36.

Opprettelse, endring og navngivning av nye enheter

36.0

Innledning

Kirkens medlemmer tilhører forsamlinger basert på hvor de bor (se Mosiah 25:17–24). Disse forsamlingene er nødvendige for å organisere og utføre Kirkens arbeid under riktig prestedømsmyndighet. Forsamlingsledere gis prestedømsnøkler for å kunne godkjenne utførelsen av prestedømsordinanser. Forsamlinger hjelper også medlemmene å styrke hverandres tro når de tilber Gud, lærer Jesu Kristi læresetninger og utfører tjeneste.

Kirkens forsamlinger (også kalt enheter) omfatter staver, distrikter, menigheter og grener. De opprettes, endres eller avvikles bare etter behov.

Ledere arbeider for å øke medlemmenes åndelige styrke før de foreslår å opprette en ny enhet eller endre en enhets grense. Nye enheter skulle bare opprettes når de eksisterende enhetene er tilstrekkelig sterke.

For støtte i USA og Canada, ring 1 801 240 1007. Utenfor USA og Canada, ring områdekontoret.

36.1

Opprette eller endre staver og distrikter

Staver organiseres av distrikter eller ved deling av eksisterende staver. En stavs- eller misjonspresident kan foreslå å opprette en ny stav. Han påser først at den oppfyller minimumskravene som er vist i følgende tabell.

Minimumskrav for å opprette en stav

Antall medlemmer (aktive og mindre aktive)	2 000
Antall aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i lederstillinger	150
Antall deltagende voksne	500
Antall deltagende ungdommer (anbefales, ikke påkrevd)	100
Antall menigheter	5

• For mer informasjon, se “Forslag om grenser og lederskap.”

Distrikter opprettes av grener i en misjon eller en eksisterende stav. Det er ikke noe minimumskrav til antall medlemmer og grener for å organisere et distrikt.

Et distrikt må ha den styrke som trengs for en stav i minst seks måneder før en misjonspresident kan foreslå å gjøre det til en stav.

En stavs eller et distrikts grenser følger grensene til enhetene som er innenfor den/det. For å foreslå å endre stavs- eller distriktsgrenser eller overføre en enhet til en nabostav eller et nabodistrikt, planlegger og koordinerer stavs- eller misjonspresidentene anbefalingen.

En stavs- eller misjonspresident starter et nytt forslag på “Forslag om grenser og lederskap”. Hvis han ikke kan bruke det nettbaserte systemet, kan han laste ned papirskjemaer ved å klikke på koblingen.

Godkjenning av foreslåtte stavsendringer kommer fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Vanligvis kan en avgjørelse ta opptil åtte uker etter å ha mottatt et ferdigstilt forslag.

36.2

Opprette eller endre menigheter og grener i staver

Menigheter og grener i staver opprettes av eksisterende enheter. En stavspresident kan foreslå å opprette en ny menighet eller gren i staven. Han påser først at den nye enheten oppfyller minimumskravene som er vist i følgende tabell.

Minimumskrav for å opprette en menighet eller gren i en stav

	Menighet	Gren
Antall medlemmer (aktive og mindre aktive)	Menighet 250	Gren 20
Antall aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i lederstillinger	Menighet 20	Gren 4
Antall deltagende voksne	Menighet 100	Gren Ikke noe minimum
Antall deltagende ungdommer (anbefales, ikke påkrevd)	Menighet 20	Gren Ikke noe minimum

• For mer informasjon, se “Forslag om grenser og lederskap.”

En stavspresident kan foreslå å endre en gren til en menighet når enheten oppfyller minimumskravene og han har funnet en kandidat som kan virke som biskop.

En stavspresident kan foreslå å omorganisere eller avvikle menigheter og grener når det er et tydelig behov.

En stavspresident starter et nytt forslag på “Forslag om grenser og lederskap”. Hvis han ikke kan bruke det nettbaserte systemet, kan han laste ned papirskjemaer ved å klikke på koblingen.

Godkjenning av foreslåtte endringer i menigheten eller grenen kommer fra Det første presidentskap. Vanligvis kan en avgjørelse ta opptil seks uker etter å ha mottatt et ferdigstilt forslag.

36.3

Opprette eller endre grener i misjoner

En misjonspresident kan foreslå å opprette nye grener i en misjon. Det er ikke noe minimumskrav til antall medlemmer for å organisere en gren i en misjon. Nye grener skulle imidlertid vanligvis ha minst fire prestedømsbærere. Minst én skulle være en aktiv bærer av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende.

En misjonspresident starter et nytt forslag på “Forslag om grenser og lederskap”. Hvis han ikke kan bruke det nettbaserte systemet, kan han laste ned papirskjemaer ved å klikke på koblingen.

Områdepresidentskapet kan gi endelig godkjenning eller avslag på en misjonspresidents forslag om å:

• Opprette og navngi en ny gren i en misjon.

• Avvikle en gren i en misjon.

• Endre grensgrenser i en misjon hvis endringen ikke påvirker en stav, et distrikt eller en annen misjon.

Områdepresidentskapet må sende det godkjente forslaget til Kirkens hovedkvarter for behandling før grenen kan opprettes eller endres i Kirkens systemer.

Områdepresidentskapet kan gi sin tilslutning til, men ikke gi endelig godkjenning av en misjonspresidents forslag om å:

• Overføre en gren til en annen stav, et annet distrikt eller en annen misjon.

• Endre navnet på en eksisterende gren i en misjon.

• Endre grensgrenser i en misjon hvis endringen ville påvirke en stav, et distrikt eller en annen misjon.

• Opprette eller endre en misjonsgren for unge enslige voksne eller enslige voksne, medlemmer som snakker et annet språk enn språket i deres enhet, medlemmer som bruker tegnspråk, medlemmer som er på pleiesentre, deltar i behandlingsprogrammer eller sitter i fengsel, eller medlemmer i militærtjeneste.

I slike situasjoner gjennomgår områdepresidentskapet forslaget, og hvis de gir det sin tilslutning, sender de det til godkjenning. Godkjenning av foreslåtte grensendringer kommer fra Det første presidentskap. Vanligvis kan en avgjørelse ta opptil seks uker etter å ha mottatt et ferdigstilt forslag.

36.4

Navngivning av enheter i Kirken

Navnet på en enhet skulle bidra til å identifisere den for dem som bor i området. Vanligvis skulle ikke navnene på eksisterende enheter endres.

Hvis et enhetsnavn må endres på grunn av en justering av grenser, starter stavs- eller misjonspresidenten et nytt forslag ved å bruke det nettbaserte systemet på Forslag om grenser og lederskap. Hvis han ikke kan bruke det nettbaserte systemet, kan han laste ned papirskjemaer ved å klikke på koblingen.

Bare Det første presidentskap kan godkjenne disse forslagene.

Områdepresidentskaper kan godkjenne forslag om å opprette og navngi nye grener i misjoner (se 36.3).

36.4.1

Navngivning av staver og distrikter

Det første ordet i stavens eller distriktets navn er ett av følgende:

• Byen hvor stavens eller distriktets hovedkvarter ligger

• En annen by i staven eller distriktet som er velkjent for medlemmene

• Et geografisk kjennemerke innenfor stavens eller distriktets grenser

I USA og Canada er det andre ordet delstaten eller provinsen hvor staven eller distriktet ligger. I andre land er det andre ordet landets navn.

Når det er mer enn én stav eller ett distrikt i samme by, er det tredje ordet et kjennemerke innenfor enhetens grenser. Nedenfor finner du noen tillatte kjennemerker som kan inngå i stavs- og distriktsnavn:

• Kompassretninger (nord, syd, øst eller vest)

• Lokalsamfunn eller nabolag

• Geografisk kjennemerke

Nedenfor finner du noen kjennemerker som ikke er tillatt i stavs- og distriktsnavn:

• Andre retningsangivelser (for eksempel sydvest)

• Navn på personer

Når navnet på en by er det samme som delstaten, provinsen eller landet, gjentas det ikke i navnet. For eksempel:

• Idaho Falls Taylor Mountain stav, ikke Idaho Falls Idaho Taylor Mountain stav

• Mexico City Azteca stav, ikke Mexico City Mexico Azteca stav

36.4.2

Navngivning av menigheter og grener

En menighet eller gren oppkalles etter et kjennemerke innenfor dens grenser. Nedenfor finner du noen tillatte kjennemerker som kan inngå i menighets- og grensnavn:

• By

• Lokalsamfunn eller nabolag

• Gate

• Park

• Skole

• Geografisk kjennemerke

Nedenfor finner du noen kjennemerker som ikke er tillatt i menighets- og grensnavn:

• Kompassretninger (for eksempel øst eller nordvest)

• Navn på personer

• Navn basert bare på utsikt (for eksempel Temple View, Mountain View eller River View)

• Å slå sammen to navn for å lage et nytt navn

Navnet på bare ett kjennemerke brukes i menighetens eller grenens navn. Hvis det er mer enn én menighet eller gren med samme navn, legges det til et nummer som en del av navnet, for eksempel Preston 1. menighet og Preston 2. menighet.

Menighetens eller grenens navn skulle gis på det språket som tales i området. Hvis språket ikke benytter det romerske alfabetet, skulle en oversettelse med romerske bokstaver tilføyes i søknaden.

36.5

Gjennomføring av foreslåtte endringer

36.5.1

Endringer på stavs- og distriktsplan

Godkjenningsbrevet for å opprette eller avvikle en stav eller et distrikt oppgir vanligvis datoen endringene vil bli gjort. Denne datoen skulle ikke kunngjøres før den utpekte generalautoriteten drøfter detaljene med stavs- eller misjonspresidenten. De faktiske endringene kunngjøres ikke før stavs- eller distriktskonferansen.

Stavs- eller misjonspresidenter underretter Kirkens hovedkvarter eller sitt områdekontor etter at endringene er gjort.

36.5.2

Menighets- og grensendringer

Etter at en stavs- eller misjonspresident har mottatt godkjenning for menighets- eller grensendringer, har han vanligvis 90 dager på seg til å fremlegge endringene for medlemmene for deres oppholdelse. Hvis han må utsette det i mer enn 90 dager, ber han om tillatelse fra Det første presidentskaps kontor.

Stavs- eller misjonspresidenter implementerer forslaget i LCR så snart endringene er gjort. For hjelp i USA og Canada, ring 801 240 6243 eller send e-post [e-mail]. For hjelp utenfor USA og Canada, kontakt områdekontoret. Kart og enheter oppdateres ikke før de er registrert av Kirkens hovedkvarter.

36.6

Programmet for grunnleggende enheter

Kirken har utarbeidet Programmet for grunnleggende enheter til bruk for noen små grener eller små, godkjente forsamlinger av medlemmer, kjent som grupper (se 37.7 for mer informasjon om grupper). Et områdepresidentskap kan godkjenne bruken av Programmet for grunnleggende enheter i små grupper eller grener hvor en av følgende betingelser er oppfylt:

• Kirken er i startfasen.

• Medlemmene bor spredt geografisk.

• Antall medlemmer er lavt, og lederskap har så vidt begynt å utvikle seg.

• Medlemmer har spesielle språkbehov.

• Medlemmer er i militærtjeneste (se 38.9.4 for grunner til at det kan opprettes en soldatgruppe).

• Medlemmer er på pleiesentre, deltar i behandlingsprogrammer eller sitter i fengsel.

Områdepresidentskaper og andre ledere understreker at enheter som bruker Programmet for grunnleggende enheter, ikke skulle bygge ut organisasjoner, møter og programmer for raskt. Lederskap utvikles best når Kirkens ressurser er i riktig balanse med medlemmenes omstendigheter og behov.

Ledere deler også følgende prinsipper med grupper og grener ved hjelp av Programmet for grunnleggende enheter:

• Søk Åndens inspirasjon for å få vite hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det.

• Undervis den grunnleggende lære og evangeliets prinsipper.

• Hjelp medlemmene (1) å forstå og motta viktige prestedømsordinanser og (2) inngå og holde de tilhørende paktene.

Disse enhetene kan holde Kirkens møter i et hjem, en leid bygning eller en kirkeeid bygning (se 35.3). Misjons-, stavs- eller distriktspresidentskapet kan gi informasjon om hvordan man skaffer og vedlikeholder et møtested for gruppen eller grenen.

Hvis gruppen eller grenen har svært få medlemmer, avholder de bare et nadverdsmøte og en undervisningsperiode med undervisning i evangeliet for alle medlemmer. Til undervisning i evangeliet, bruker medlemmene Skriftene og Kom, følg med meg – for hjem og kirke. Hvis Skriftene ennå ikke er oversatt til det språket medlemmene snakker, bruker medlemmene håndboken Evangeliets prinsipper til undervisning i evangeliet. Etter hvert som Kirken vokser, vil flere oversettelser av Skriftene, salmer og sanger, og Kirkens tidsskrifter bli tilgjengelige.

Etter hvert som enheten vokser, skulle Kirkens ledere organisere et eldstenes quorum og en Hjelpeforening (se 8.3.3 og 9.3.2). Etter hvert som antall medlemmer og potensielle ledere øker, kan grenspresidenten organisere quorumer i Det aronske prestedømme og organisasjonene Unge kvinner, Primær og Søndagsskolen (se 10.3, 11.3.2, 12.3.2 og 13.2.2).