1860”, Dialogue: A Journal of Mormon Thought 26 (sommeren 1993): 149; Daynes, More Wives Than One, 101.

  22. Lowell C. Bennion, “Plural Marriage, 1841–1904”, i Brandon S. Plewe, red., Mapping Mormonism: An Atlas of Latter-day Saint History (Provo i Utah: Brigham Young University Press, 2013), 122–25; Lowell C. Bennion, “The Incidence of Mormon Polygamy in 1880: ‘Dixie’ versus Davis Stake”, Journal of Mormon History 11 (1984): 17, 31.

  23. Massemøte for kvinnene i Salt Lake City for å protestere mot Culloms lovforslag, 14. januar 1870 (Salt Lake City: 1870); Lola Van Wagenen, “In Their Own Behalf: The Politicization of Mormon Women and the 1870 Franchise”, i Carol Cornwall Madsen, red., Battle for the Ballot: Essays on Woman Suffrage in Utah, 1870–1896 (Logan i Utah: Utah State University Press, 1997), 60–73.

  24. Sarah Barringer Gordon, The Mormon Question: Polygamy and Constitutional Conflict in Nineteenth-Century America (Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2002).

  25. Ronald W. Walker, “A Mormon ‘Widow’ in Colorado: The Exile of Emily Wells Grant”, i Qualities That Count: Heber J. Grant as Businessman, Missionary, and Apostle (Provo i Utah: Brigham Young University Press, 2004), 175–93; Kimberly Jensen James, “‘Between Two Fires’: Women on the ‘Underground’ of Mormon Polygamy”, Journal of Mormon History 8 (1981): 49–61.