Flergifte i Kirtland og Nauvoo
forrige neste


“Flergifte i Kirtland og Nauvoo”, Artikler om emner i evangeliet (2016)

“Flergifte i Kirtland og Nauvoo”, Artikler om emner i evangeliet

Flergifte i Kirtland og Nauvoo

Siste dagers hellige tror at monogami ‒ ekteskap mellom én mann og én kvinne ‒ er Herrens gjeldende ekteskapslov.1 På Bibelens tid befalte Herren noen blant sitt folk å praktisere flergifte – ekteskap mellom én mann og mer enn én kvinne.2 Noen tidlige medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige mottok også og adlød denne befalingen som ble gitt gjennom Guds profeter.

Etter å ha mottatt en åpenbaring som befalte ham å praktisere flergifte, giftet Joseph Smith seg med flere hustruer og presenterte praksisen for nære omgangsfeller. Dette prinsippet var et av de mest krevende aspektene ved gjenopprettelsen – for Joseph personlig og for andre medlemmer av Kirken. Flergifte satte tro på prøve og utløste strid og motstand. Det var få siste dagers hellige som i utgangspunktet ønsket gjengivelsen av en bibelpraksis som var fullstendig fremmed for deres sunne fornuft. Mange vitnet imidlertid senere om sterke åndelige opplevelser som hjalp dem å overvinne sin nøling og ga dem mot til å godta denne praksisen.

Selv om Herren befalte innføringen – og senere avviklingen – av flergifte i de siste dager, ga han ikke nøyaktige instruksjoner om hvordan man skulle adlyde befalingen. Betydelige sosiale og kulturelle forandringer medfører ofte misforståelser og vanskeligheter. Kirkens ledere og medlemmer opplevde disse utfordringene da de adlød befalingen om å praktisere flergifte og igjen senere da de arbeidet med å avvikle det etter at Kirkens president Wilford Woodruff utstedte en inspirert uttalelse kjent som manifestet i 1890, som førte til at praksisen med flergifte i Kirken ble avsluttet. Gjennom det hele forsøkte Kirkens ledere og medlemmer å følge Guds vilje.

Mange detaljer om den tidlige praktiseringen av flergifte er ukjente. Flergifte ble gradvis innført blant de tidlige hellige, og deltagerne ble bedt om å holde sine handlinger konfidensielle. De omtalte ikke sine erfaringer offentlig eller skriftlig før etter at de siste dagers hellige hadde flyttet til Utah og Kirkens ledere hadde anerkjent denne praksisen offentlig. Den historiske opptegnelsen om flergifte er derfor tynn. Få opptegnelser fra denne tiden gir detaljer, og senere erindringer er ikke alltid pålitelige. En viss tvetydighet vil alltid ledsage vår kunnskap om dette. I likhet med deltagerne, ser vi “i et speil, i en gåte”, og blir bedt om å vandre i tro.3

Opprinnelsen til flergifte i Kirken

Åpenbaringen om flergifte ble ikke nedskrevet før i 1843, men de første versene antyder at en del av den kom av Joseph Smiths studium av Det gamle testamente i 1831. De som kjente Joseph godt, sa senere at han mottok åpenbaringen rundt den tiden.4 Åpenbaringen, som er nedtegnet i Lære og pakter 132, sier at Joseph ba om å få vite hvorfor Gud rettferdiggjorde at Abraham, Isak, Jakob, Moses, David og Salomo hadde mange hustruer. Herren svarte at han hadde befalt dem å innlede denne praksisen.5

Siste dagers hellige forsto at de levde i de siste dager, i det åpenbaringene kalte “evangelieutdelingen i tidenes fylde”.6 Prinsipper fra fordums tid – som profeter, prestedømme og templer – skulle gjenopprettes på jorden. Flergifte var ett av disse gamle prinsippene.

Polygami hadde vært tillatt i årtusener i mange kulturer og religioner, men med få unntak ble det avvist i vestlige kulturer.7 På Joseph Smiths tid var monogami den eneste lovlige formen for ekteskap i USA. Joseph visste at praktiseringen av flergifte ville vekke offentlig harme. Etter å ha mottatt befalingen, underviste han noen omgangsfeller om den, men han spredte ikke denne læren i særlig grad på 1830-tallet.8

Når Gud gir en vanskelig oppgave, sender han noen ganger flere sendebud for å oppmuntre sitt folk til å adlyde. I overensstemmelse med dette mønsteret fortalte Joseph omgangsfeller at en engel viste seg for ham tre ganger mellom 1834 og 1842, og befalte ham å innlede flergifte da han nølte med å gjøre det. Under det tredje og siste besøket kom engelen med et trukket sverd og truet Joseph med ødeleggelse om han ikke adlød befalingen fullt ut.9

Ufullstendige bevis tyder på at Joseph Smith fulgte engelens første befaling ved å gifte seg med en polygam hustru, Fanny Alger, i Kirtland i Ohio på midten av 1830-tallet. Flere siste dagers hellige som hadde bodd i Kirtland, fortalte flere tiår senere at Joseph Smith hadde giftet seg med Alger, som bodde og arbeidet i Smiths husstand, etter at han hadde fått hennes og hennes foreldres samtykke.10 Vi vet lite om dette ekteskapet, og vi vet ingenting om samtalene mellom Joseph og Emma med hensyn til Alger. Etter at ekteskapet med Alger endte i separasjon, synes Joseph å ha satt temaet flergifte til side til etter at Kirken flyttet til Nauvoo i Illinois.

Flergifte og evig ekteskap

Den samme åpenbaringen som underviste om flergifte, var en del av en større åpenbaring som ble gitt til Joseph Smith – om at ekteskapet kunne vare utover døden og at evig ekteskap var avgjørende for å arve den fylde som Gud ønsker for sine barn. Så tidlig som i 1840 underviste Joseph Smith privat apostelen Parley P. Pratt om den “himmelske orden” som gjorde det mulig for Pratt og hans hustru å være sammen “for tid og all evighet”.11 Joseph underviste også at menn som Pratt – som hadde giftet seg etter at hans første hustru døde – kunne gifte seg (eller bli beseglet) til sin hustru for all evighet, under de rette forutsetninger.12

Besegling av mann og hustru for evigheten ble muliggjort ved gjengivelsen av prestedømmets nøkler og ordinanser. Den 3. april 1836 viste profeten Elias fra Det gamle testamente seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery i Kirtland tempel og gjenga de nødvendige prestedømsnøkler til å utføre ordinanser for levende og døde, herunder besegling av familier.13 Vielser som utføres ved prestedømmets myndighet, kan knytte familiemedlemmer til hverandre i all evighet, på betingelse av rettferdighet. Vielser som utføres uten denne myndigheten, ville opphøre ved døden.14

En vielse som ble utført ved prestedømmets myndighet, innebar at formering og opprettholdelsen av familier ville fortsette inn i evigheten. Joseph Smiths åpenbaring om ekteskap erklærte at “fortsettelse av ætten evindelig og alltid” bidro til å oppfylle Guds hensikter for sine barn.15 Dette løftet ble gitt til alle ektepar som ble viet ved prestedømmets myndighet og var trofaste mot sine pakter.

Flergifte i Nauvoo

I store deler av den vestlige historie har familiens “interesser” ‒ økonomiske, politiske og sosiale hensyn ‒ dominert valget av ektefelle. Foreldre hadde makt til å arrangere ekteskap eller hindre forhold som de mislikte. Sent på 1700-tallet begynte romantikk og personlige valg å konkurrere med disse tradisjonelle motivene og skikkene.16 På Joseph Smiths tid insisterte mange par på å gifte seg av kjærlighet, slik han og Emma gjorde da de rømte for å gifte seg i strid med hennes foreldres ønsker.

De siste dagers helliges motiver for flergifte var ofte mer religiøse enn økonomiske eller romantiske. I tillegg til et ønske om å være lydig, var en sterk motivasjon håpet om å bo i Guds nærhet sammen med familiemedlemmer. I åpenbaringen om ekteskap lovet Herren deltagerne “kroner med evige liv” og “opphøyelse i de evige verdener”.17 Menn og kvinner, foreldre og barn, forfedre og etterkommere skulle bli “beseglet” til hverandre – deres forpliktelse skulle vare i evigheten, i overensstemmelse med Jesu løfte om at prestedømsordinanser som utføres på jorden, kunne bli “bundet i himmelen”.18

Det første flergifte i Nauvoo fant sted da Louisa Beaman og Joseph Smith ble beseglet i april 1841.19 Joseph giftet seg med mange andre hustruer og godkjente at andre siste dagers hellige praktiserte flergifte. Praksisen spredte seg langsomt til å begynne med. I juni 1844, da Joseph døde, hadde anslagsvis 29 menn og 50 kvinner inngått flergifte, i tillegg til Joseph og hans hustruer. Da de hellige kom til Saltsjødalen i 1847, hadde minst 196 menn og 521 kvinner inngått flergifte.20 Deltagerne i disse polygame ekteskapene hadde forpliktet seg til å holde dette konfidensielt, selv om de så frem til en tid da praksisen ville bli offentlig anerkjent.

Likevel spredte ryktene seg. Noen menn utnyttet samvittighetsløst disse ryktene til å forføre kvinner til å bli med dem i en selvbestaltet praksis som noen ganger ble omtalt som å ha “åndelige hustruer”. Da dette ble oppdaget, ble mennene utelukket fra Kirken.21 Ryktene fikk medlemmer og ledere til å utstede omhyggelig formulerte benektelser som fordømte “åndelige hustruer” og polygami, men var tause med hensyn til det Joseph Smith og andre betraktet som guddommelig godkjent “celestialt” flergifte.22 Uttalelsene understreket at Kirken ikke praktiserte noen annen ekteskapslov enn monogami, samtidig som de underforstått ikke utelukket at enkeltpersoner, under ledelse av Guds levende profet, kunne gjøre det.23

Joseph Smith og flergifte

I perioden da det ble praktisert flergifte, skilte de siste dagers hellige mellom besegling for tid og evighet og besegling kun for evigheten. Beseglinger for tid og evighet omfattet forpliktelser og forhold i dette liv, vanligvis innbefattet muligheten for seksuell omgang. Beseglinger kun for evigheten antydet at relasjoner bare gjaldt i det neste liv.

Mye tyder på at Joseph Smith deltok i begge typer beseglinger. Det eksakte antall kvinner som han ble beseglet til i sitt liv, er ukjent fordi bevisene er ufullstendige.24 Noen kvinner som ble beseglet til Joseph Smith, vitnet senere om at deres ekteskap var for tid og evighet, mens andre antydet at deres relasjon kun var for evigheten.25

De fleste av dem som ble beseglet til Joseph Smith, var mellom 20 og 40 år gamle da de ble beseglet til ham. Den eldste, Fanny Young, var 56 år gammel. Den yngste var Helen Mar Kimball, datter av Josephs nære venner Heber C. og Vilate Murray Kimball, som ble beseglet til Joseph flere måneder før sin 15-årsdag. Ekteskap i en slik alder, som er upassende ifølge dagens normer, var lovlig på den tiden, og noen kvinner giftet seg i midten av tenårene.26 Helen Mar Kimball omtalte sin besegling til Joseph som “kun for evigheten”, noe som tyder på at forholdet ikke omfattet seksuell omgang.27 Etter Josephs død giftet Helen seg på nytt og ble en talefør forsvarer av ham og av flergifte.28

Etter at han giftet seg med Louisa Beaman og før han giftet seg med andre enslige kvinner, ble Joseph Smith beseglet til en rekke kvinner som allerede var gift.29 Hverken disse kvinnene eller Joseph forklarte mye om disse beseglingene, selv om flere kvinner sa at de bare var for evigheten.30 Andre kvinner etterlot seg ingen opptegnelser, og dermed er det ikke kjent om deres besegling var for tid og evighet, eller kun gjaldt evigheten.

Det er flere mulige forklaringer på denne praksisen. Disse beseglingene kan ha gjort det mulig å skape et evig bånd eller en kobling mellom Josephs familie og andre familier i Kirken.31 Disse båndene gikk både vertikalt, fra foreldre til barn, og horisontalt, fra én familie til en annen. I dag oppnås slike evige bånd gjennom tempelekteskap mellom personer som også er beseglet til familien de er født inn i, og på denne måten knyttes familier sammen. Joseph Smiths besegling til kvinner som allerede var gift, kan ha vært en tidlig versjon av å knytte én familie til en annen. I Nauvoo ser det ut til at de fleste, om ikke alle de første ektemennene, fortsatte å bo i samme husstand som sine hustruer mens Joseph levde, og klager over disse beseglingene til Joseph Smith er så godt som fraværende i offisielle opptegnelser.32

Disse beseglingene kan også forklares ved Josephs motvilje mot å inngå flergifte på grunn av den sorg det ville påføre hans hustru Emma. Han kan ha ment at besegling til gifte kvinner ville rette seg etter Herrens befaling uten å kreve at han hadde normal ekteskapelig omgang.33 Dette kan forklare hvorfor engelen, ifølge Lorenzo Snow, refset Joseph fordi han “nølte” mot flergifte også etter at han hadde innledet praksisen.34 Etter denne irettesettelsen vendte Joseph, i henhold til denne tolkningen, hovedsakelig tilbake til beseglinger til enslige kvinner.

En annen mulighet er at i en tid da levetiden var kortere enn i dag, følte trofaste kvinner at det hastet med å bli beseglet ved prestedømmets myndighet. Flere av disse kvinnene var viet enten til en ikke-mormon eller en tidligere mormon, og mer enn én av kvinnene uttrykte senere misnøye med sitt daværende ekteskap. Ettersom de levde i en tid da det var vanskelig å få skilsmisse, kan disse kvinnene ha trodd at det å bli beseglet til Joseph Smith ville gi dem velsignelser i det neste liv, som de ellers ikke ville motta.35

Kvinnene som ble forenet med Joseph Smith i flergifte, risikerte omdømme og selvrespekt ved å bli forbundet med et prinsipp som var så fremmed for deres kultur og så lett for andre å misforstå. “Jeg gjorde et større offer enn å gi mitt liv,” sa Zina Huntington Jacobs, “for jeg regnet aldri med å bli betraktet som en hederlig kvinne igjen.” Likevel skrev hun: “Jeg gransket Skriftene & ved ydmyk bønn til min himmelske Fader fikk jeg mitt eget vitnesbyrd.”36 Etter Josephs død flyttet de fleste av kvinnene som var beseglet til ham, til Utah sammen med de hellige, forble trofaste medlemmer av Kirken og forsvarte både flergifte og Joseph.37

Joseph og Emma

Flergifte var vanskelig for alle involverte. For Joseph Smiths hustru Emma var det en ulidelig ildprøve. Det er få opptegnelser om Emmas reaksjoner på flergifte. Hun etterlot seg ingen førstehåndsberetninger, noe som gjør det umulig å finne ut hva hun tenkte. Joseph og Emma elsket og respekterte hverandre dypt. Etter at han hadde inngått flergifte, utøste han sine følelser for sin “elskede Emma” i sin dagbok, og beskrev henne som sin “uforferdede, bestemte, urokkelige, uforanderlige og hengivne Emma”. Etter Josephs død hadde Emma en lokk av håret hans i en medaljong som hun hadde rundt halsen.38

Emma godkjente, i det minste en stund, fire av Joseph Smiths polygame vielser i Nauvoo, og hun tok alle disse fire hustruene inn i sin husstand. Hun kan også ha godkjent andre vielser.39 Men Emma kjente sannsynligvis ikke til alle Josephs beseglinger.40 Hun vinglet i sitt syn på flergifte. Noen ganger støttet hun det, og andre ganger fordømte hun det.

Sommeren 1843 dikterte Joseph Smith åpenbaringen om ekteskap, en lang og komplisert tekst med både strålende løfter og strenge advarsler, noen rettet til Emma.41 Åpenbaringen instruerte kvinner og menn om at de må adlyde Guds lov og befalinger for å kunne motta fylden av hans herlighet.

Åpenbaringen om ekteskap krevde at en hustru ga sitt samtykke før hennes mann kunne inngå flergifte.42 Likevel sa Herren på slutten av åpenbaringen at hvis den første hustruen “ikke mottar denne lov” – befalingen om å praktisere flergifte – ville mannen være “fritatt fra Saras lov”, antageligvis kravet om at mannen trengte samtykke fra den første hustruen før han giftet seg med flere kvinner.43 Da Emma motsatte seg flergifte, havnet Joseph i et opprivende dilemma, tvunget til å velge mellom Guds vilje og sin elskede Emmas vilje. Han kan ha ment at Emmas avvisning av flergifte fritok ham fra Saras lov. Hennes beslutning om å “ikke [motta] denne lov” tillot ham å gifte seg med flere hustruer uten hennes samtykke. På grunn av Josephs tidlige død og Emmas beslutning om å bli i Nauvoo og ikke snakke om flergifte etter at Kirken flyttet vestover, er det mange sider av historien deres som bare er kjent for de to.

Prøvelse og åndelig vitnesbyrd

I Utah mange år senere snakket de som hadde deltatt i flergifte i Nauvoo, om sine motiver for å innlede denne praksisen. Gud erklærte i Mormons bok at monogami var normen. Til tider befalte han imidlertid flergifte slik at hans folk kunne “oppreise [ham] avkom”.44 Flergifte førte til at flere barn ble født til troende foreldre.45

Noen hellige betraktet også flergifte som en forløsende prosess med offer og åndelig foredling. Ifølge Helen Mar Kimball sa Joseph Smith at “å praktisere dette prinsippet ville være den vanskeligste prøven noensinne på de helliges tro”. Selv om det var en av hennes livs “alvorligste” prøvelser, vitnet hun om at det også hadde vært “en av de største velsignelsene”.46 Hennes far, Heber C. Kimball, var enig. “Jeg har aldri følt meg mer sørgmodig,” sa han om øyeblikket da han fikk vite om flergifte i 1841. “Jeg gråt i flere dager … Jeg hadde en god hustru. Jeg var tilfreds.”47

Beslutningen om å godta en slik opprivende prøvelse kom vanligvis først etter oppriktig bønn og intens selvransakelse. Brigham Young sa at da han fikk vite om flergifte, “var det første gang i mitt liv at jeg ønsket å dø”.48 “Jeg måtte be ustanselig,” sa han, “og jeg måtte utøve tro, og Herren åpenbarte for meg at det var sant, og dette overbeviste meg.”49 Heber C. Kimball fant ikke trøst før hans hustru Vilate opplevde et syn som bekreftet at flergifte var riktig. “Hun fortalte meg,” mintes Vilates datter senere, “at hun aldri hadde sett en så lykkelig mann som far ble da hun beskrev synet og fortalte ham at hun var overbevist og visste at det var fra Gud.”50

Lucy Walker mintes sin indre uro da Joseph Smith spurte om hun ville bli hans hustru. “Enhver følelse i min sjel gjorde opprør mot det,” skrev hun. Likevel, etter flere urolige netter på sine knær i bønn fant hun lindring da rommet hennes ble “fylt med en hellig innflytelse” nesten som “strålende solskinn”. Hun sa: “Min sjel ble fylt med en herlig fred som jeg aldri før hadde kjent,” og “overveldende glede fylte meg fra innerst til ytterst”.51

Ikke alle fikk slike opplevelser. Noen siste dagers hellige forkastet prinsippet flergifte og forlot Kirken, mens andre nektet å innlede praksisen, men forble trofaste.52 For mange kvinner og menn ble imidlertid innledende avsky og kvaler etterfulgt av kamp, besluttsomhet og til slutt, lys og fred. Hellige opplevelser gjorde de hellige i stand til å gå videre i tro.53

Konklusjon

Utfordringen med å innføre et prinsipp som var så kontroversielt som flergifte, kan nesten ikke overdrives. Et åndelig vitnesbyrd om dets sannhet gjorde det mulig for Joseph Smith og andre siste dagers hellige å godta dette prinsippet. Selv om det var vanskelig, bidro innføringen av flergifte i Nauvoo virkelig til å “oppreise avkom” for Gud. Et betydelig antall av dagens medlemmer nedstammer fra trofaste siste dagers hellige som praktiserte flergifte.

Kirkens medlemmer praktiserer ikke lenger flergifte.54 I samsvar med Joseph Smiths læresetninger tillater Kirken at en mann hvis hustru er død, blir beseglet til en annen kvinne når han gifter seg på nytt. Dessuten har medlemmer tillatelse til å utføre ordinanser på vegne av avdøde menn og kvinner som giftet seg mer enn én gang på jorden, slik at de blir beseglet til alle ektefeller som de var lovlig gift med. Vi vet ikke nøyaktig hvordan disse forholdene vil arte seg i det neste liv, og mange familierelasjoner vil bli ordnet i livet heretter. Siste dagers hellige oppfordres til å stole på vår kloke himmelske Fader, som elsker sine barn og gjør alt for deres vekst og frelse.55

  1. Se “Familien – en erklæring til verden”; Jakobs bok 2:27, 30.

  2. Lære og pakter 132:34–39; Jakobs bok 2:30; se også 1 Mosebok 16.

  3. 1 Korinterbrev 13:12; Jeffrey R. Holland, “Herre, jeg tror”, Liahona, mai 2013.

  4. Se Andrew Jenson, “Plural Marriage”, Historical Record 6 (mai 1887): 232–33; “Report of Elders Orson Pratt and Joseph F. Smith”, Millennial Star 40 (16. des. 1878): 788; Danel W. Bachman, “New Light on an Old Hypothesis: The Ohio Origins of the Revelation on Eternal Marriage”, Journal of Mormon History 5 (1978): 19–32.

  5. Se Lære og pakter 132:1, 34–38.

  6. Lære og pakter 112:30; 124:41; 128:18.

  7. “Polygamy”, i The Oxford Dictionary of World Religions, red. John Bowker (New York: Oxford University Press, 1997), 757; John Cairncross, After Polygamy Was Made a Sin: The Social History of Christian Polygamy (London: Routledge & Kegan Paul, 1974).

  8. Lorenzo Snow, vitneforklaring, United States Testimony 1892 (tempeltomt-saken), del 3, s. 124, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; Orson Pratt, i Journal of Discourses, 13:193; Ezra Booth til Ira Eddy, 6. des. 1831, i Ohio Star, 8. des. 1831.

  9. Se Brian C. Hales, “Encouraging Joseph Smith to Practice Plural Marriage: The Accounts of the Angel with a Drawn Sword”, Mormon Historical Studies 11, nr. 2 (høsten 2010): 69–70.

  10. Se Andrew Jenson, Research Notes, Andrew Jenson Collection, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; Benjamin F. Johnson til Gibbs, 1903, Benjamin F. Johnson Papers, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; “Autobiography of Levi Ward Hancock”, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City.

  11. Parley P. Pratt, The Autobiography of Parley Parker Pratt, One of the Twelve Apostles of the Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints, red. Parley P. Pratt jr. (New York: Russell Brothers, 1874), 329.

  12. Hyrum Smith, preken, 8. april 1844, Historian’s Office General Church Minutes, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City.

  13. Dette var de samme prestedømsnøklene som Elias hadde gitt til apostlene i fordums tid. (Se Matteus 16:19; 17:1–9; Lære og pakter 2.)

  14. Lære og pakter 132:7; 131:2‒3.

  15. Lære og pakter 132:19–20, 63; se også “Becoming Like God”, Gospel Topics Essays.

  16. Stephanie Coontz, Marriage, A History: From Obedience to Intimacy, or How Love Conquered Marriage (New York: Viking Penguin, 2005), 145–60; Lawrence Stone, The Family, Sex and Marriage in England, 1500–1800, forkortet utg. (Middlesex, UK: Penguin Books, 1985), 217–53.

  17. Lære og pakter 132:55, 63.

  18. Lære og pakter 132:46; Matteus 16:19.

  19. Joseph Smiths praktisering av flergifte har blitt drøftet av siste dagers hellige forfattere i offisielle, halvoffisielle og uavhengige publikasjoner. Se for eksempel Jenson, “Plural Marriage”, 219–34; B. H. Roberts, A Comprehensive History of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind (Salt Lake City: Deseret News Press, 1930), 2:93–110, Danel W. Bachman og Ronald K. Esplin, “Plural Marriage”, i Encyclopedia of Mormonism, 4 bind (New York: Macmillan, 1992), 2:1091‒95; og Glen M. Leonard, Nauvoo: A Place of Peace, a People of Promise (Salt Lake City og Provo i Utah: Deseret Book og Brigham Young University, 2002), 343–49.

  20. Brian C. Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 3 bind (Salt Lake City: Greg Kofford Books, 2013), 1:3, 2:165.

  21. Joseph Smiths dagbok, 19., 24. og 26. mai 1842; 4. juni 1842, tilgjengelig på josephsmithpapers.org. Talsmenn for “åndelige hustruer” mente at seksuelt samkvem var tillatt utenfor juridisk bindende ekteskapsforhold på betingelse av at forholdet ble holdt hemmelig.

  22. I benektelsene ble “polygami” tolket som at en mann blir viet til mer enn én kvinne, men uten godkjennelse fra Kirken.

  23. Se for eksempel “On Marriage”, Times and Seasons, 1. okt. 1842, 939–40; og Wilford Woodruffs dagbok, 25. nov. 1843, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; Parley P. Pratt, “This Number Closes the First Volume of the ‘Prophet’”, The Prophet, 24. mai 1845, 2. George A. Smith forklarte: “Enhver som omhyggelig vil lese benektelsene, som de kalles, av flergifte i forbindelse med omstendighetene, vil tydelig se at de fordømmer utroskap, hor, rått begjær og læren om flergifte blant dem som ikke ble befalt å gjøre det” (George A. Smiths brev til Joseph Smith III, 9. okt. 1869, i Journal History of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 9. okt. 1869, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City).

  24. Forsiktige anslag setter antallet til mellom 30 og 40. Se Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 2:272–73.

  25. Se Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 2:277-302. Til tross for påstander om at Joseph Smith fikk barn av sitt flergifte, har genprøver så langt vært negative, selv om det er mulig at han fikk to eller tre barn med polygame hustruer. (Se Ugo A. Perego, “Joseph Smith, the Question of Polygamous Offspring, and DNA Analysis”, i Newell G. Bringhurst og Craig L. Foster, red., The Persistence of Polygamy: Joseph Smith and the Origins of Mormon Polygamy [Independence i Missouri: John Whitmer Books, 2010], 233–56.)

  26. J. Spencer Fluhman, “A Subject that Can Bear Investigation’: Anguish, Faith, and Joseph Smith’s Youngest Plural Wife”, i Robert L. Millet, red., No Weapon Shall Prosper: New Light on Sensitive Issues (Provo og Salt Lake City: Brigham Young University Religious Studies Center og Deseret Book, 2011), 104–19; Craig L. Foster, David Keller og Gregory L. Smith, “The Age of Joseph Smith’s Plural Wives in Social and Demographic Context”, i Bringhurst og Foster, red., The Persistence of Polygamy, 152–83.

  27. Helen Mar Kimball Whitney, selvbiografi, [2], Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City.

  28. Helen Mar Kimball Whitney, Plural Marriage as Taught by the Prophet Joseph: A Reply to Joseph Smith, Editor of the Lamoni (Iowa) “Herald” (Salt Lake City: Juvenile Instructor Office, 1882); Helen Mar Kimball Whitney, Why We Practice Plural Marriage (Salt Lake City: Juvenile Instructor Office, 1884).

  29. Anslagene om antallet beseglinger av denne typen varierer fra 12 til 14. (Se Todd Compton, In Sacred Loneliness: The Plural Wives of Joseph Smith [Salt Lake City: Signature Books, 1997], 4, 6; Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 1:253–76, 303–48.) En tidlig oversikt over denne praksisen finnes i John A. Widtsoe, “Evidences and Reconciliations: Did Joseph Smith Introduce Plural Marriage?” Improvement Era 49, nr. 11 (nov. 1946): 766–67.

  30. Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 1:421–37. Polyandri, at en kvinne er gift med mer enn én mann, innebærer som regel å dele økonomiske, bosteds- og seksuelle ressurser, og barn blir ofte oppdratt i fellesskap. Det finnes ikke noe bevis på at Joseph Smiths beseglinger fungerte på denne måten, og mye tyder på det motsatte.

  31. Rex Eugene Cooper, Promises Made to the Fathers: Mormon Covenant Organization (Salt Lake City: University of Utah Press, 1990), 138–45; Jonathan A. Stapley, “Adoptive Sealing Ritual in Mormonism”, Journal of Mormon History 37, nr. 3 (sommeren 2011): 53–117.

  32. En gjennomgang av bevisene finnes i Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 1:390–96.

  33. Richard Lyman Bushman, Joseph Smith: Rough Stone Rolling (New York: Knopf, 2005), 440.

  34. Se Lorenzo Snow, vitneforklaring, United States Testimony 1892 (tempeltomt-saken), del 3, s. 124.

  35. Åpenbaringen om ekteskap ansporet sterkt til å utføre en vielse ved prestedømmets myndighet. (Se Lære og pakter 132:17–19, 63.)

  36. Zina Huntington Jacobs, selvbiografisk skisse, Zina Card Brown Family Collection, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; rettskrivning modernisert.

  37. Den historiske opptegnelsen har en påfallende mangel på kritikk blant dem som en gang hadde vært Joseph Smiths medhustruer, selv om de fleste av hustruene ikke etterlot seg noen skriftlig opptegnelse.

  38. Joseph Smiths dagbok, 16. aug. 1842, i Andrew H. Hedges, Alex D. Smith og Richard Lloyd Anderson, red., Journals, Volume 2: December 1841–April 1843, bind 2 av dagbokserien i The Joseph Smith Papers, redigert av Dean C. Jessee, Ronald K. Esplin og Richard Lyman Bushman (Salt Lake City: Church Historian’s Press, 2011), 93–96, tilgjengelig på josephsmithpapers.org; Mary Audentia Smith Anderson, red., Joseph Smith III and the Restoration (Independence i Missouri: Herald House, 1952), 85.

  39. Jenson, “Historical Record”, 229–30, 240; Emily Dow Partridge Young, vitneforklaring, United States Testimony 1892 (tempeltomt-saken), del 3, s. 365–66, 384; Orson Pratt, i Journal of Discourses, 13:194.

  40. Hales, Joseph Smith’s Polygamy, 2:8, 48–50, 80; Bushman, Rough Stone Rolling, 473.

  41. Lære og pakter 132:54, 64. Advarselen til Emma Smith gjelder også alle som mottar hellige ordinanser ved prestedømmets myndighet, men ikke overholder paktene som er forbundet med disse ordinansene. Se for eksempel Salmene 37:38; Jesaja 1:28; Apostlenes gjerninger 3:19–25 og Lære og pakter 132:26, 64.

  42. Lære og pakter 132:61. I Utah deltok den første hustruen i vielsesseremonien for medhustruen, idet hun sto mellom sin mann og bruden og la brudens hånd i mannens hånd. “Celestial Marriage”, The Seer 1 (feb. 1853): 31.

  43. Lære og pakter 132:65; se også 1 Mosebok 16:1–3.

  44. Jakobs bok 2:30.

  45. Med hensyn til barn kan du se note 6 i “Flergifte og familier i Utahs tidlige historie”.

  46. Helen Mar Kimball Whitney, Why We Practice Plural Marriage, 23–24.

  47. Heber C. Kimball, Discourse, 2. sep. 1866, George D. Watt Papers, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City, transkribert fra Pitman-stenografi av LaJean Purcell Carruth.

  48. Brigham Young, i Journal of Discourses, 3:266.

  49. Brigham Young, Discourse, 18. juni 1865, George D. Watt Papers, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City, transkribert fra Pitman-stenografi av LaJean Purcell Carruth; se også Brigham Young, i Journal of Discourses, 11:128.

  50. Orson F. Whitney, Life of Heber C. Kimball, an Apostle: The Father and Founder of the British Mission (Salt Lake City: Kimball Family, 1888), 338; se også Kiersten Olson, “‘The Embodiment of Strength and Endurance’: Vilate Murray Kimball (1806–1867)”, i Women of Faith in the Latter Days, bind 1, 1775–1820, red. Richard E. Turley jr. og Brittany A. Chapman (Salt Lake City: Deseret Book, 2011), 137.

  51. Lucy Walker Kimball, “Brief Biographical Sketch”, 10–11, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City.

  52. Sarah Granger Kimball forkastet for eksempel flergifte i Nauvoo, men reiste vestover sammen med de hellige. Mange av dem som forkastet flergifte, også Emma Smith, ble senere medlem av Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

  53. Se for eksempel “Evidence from Zina D. Huntington-Young”, Saints’ Herald, 1. jan. 1905, 29; Mary Elizabeth Rollins Lightner, “Mary Elizabeth Rollins”, Susa Young Gates Papers, Utah State Historical Society.

  54. Gordon B. Hinckley, “Hva spør folk om angående oss?” Liahona, jan. 1999; “Polygami”, Newsroom, emneside.

  55. Alma 26:35; Lære og pakter 88:41; 1 Nephi 11:17.