Håndbøker og kall
32. Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd


“32. Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020).

“32. Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd”, Generell håndbok.

32.

Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd

32.0

Innledning

Omvendelse finner først og fremst sted mellom en person, Gud og dem som har blitt påvirket av en persons synder. Noen ganger må imidlertid en biskop eller stavspresident hjelpe Kirkens medlemmer i deres anstrengelser for å omvende seg.

Når biskoper og stavspresidenter hjelper medlemmer med omvendelse, er de kjærlige og omsorgsfulle. De følger Frelserens eksempel, som løftet enkeltpersoner og hjalp dem å vende seg bort fra synd og vende seg til Gud (se Matteus 9:10–13; Johannes 8:3–11).

Som forklart nedenfor er denne delen organisert for å veilede ledere gjennom de viktigste avgjørelsene og tiltakene som er nødvendige for å hjelpe noen å omvende seg fra en alvorlig synd og bidra til å beskytte andre.

  • Kirkens rolle i å hjelpe en person å omvende seg. Del 32.1–32.4 forklarer Herrens lære om omvendelse og tilgivelse. Disse delene forklarer også de tre formålene med restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap i Kirken. I tillegg forklarer de biskopers og stavspresidenters rolle når det gjelder å hjelpe til med omvendelse.

  • Fastsette rammen for å hjelpe en person å omvende seg. Del 32.5–32.7 gir veiledning for å avgjøre om et medlemskapsråd eller personlig rådgivning er den rette rammen for å hjelpe noen å omvende seg.

  • Personlig rådgivning. Del 32.8 gir veiledning for personlig rådgivning fra biskopen eller stavspresidenten. Det forklarer også uformelle restriksjoner på medlemskap i Kirken.

  • Kirkens medlemskapsråd. Del 32.9–32.14 forklarer hvem som har ansvar for medlemskapsråd, hvordan de skal gjennomføres og mulige avgjørelser. Resultatene av disse avgjørelsene forklares også.

  • Tilbakeføring av privilegiene ved medlemskap i Kirken. Del 32.15–32.17 forklarer hvordan en person kan få sine medlemsprivilegier gjengitt gjennom omvendelse.

Med mindre noe annet er oppgitt, gjelder henvisninger til stavspresidenter også misjonspresidenter. Henvisninger til biskoper gjelder også grenspresidenter.


KIRKENS ROLLE I Å HJELPE EN PERSON Å OMVENDE SEG


32.1

Omvendelse og tilgivelse

Herren sa at “intet urent kan arve himmelens rike” (Alma 11:37; se også 3 Nephi 27:19). Våre synder gjør oss urene – uverdige til å bo i vår himmelske Faders nærhet. De gir oss også kvaler i dette liv.

Guds rettferdighetslov krever en konsekvens når vi synder (se Alma 42:14, 17–18). Hans store og barmhjertige plan “kan … tilfredsstille rettferdighetens krav, og den innhyller [oss] i trygghetens armer” (Alma 34:16; se også Mosiah 15:9).

For å tilveiebringe sin barmhjertige plan sendte vår himmelske Fader sin enbårne Sønn Jesus Kristus for å sone for våre synder (se Alma 42:15). Jesus led den straff som rettferdighetens lov krever for våre synder (se Lære og pakter 19:15–19; se også Alma 42:24–25). Ved dette offeret viste både Faderen og Sønnen sin uendelige kjærlighet til oss (se Johannes 3:16).

Når vi utøver “tro til omvendelse”, tilgir vår himmelske Fader oss og viser barmhjertighet ved Jesu Kristi forsoning (Alma 34:15; se også Alma 42:13). Når vi blir renset og tilgitt, kan vi til slutt arve Guds rike (se Jesaja 1:18; Lære og pakter 58:42).

Omvendelse er mer enn å forandre adferd. Det er å vende seg bort fra synd og til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Det fører til en forandring i hjerte og sinn (se Mosiah 5:2; Alma 5:12–14; Helaman 15:7). Ved omvendelse blir vi nye personer, forliket med Gud (se 2 Korinterbrev 5:17–18; Mosiah 27:25–26).

Muligheten til å omvende seg er en av de største velsignelser vår himmelske Fader har gitt oss ved den gaven som hans Sønn var.

32.2

Formålet med restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap i Kirken

Når en person blir døpt, blir han eller hun en del av “Guds husfolk” (Efeserne 2:19). Dåpspakten omfatter et løfte om å anstrenge seg for å etterleve Kristi læresetninger og bud. Når en person kommer til kort, utøver han eller hun tro på Jesus Kristus og omvender seg, og stoler på hans barmhjertighet og villighet til å styrke og tilgi.

Hvis et medlem begår en alvorlig synd, hjelper biskopen eller stavspresidenten ham eller henne å omvende seg. Som en del av denne prosessen må han kanskje begrense noen av privilegiene ved medlemskap i Kirken en stund. I noen situasjoner kan han bli nødt til å trekke tilbake en persons medlemskap en stund.

Å begrense eller trekke tilbake en persons medlemskap har ikke til hensikt å straffe. I stedet er disse tiltakene noen ganger nødvendige for å hjelpe en person å omvende seg og oppleve en forandring i hjertet. De gir også en person tid til å forberede seg åndelig til å fornye og holde sine pakter igjen.

Biskopen eller stavspresidenten fører tilsyn med restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap som forklart i 32.5–32.14. Disse tiltakene ledsages av betingelser for omvendelse. Når en person oppriktig omvender seg, kan han eller hun få tilbake privilegiene ved medlemskap i Kirken.

Når restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap er nødvendig, følger biskopen eller stavspresidenten Den hellige ånds veiledning og instruksjonene i denne delen. Han handler i en kjærlig ånd (se 32.3).

Restriksjoner på medlemskap i Kirken er kirkelige, ikke sivilrettslige eller strafferettslige. De påvirker bare en persons status i Kirken. (Se Lære og pakter 134:10.)

De tre formålene med restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap er som følger.

32.2.1

Bidra til å beskytte andre

Det første formålet er å bidra til å beskytte andre. Noen ganger utgjør en person en fysisk eller åndelig trussel. Ondsinnet adferd, fysisk skade, seksuelt overgrep, stoffmisbruk, svindel og frafall er noen måter dette kan skje på. Med inspirasjon handler en biskop eller stavspresident for å beskytte andre når noen utgjør en trussel på disse og andre alvorlige måter (se Alma 5:59–60).

32.2.2

Hjelpe en person å få tilgang til Jesu Kristi forløsende kraft gjennom omvendelse

Det andre formålet er å hjelpe en person å få tilgang til Jesu Kristi forløsende kraft gjennom omvendelse. Gjennom denne prosessen kan han eller hun igjen bli ren og verdig til å motta alle Guds velsignelser.

32.2.3

Beskytte Kirkens integritet

Det tredje formålet er å beskytte Kirkens integritet. Å begrense eller trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken kan være nødvendig hvis hans eller hennes adferd skader Kirken betydelig (se Alma 39:11). Kirkens integritet beskyttes ikke ved å skjule eller bagatellisere alvorlige synder – men ved å gjøre noe med dem.

32.3

Dommere i Israel og deres rolle

Biskoper og stavspresidenter er kalt og beskikket til å være dommere i Israel (se Lære og pakter 107:72–74). De har prestedømsnøkler til å representere Herren for å hjelpe Kirkens medlemmer å omvende seg (se Lære og pakter 13:1; 107:16–18).

Ofte hjelper biskoper og stavspresidenter til med omvendelse ved hjelp av personlig rådgivning. Denne hjelpen kan omfatte uformell begrensning av noen privilegier ved medlemskap i Kirken en stund. (Se 32.8.)

For noen alvorlige synder hjelper ledere til med omvendelse ved å avholde et medlemskapsråd (se 32.6 og 32.9–32.14). Denne hjelpen kan omfatte formell begrensning av noen privilegier ved medlemskap i Kirken eller tilbaketrekking av en persons medlemskap en stund (se 32.11.3 og 32.11.4).

Biskoper og stavspresidenter hjelper Kirkens medlemmer å forstå at Gud elsker alle sine barn, uavhengig av deres synder. Fordi han ønsker at de skal være lykkelige og motta velsignelser, bryr han seg også umåtelig om deres lydighet.

Biskoper og stavspresidenter er kjærlige og omsorgsfulle når de hjelper medlemmer med å omvende seg. Frelserens møte med kvinnen som ble grepet i hor, er en rettesnor (se Johannes 8:3–11). Selv om han ikke sa at syndene hennes var tilgitt, fordømte han henne ikke. I stedet sa han: “Synd ikke mer” – at hun skulle omvende seg og forandre livet sitt.

Disse lederne lærer oss at det er “glede i himmelen over én synder som omvender seg” (Lukas 15:7). De er tålmodige, de støtter og er positive. De fremmer håp. De underviser og vitner om at på grunn av Frelserens sonoffer kan alle omvende seg og bli rene.

Biskoper og stavspresidenter søker Åndens veiledning for å vite hvordan de kan hjelpe hver enkelt å omvende seg. Bare for de alvorligste synder har Kirken en fastsatt norm for hva dens ledere skulle gjøre (se 32.6 og 32.11). Det finnes ikke to situasjoner som er like. Rådgivningen lederne gir og omvendelsesprosessen de legger til rette for, må være inspirert og kan være forskjellig fra person til person.

Herren kjenner den enkeltes omstendigheter, kapasitet og åndelige modenhet. Den hellige ånd vil hjelpe ledere å skjelne hvordan de kan hjelpe medlemmene å gjøre de nødvendige endringene, slik at de kan bli helbredet og motstå fristelsen til å gjenta synden.

Å hjelpe noen å omvende seg, vende tilbake til Gud og bli helbredet ved Jesu Kristi forsoning, er en av de mest gledesfylte opplevelsene en person kan ha. Lære og pakter 18:10–13 forklarer:

“Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne.

For se, Herren deres Forløser led døden i kjødet, derfor led han alle menneskers smerte så alle mennesker kunne omvende seg og komme til ham.

Og han har stått opp fra de døde så han kunne bringe alle mennesker til seg på omvendelsens betingelser.

Og hvor stor er ikke hans glede over den sjel som omvender seg!”

32.4

Bekjennelse, taushetsplikt og rapportering til offentlige myndigheter

32.4.1

Bekjennelse

Omvendelse krever at synder bekjennes for vår himmelske Fader. Jesus Kristus har sagt: “Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem” (Lære og pakter 58:43; se også Mosiah 26:29).

Når Kirkens medlemmer begår alvorlige synder, innbefatter deres omvendelse også bekjennelse for sin biskop eller stavspresident. Han er da i stand til å utøve nøklene til omvendelsens evangelium på deres vegne (se Lære og pakter 13:1; 84:26–27; 107:18, 20). Dette hjelper dem å bli helbredet og vende tilbake til evangeliets sti ved kraften i Frelserens forsoning.

Hensikten med bekjennelse er å oppmuntre medlemmene til å lette sin byrde slik at de fullt ut kan søke Herrens hjelp til forandring og helbredelse. Bekjennelse bidrar til å utvikle et “sønderknust hjerte og en angrende ånd” (2 Nephi 2:7). Frivillig bekjennelse viser at man ønsker å omvende seg.

Når et medlem bekjenner, følger biskopen eller stavspresidenten retningslinjene for rådgivning i 32.8. Han søker ydmykt veiledning om den rette rammen for å hjelpe medlemmet å omvende seg (se 32.5). Han vurderer om et medlemskapsråd vil være nyttig. Hvis Kirkens fremgangsmåter krever et medlemskapsråd, forklarer han dette (se 32.6 og 32.10).

Noen ganger har et medlem gjort en ektefelle eller en annen voksen urett. Som en del av omvendelsen skulle han eller hun vanligvis bekjenne for vedkommende og søke tilgivelse. En ungdom som begår en alvorlig synd, oppfordres vanligvis til å snakke med foreldrene om det.

32.4.2

Alvorlige synder som ikke bekjennes eller benektes

En biskop eller stavspresident får vanligvis vite om en alvorlig synd ved bekjennelse eller av en annen person. Han kan også motta tilskyndelser om en mulig alvorlig synd gjennom Den hellige ånd. Hvis han får en tilskyndelse av Ånden om at noen strever med synd, kan han avtale et intervju. Under intervjuet deler han sine bekymringer på en vennlig og respektfull måte. Han unngår enhver form for anklage.

Hvis et medlem benekter å ha begått en alvorlig synd som biskopen eller stavspresidenten har informasjon om, kan det likevel avholdes et medlemskapsråd. En åndelig tilskyndelse alene er imidlertid ikke tilstrekkelig til å avholde et råd (se Lære og pakter 10:37). Lederen kan innhente ytterligere informasjon om nødvendig. Han følger retningslinjene i 32.4.3 og 32.10.2.

32.4.3

Innhenting av informasjon

Før han avholder et medlemskapsråd, innhenter biskopen eller stavspresidenten så mye informasjon som han trenger. Informasjon fra et medlems bekjennelse er ofte tilstrekkelig. Informasjon kan også komme fra et familiemedlem, en annen leder i Kirken, et offer eller en deltager i synden.

Når han innhenter informasjon, skulle biskopen eller stavspresidenten bare bruke metoder som er passende for en prestedømsleder. Han skulle ikke overvåke en persons hjem eller gjøre opptak av ham eller henne uten samtykke. Han skulle heller ikke anvende noen metode som er i strid med loven.

Falske anklager er sjeldne, men kan forekomme. Prestedømsledere skulle være forsiktige når det er begrenset informasjon utover én persons ord. For eksempel kan et medlem som er anklaget for hor, benekte anklagen. Skriftene forklarer at “hvert ord skal stadfestes mot ham eller henne ved to vitner fra kirken” (Lære og pakter 42:80). “To vitner” betyr to separate informasjonskilder. Dette kan være en deltagers og en annen pålitelig kildes kunnskap. Noen ganger må en prestedømsleder vente med å handle til mer informasjon blir tilgjengelig.

Når en leder i Kirken innhenter informasjon til et medlemskapsråd, skulle han umiddelbart slutte hvis han får vite at politiet aktivt etterforsker medlemmet. Dette gjøres for å unngå mulige påstander om at lederen kan ha hindret etterforskningen. For juridisk rådgivning om disse situasjonene i USA og Canada kontakter stavspresidenten Kirkens juridiske kontor:

+1 800 453 3860, linje 2-6301

+1 801 240 6301

Utenfor USA og Canada kontakter stavspresidenten områdets juridiske rådgiver på områdekontoret.

Det avholdes vanligvis ikke et medlemskapsråd for å vurdere adferd som blir undersøkt av en sivil rettsinstans eller en strafferettsdomstol før retten har kommet frem til en endelig dom. I noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig å utsette et medlemskapsråd til den juridiske ankefristen er utløpt eller anken har blitt avvist.

32.4.4

Taushetsplikt

Biskoper, stavspresidenter og deres rådgivere har en hellig plikt til å beskytte all konfidensiell informasjon som deles med dem. Denne informasjonen kan komme i intervjuer, rådgivning og bekjennelser. Den samme taushetsplikten gjelder for alle som deltar i medlemskapsråd. Taushetsplikt er avgjørende fordi medlemmene kanskje ikke vil bekjenne synder eller søke veiledning, hvis det de deler ikke vil bli holdt konfidensielt. Brudd på taushetsplikten er et svik mot medlemmenes tillit og får dem til å miste tiltroen til sine ledere.

I overensstemmelse med sin taushetsplikt kan en biskop, stavspresident eller deres rådgivere bare dele slik informasjon som følger:

  • De må rådføre seg med medlemmets stavspresident, misjonspresident eller biskop om avholdelse av et medlemskapsråd eller beslektede saker. Stavspresidenten kan også rådføre seg med sin utpekte områdesytti. Om nødvendig henviser områdesyttien stavspresidenten til områdepresidentskapet. Bare stavspresidenten avgjør om et råd skal avholdes eller utfallet av det.

  • Vedkommende flytter til en ny menighet (eller prestedømslederen avløses) mens medlemskapstiltak eller andre alvorlige anliggender er uavklarte. I slike tilfeller underretter lederen den nye biskopen eller stavspresidenten om anliggendet eller uavklarte tiltak (se 32.14.7). Han informerer også lederen dersom medlemmet kan utgjøre en trussel mot andre.

  • En biskop eller stavspresident får vite at et medlem av Kirken som bor utenfor menigheten eller staven, kan ha vært innblandet i en alvorlig synd. I dette tilfellet kontakter han dette medlemmets biskop i fortrolighet.

  • Det er nødvendig å gi opplysninger under et medlemskapsråd. All informasjon som innhentes og deles som en del av et medlemskapsråd, er konfidensiell.

  • Et medlem velger å gi lederen tillatelse til å dele informasjon med bestemte personer. Dette kan være foreldre, ledere i Kirken eller andre som kan gi støtte. Lederen deler ikke informasjon utover den tillatelsen medlemmet har gitt.

  • Det kan være nødvendig å dele begrenset informasjon om et medlemskapsråds avgjørelse (se 32.12.2).

I alle andre situasjoner skulle lederen se 32.4.5. Disse tilfellene omfatter når loven kan kreve at en forbrytelse, for eksempel overgrep mot barn, skal rapporteres til myndighetene.

For å hjelpe ledere å beskytte andre og overholde loven, gir Kirken hjelp fra kvalifiserte fagfolk. For å motta denne veiledningen ringer lederne straks Kirkens hjelpetelefon for overgrep der den er tilgjengelig (se 32.4.5; 38.6.2.1). Der den ikke er tilgjengelig, kontakter stavspresidenten områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret.

I bare én situasjon skulle en biskop eller stavspresident oppgi konfidensiell informasjon uten først å søke slik veiledning. Det er når dette er nødvendig for å forhindre livstruende eller alvorlig skade, og det ikke er tid til å søke veiledning. I slike tilfeller er plikten til å beskytte andre viktigere enn taushetsplikten. Ledere skulle kontakte sivile myndigheter umiddelbart.

Hvis ledere fører notater eller kommuniserer elektronisk med hverandre, beskytter de tilgangen til denne informasjonen. De sletter eller makulerer også informasjonen når de ikke lenger trenger den. De deler ikke personopplysninger hvis det ikke er nødvendig.

Sivile myndigheter kan bestride taushetsplikten som kreves av en prestedømsleder. Hvis dette skjer i USA og Canada, søker stavspresidenten juridisk rådgivning fra Kirkens juridiske kontor:

+1 800 453 3860, linje 2-6301

+1 801 240 6301

Utenfor USA og Canada kontakter stavspresidenten områdets juridiske rådgiver på områdekontoret.

32.4.5

Rapportering til offentlige myndigheter

Omvendelse fra enkelte synder krever at en person rapporterer til myndighetene hvis han eller hun har brutt loven. Biskoper og stavspresidenter oppfordrer medlemmer til å følge loven og rapportere slike saker. De råder også medlemmene til å innhente kompetent juridisk rådgivning når de rapporterer. Kirkens holdning er at man skal adlyde loven.

På mange steder er prestedømsledere lovpålagt å rapportere enkelte ulovlige handlinger som de blir oppmerksomme på. Noen stater og land krever for eksempel at overgrep mot barn rapporteres til politimyndigheter.

I noen land har Kirken opprettet en konfidensiell hjelpetelefon for overgrep for å hjelpe biskoper og stavspresidenter. Disse lederne skulle umiddelbart ringe hjelpetelefonen om enhver situasjon der en person kan ha blitt utsatt for overgrep ‒ eller står i fare for å bli det (se 38.6.2.1). Den er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

I land som ikke har en hjelpetelefon, skulle en biskop som får vite om overgrep, kontakte sin stavspresident. Han vil søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret.

Du finner mer informasjon om rapportering av overgrep i 38.6.2.1 og 38.6.2.7.


VELG RAMMEN FOR Å HJELPE EN PERSON Å OMVENDE SEG


32.5

Rammer for å hjelpe en person å omvende seg

Etter å ha blitt klar over at et medlem har begått en alvorlig synd, gjør en biskop eller stavspresident tiltak for å beskytte andre. Han søker også Den hellige ånds veiledning for å velge riktig ramme for å hjelpe vedkommende å omvende seg og komme nærmere Frelseren.

32.5.1

Oversikt over rammene

Følgende tabell viser tre rammer for å hjelpe en person å omvende seg. Den sammenfatter også noen av hensynene ledere må ta når de skal avgjøre hvilken ramme de skal bruke.

Rammer for å hjelpe en person å omvende seg

Ramme

Noen hensyn (se også 32.7)

Ramme

Medlemskapsråd på stavsplan

Noen hensyn (se også 32.7)

  • For medlemmer som har mottatt tempelbegavelsen.

  • Er nødvendig hvis en mann eller kvinne som har mottatt sin begavelse, sannsynligvis vil få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake på grunn av noen av de alvorlige syndene eller handlingene som omtales i 32.6.1, 32.6.2 eller 32.6.3.

Ramme

Medlemskapsråd på menighetsplan

Noen hensyn (se også 32.7)

  • For ethvert medlem.

  • Er nødvendig for de alvorlige syndene som omtales i 32.6.1.

  • Kan være nødvendig for de alvorlige syndene og handlingene som omtales i 32.6.2 og 32.6.3.

  • Er utilstrekkelig hvis en mann eller kvinne som har mottatt sin begavelse, sannsynligvis vil få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake på grunn av noen av de alvorlige syndene eller handlingene som omtales i 32.6.1, 32.6.2 eller 32.6.3.

Ramme

Personlig rådgivning (se 32.8)

Noen hensyn (se også 32.7)

  • For ethvert medlem.

  • Kan omfatte uformelle restriksjoner på medlemskap i Kirken.

  • Kan være utilstrekkelig for alvorlige synder eller handlinger der et medlemskapsråd ville være nyttig i omvendelsesprosessen (se 32.6.2; 32.6.3).

  • Er utilstrekkelig for alvorlige synder som krever et medlemskapsråd (se 32.6.1).

  • Er utilstrekkelig hvis en mann eller kvinne som har mottatt sin begavelse, sannsynligvis vil få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake på grunn av noen av de alvorlige syndene eller handlingene som omtales i 32.6.1, 32.6.2 eller 32.6.3.

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner fra biskopen eller stavspresidenten er noen ganger ikke tilstrekkelig for å hjelpe en person å omvende seg fra alvorlige synder. Herren har sørget for medlemskapsråd for å hjelpe en dommer i Israel i disse situasjonene. (Se 2 Mosebok 18:12–27; Mosiah 26:29–36; Lære og pakter 42:80–83102.) For noen alvorlige synder kreves et råd i henhold til Kirkens fremgangsmåter (se 32.6.1). Brudd på tempelpakter øker sannsynligheten for at et medlemskapsråd er nødvendig (se 32.7.4).

I en menighet bistår biskopens rådgivere i medlemskapsråd. I en stav bistår stavspresidentens rådgivere. I noen medlemskapsråd på stavsplan deltar også høyrådet (se 32.9.2). I et medlemskapsråd møter biskopsrådet eller stavspresidentskapet vedkommende i en kjærlig ånd.

32.5.2

Valg av ramme og tidspunkt

Når ledere skal avgjøre hvilken av disse rammene som best vil hjelpe en person å omvende seg, søker de Den hellige ånds veiledning. De overveier også følgende faktorer:

  • Syndens alvorlighetsgrad og Kirkens fremgangsmåter for om et råd kreves (se 32.6)

  • Personens omstendigheter (se 32.7)

En biskop rådfører seg med stavspresidenten om bestemte situasjoner. Han må få stavspresidentens godkjennelse før han avholder et medlemskapsråd.

I vanskelige saker kan stavspresidenten søke råd fra sin utpekte områdesytti. Stavspresidenten må rådføre seg med områdepresidentskapet om sakene som er beskrevet i 32.6.3. Det er imidlertid bare stavspresidenten som avgjør om et råd skal avholdes for å gjøre noe med adferden. Hvis det avholdes et råd, avgjør stavspresidenten eller biskopen utfallet.

Hvis en biskop eller stavspresident mener personlig rådgivning er tilstrekkelig, følger han veiledningen i 32.8. Hvis han kommer frem til at et medlemskapsråd er nødvendig, eller hvis Kirkens fremgangsmåter krever et råd, følger den som leder det, fremgangsmåtene i 32.9–32.14.

Før rådet avholdes, kan biskopen eller stavspresidenten bestemme at uformelle restriksjoner på medlemskap er best i en periode. Han avholder rådet når det er det som mest vil oppmuntre medlemmet til oppriktig omvendelse. Han skulle imidlertid ikke utsette et råd hvis det er nødvendig for å beskytte andre.

32.6

Syndens alvorlighetsgrad og Kirkens fremgangsmåter

Alvorlighetsgraden av en synd er en viktig overveielse for å avgjøre hvilken ramme som vil (1) bidra til å beskytte andre og (2) hjelpe en person å omvende seg. Herren har sagt at han ikke kan “se på synd og på noen som helst måte samtykke i den” (Lære og pakter 1:31; se også Mosiah 26:29). Hans tjenere må ikke overse tegn på alvorlig synd.

Alvorlige synder er et bevisst og alvorlig brudd på Guds lover. Nedenfor finner du kategorier av alvorlige synder.

Følgende deler beskriver når et medlemskapsråd er nødvendig, når det kan være nødvendig og når det ikke er nødvendig.

32.6.1

Når medlemskapsråd er nødvendig

Biskopen eller stavspresidenten må avholde et medlemskapsråd når informasjon tyder på at et medlem kan ha begått noen av syndene som er beskrevet i denne delen. For disse syndene kreves et råd uavhengig av et medlems grad av åndelig modenhet og forståelse av evangeliet.

Se 32.11 for mulige resultater av råd som er innkalt for syndene som er nevnt i denne delen. Uformelle restriksjoner på medlemskapet er ikke et alternativ for disse rådene.

32.6.1.1

Voldshandlinger og mishandling

Drap. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem dreper noen. Slik det brukes her, er drap å ta menneskeliv bevisst og uberettiget. Det er obligatorisk å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken.

Drap omfatter ikke handlinger som utføres i politi- eller militærtjeneste. Abort er ikke definert som drap i denne sammenhengen. Hvis døden inntraff ved et uhell eller i selvforsvar eller forsvar av andre, vil kanskje ikke det å ta et menneskeliv defineres som drap. Dette kan også være tilfelle i andre situasjoner, for eksempel når en person har nedsatt psykisk funksjonsevne.

Voldtekt. Et medlemskapsråd er nødvendig for voldtekt. Slik det brukes her, er voldtekt tvunget samleie eller samleie med en som per lovlig definisjon ikke kan gi samtykke, på grunn av redusert psykisk eller fysisk funksjonsevne. Slik det brukes her, omfatter ikke voldtekt samleie etter samtykke mellom to mindreårige som er nær hverandre i alder.

Domfellelse for seksuelle overgrep. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem blir dømt for seksuelt overgrep.

Mishandling av barn eller ungdom. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis en person mishandler et barn eller en ungdom som forklart i 38.6.2.3.

Mishandling av en ektefelle eller en annen voksen. Det finnes et spekter av alvorlighetsgrader når det gjelder mishandling. Se 38.6.2.4 for å finne ut når et medlemskapsråd er nødvendig for mishandling av en ektefelle eller en annen voksen.

Voldelig, ondsinnet adferd. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis en voksen gjentatte ganger skader andre fysisk ved voldelig adferd og er en trussel mot andre.

32.6.1.2

Seksuell umoral

Incest. Et medlemskapsråd er nødvendig for incest som definert i 38.6.8. Det er nesten alltid obligatorisk å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken.

Barnpornografi. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis en person befatter seg med barnepornografi som forklart i 38.6.6.

Flergifte. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis en person bevisst inngår flergifte. Noen polygame vielser kan finne sted i hemmelighet, hvor en ektefelle ikke kjenner til én eller flere andre ektefeller. Det er obligatorisk å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken hvis en person bevisst inngår flergifte.

Ondsinnet seksuell adferd. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis en voksen gjentatte ganger skader andre seksuelt og er en trussel mot andre.

32.6.1.3

Bedrageri

Økonomisk, ondsinnet adferd. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis en voksen bevisst og gjentatte ganger har skadet andre økonomisk og er en trussel mot andre (se 38.6.2.4). Dette omfatter aksjesvindel og lignende aktiviteter. Utilsiktede finansielle tap som følge av økonomiske forhold anses ikke som bedrageri. Hvis rettslige skritt er tatt, kan prestedømsledere bestemme seg for å vente til utfallet er endelig.

32.6.1.4

Tillitsbrudd

Alvorlig synd mens man innehar en fremtredende stilling i Kirken. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem begår en alvorlig synd mens vedkommende innehar en fremtredende stilling. Disse omfatter en generalautoritet, Kirkens leder på generalplan, områdesytti, tempelpresident eller vertinne, misjonspresident eller hans ledsager, stavspresident, patriark eller biskop. Dette gjelder ikke grenspresidenter. En grenspresidents medlemskapsprivilegier i Kirken kan imidlertid begrenses eller trekkes tilbake på samme måte som for andre medlemmer.

32.6.1.5

Noen andre handlinger

Strafferettslig domfellelse. Et medlemskapsråd er nødvendig i de fleste tilfeller når en person blir dømt for en forbrytelse.

32.6.2

Når medlemskapsråd kan være nødvendig

Et medlemskapsråd kan være nødvendig i følgende tilfeller.

32.6.2.1

Voldshandlinger og mishandling

Herren har befalt: “Du skal ikke … slå i hjel eller gjøre noe lignende” (Lære og pakter 59:6). Voldshandlinger og overgrep som et medlemskapsråd kan være nødvendig for, omfatter (men er ikke begrenset til) de som er oppført nedenfor.

Drapsforsøk. Bevisst å prøve å drepe noen.

Seksuelle overgrep, herunder overfall og trakassering. Seksuelle overgrep dekker en rekke handlinger (se 38.6.15). Et medlemskapsråd kan være nødvendig for en person som har voldtatt eller mishandlet noen. Se 38.6.15 for å finne ut når et råd er nødvendig.

Mishandling av en ektefelle eller en annen voksen. Det finnes et spekter av alvorlighetsgrader når det gjelder mishandling (se 38.6.2.4). Et medlemskapsråd kan være nødvendig for en person som har mishandlet en ektefelle eller en annen voksen. Se 38.6.2.4 for å finne ut når et råd er nødvendig.

32.6.2.2

Seksuell umoral

Herrens kyskhetslov er avholdenhet fra seksuell omgang utenfor et ekteskap mellom en mann og en kvinne i henhold til Guds lov (se 2 Mosebok 20:14; Lære og pakter 63:16). Et medlemskapsråd kan være nødvendig for seksuell umoral som beskrevet i 38.6.5. Se 32.6.1.2 for å finne ut når et råd er nødvendig.

32.6.2.3

Bedrageri

De ti bud lærer oss: “Du skal ikke stjele” eller “si falskt vitnesbyrd” (2 Mosebok 20:15–16). Et medlemskapsråd kan være nødvendig for handlinger som ran, innbrudd, tyveri, underslag og mened. Se 32.6.1.3 for å finne ut når et råd er nødvendig for bedrageri.

32.6.2.4

Tillitsbrudd

Et medlemskapsråd kan være nødvendig hvis et medlem:

  • Begår en alvorlig synd mens denne innehar en stilling i Kirken eller lokalsamfunnet som innebærer høy grad av myndighet eller tillit.

  • Begår en alvorlig synd som er allment kjent.

Se 32.6.1.4 for å finne ut når et råd er nødvendig.

32.6.2.5

Noen andre handlinger

Kong Benjamin sa: “Jeg kan ikke fortelle dere alle måter dere kan synde på, for det er forskjellige måter og muligheter, ja, så mange at jeg ikke kan telle dem” (Mosiah 4:29). Et råd kan være nødvendig hvis en person:

  • Viser et mønster når det gjelder å begå alvorlige synder (se Lære og pakter 82:7).

  • Bevisst frasier seg familieansvar, herunder manglende betaling av barnebidrag og underholdsbidrag.

  • Selger ulovlige rusmidler.

  • Begår andre alvorlige, kriminelle handlinger.

Et medlemskapsråd kan være nødvendig hvis et medlem underkaster seg, utfører, tilrettelegger for, betaler for eller oppmuntrer til abort. Se 38.6.1 for veiledning.

Når et medlemskapsråd er obligatorisk eller kan være nødvendig

Type synd

Medlemskapsråd er obligatorisk (se 32.6.1)

Medlemskapsråd kan være nødvendig (se 32.6.2)

Type synd

Voldshandlinger og mishandling

Medlemskapsråd er obligatorisk (se 32.6.1)

  • Drap

  • Voldtekt

  • Domfellelse for seksuelle overgrep

  • Mishandling av barn eller ungdom

  • Voldelig ondsinnet adferd

Medlemskapsråd kan være nødvendig (se 32.6.2)

  • Drapsforsøk

  • Seksuelle overgrep, herunder overfall og trakassering (se 38.6.15 for å finne ut når et råd er nødvendig)

  • Mishandling av en ektefelle eller en annen voksen (se 38.6.2.4 for å finne ut når et råd er nødvendig)

Type synd

Seksuell umoral

Medlemskapsråd er obligatorisk (se 32.6.1)

  • Incest

  • Barnepornografi

  • Flergifte

  • Seksuell ondsinnet adferd

Medlemskapsråd kan være nødvendig (se 32.6.2)

  • Utroskap, hor og seksuell omgang mellom personer av samme kjønn

  • Samboerskap, registrerte partnerskap og ekteskap mellom personer av samme kjønn

  • Intensiv eller tvangsmessig bruk av pornografi som har forårsaket betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie

Type synd

Bedrageri

Medlemskapsråd er obligatorisk (se 32.6.1)

  • Økonomisk ondsinnet adferd, som for eksempel svindel og lignende aktiviteter

Medlemskapsråd kan være nødvendig (se 32.6.2)

  • Ran, innbrudd, tyveri eller underslag

  • Mened

Type synd

Tillitsbrudd

Medlemskapsråd er obligatorisk (se 32.6.1)

  • Alvorlig synd mens man innehar en fremtredende stilling i Kirken

Medlemskapsråd kan være nødvendig (se 32.6.2)

  • Alvorlig synd mens man innehar en stilling i Kirken eller lokalsamfunnet som innebærer høy grad av myndighet eller tillit

  • Alvorlig synd som er allment kjent

Type synd

Noen andre handlinger

Medlemskapsråd er obligatorisk (se 32.6.1)

  • De fleste straffedommer

Medlemskapsråd kan være nødvendig (se 32.6.2)

  • Abort

  • Mønster når det gjelder alvorlige synder

  • Bevisst å frasi seg familieansvar, herunder manglende betaling av barnebidrag og underholdsbidrag

  • Salg av ulovlige rusmidler

  • Andre alvorlige kriminelle handlinger

32.6.3

Når stavspresidenten rådfører seg med områdepresidentskapet om hvorvidt et medlemskapsråd eller et annet tiltak er nødvendig

Noen saker krever ekstra følsomhet og veiledning. For å vite hvordan han best kan være til hjelp, må stavspresidenten rådføre seg med områdepresidentskapet om situasjonene i denne delen. Det er imidlertid bare stavspresidenten som avgjør om et råd skal avholdes for å gjøre noe med adferden. Hvis det avholdes et råd, avgjør stavspresidenten eller biskopen utfallet.

Hvis et medlemskapsråd avholdes for en av sakene som er forklart i denne delen, må rådets beslutning være “har fortsatt fullverdig status”, “formelle restriksjoner på medlemskapet” eller “tilbaketrekking av medlemskap”. Godkjennelse fra Det første presidentskap kreves for å fjerne formelle restriksjoner eller gjeninnta vedkommende i Kirken (se 32.16.1, punkt 9).

32.6.3.1

Andre tiltak

Hvis et medlemskapsråd ikke avholdes, kan andre tiltak være:

  • Uformelle restriksjoner på medlemskapet (se 32.8.3).

  • Anmerkning på medlemsopptegnelsen (se 32.14.5).

  • Ordinansrestriksjoner som hindrer en person i å motta eller utøve prestedømmet eller motta eller bruke en tempelanbefaling.

En stavspresident rådfører seg med områdepresidentskapet før et av disse tiltakene iverksettes.

32.6.3.2

Frafall

Frafall har ofte innvirkning utenfor grensene for en menighet eller stav. Det må behandles raskt for å beskytte andre.

Biskopen rådfører seg med stavspresidenten hvis han føler at et medlems handling kan innebære frafall. Biskopen eller stavspresidenten kan ilegge medlemmet uformelle restriksjoner på medlemskapet (se 32.8.3). Stavspresidenten rådfører seg straks med områdepresidentskapet. Det er imidlertid bare stavspresidenten som avgjør om et medlemskapsråd eller et annet tiltak er nødvendig.

Slik det brukes her, viser frafall til et medlem som gjør noe av det følgende:

  • Gjentatte ganger opptrer i tydelig og bevisst offentlig motstand mot Kirken, dens lære, dens fremgangsmåter eller dens ledere

  • Fortsetter å undervise i det som ikke er Kirkens lære som om det var Kirkens lære, etter å ha blitt korrigert av biskopen eller stavspresidenten

  • Viser et mønster når det gjelder bevisst innsats for å svekke Kirkens medlemmers tro og aktivitet

  • Fortsetter å følge frafalne sekters læresetninger etter å ha blitt korrigert av biskopen eller stavspresidenten

  • Formelt slutter seg til en annen kirke og fremmer dens læresetninger (Fullstendig inaktivitet i Kirken eller å gå i en annen kirke utgjør ikke i seg selv frafall. Hvis et medlem formelt slutter seg til en annen kirke og fremmer dens læresetninger, kan det imidlertid være nødvendig å trekke tilbake hans eller hennes medlemskap.)

Frelseren underviste nephittene om at de skulle fortsette å betjene en person som har syndet. “Men hvis han ikke omvender seg, skal han ikke regnes blant mitt folk, så han ikke kan ødelegge mitt folk” (3 Nephi 18:31).

32.6.3.3

Underslag av Kirkens midler

Hvis en person underslår Kirkens midler eller stjeler verdifull eiendom som tilhører Kirken, rådfører stavspresidenten seg med områdepresidentskapet om hvorvidt et medlemskapsråd eller et annet tiltak kan være nødvendig. Lederne vurderer:

  • Beløpet som ble underslått eller stjålet.

  • Om tilbakebetaling har funnet sted.

  • Personens grad av anger.

Hvis et medlem av Kirken underslår Kirkens midler eller stjeler verdifull eiendom som tilhører Kirken, vil han eller hun vanligvis få en anmerkning på medlemsopptegnelsen. Når omvendelsen er fullendt, kan en stavspresident be om å få fjernet anmerkningen (se 32.14.5).

32.6.3.4

Transkjønnede personer

Biskoper og stavspresidenter som arbeider med personer som identifiserer seg som transkjønnede, skulle følge veiledningen i 38.6.21.

32.6.4

Når medlemskapsråd vanligvis ikke er nødvendig

Et medlemskapsråd er vanligvis ikke nødvendig i følgende tilfeller.

32.6.4.1

Medlemmer som unnlater å følge noen av Kirkens normer

Et medlemskapsråd avholdes ikke for handlingene som er oppført nedenfor. Legg imidlertid merke til unntaket i siste punkt.

  • Inaktivitet i Kirken

  • Å ikke utføre plikter i Kirken

  • Å ikke betale tiende

  • Unnlatelsessynder

  • Onani

  • Å ikke adlyde Visdomsordet

  • Bruk av pornografi, unntatt barnepornografi (som forklart i 38.6.6) eller intensiv eller tvangsmessig bruk av pornografi som har forårsaket betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie (som forklart i 38.6.11). Noe veiledning for rådgivning av dem som bruker pornografi, finnes i 32.8.2.

32.6.4.2

Feilslåtte forretninger eller manglende betaling av gjeld

Ledere skulle ikke bruke medlemskapsråd til å løse forretningstvister. Feilslåtte forretninger og manglende betaling av gjeld er ikke grunner til å avholde et medlemskapsråd. Et råd må imidlertid avholdes for alvorlig bedrageri eller annen alvorlig villedende økonomisk praksis (se 32.6.1.3).

32.6.4.3

Sivile tvistemål

Medlemskapsråd avholdes ikke for å løse sivile tvistemål (se Lære og pakter 134:11).

32.7

Personens omstendigheter

Herren sa: “Min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme, ham vil jeg ta imot, og velsignet er de som kommer til meg” (3 Nephi 9:14). Det er viktig å ta hensyn til en persons omstendigheter i vurderingen av:

  • Den rette rammen for å hjelpe ham eller henne å omvende seg fra alvorlige synder (se 32.5 og 32.6).

  • Avgjørelsene som tas i personlig rådgivning eller medlemskapsråd (se 32.8 og 32.11).

Biskoper og stavspresidenter søker Herrens sinn og vilje i hver situasjon. De overveier følgende faktorer når de skal avgjøre hvilken ramme de skal bruke og hva resultatet vil bli. Disse faktorene foreskriver ikke en bestemt avgjørelse. De er snarere hjelpemidler for en avgjørelse som ledere må ta med bønnens hjelp og Åndens veiledning.

32.7.1

Syndens omfang

Alvorlighetsgraden av en synd måles ved dens omfang. Dette kan innbefatte antall og hyppighet av synder som er begått, alvorlighetsgraden av den skade som følger av dem, og antall personer som er skadet av dem.

32.7.2

Offerets beste

Ledere vurderer ofrenes og andres beste. Dette kan omfatte en persons ektefelle og andre familiemedlemmer. Ledere overveier også skadens alvorlighetsgrad.

32.7.3

Tegn på omvendelse

Åndelig veiledning er nødvendig for å finne ut om en person har omvendt seg oppriktig. En slik omvendelse kommer mer pålitelig til uttrykk ved rettferdige handlinger over tid enn ved intens sorg under et enkelt intervju. Faktorer å overveie omfatter:

  • Hvor sterk vedkommendes tro på Jesus Kristus er.

  • Bekjennelsens natur.

  • Hvor dypt sorgen over synden går.

  • Vederlag til skadede personer.

  • Overholdelse av juridiske krav.

  • Hvorvidt vedkommende klarer å avstå fra synden.

  • Trofasthet med hensyn til å adlyde budene siden synden.

  • Ærlighet overfor Kirkens ledere og andre.

  • Villighet til å følge rådene fra Kirkens ledere.

32.7.4

Brudd på tempelpakter

Herren erklærte: “For den som mye er gitt, av ham skal mye kreves” (Lære og pakter 82:3). En person som har mottatt tempelbegavelsen, har inngått pakter om å etterleve en høyere norm. Brudd på disse paktene forsterker syndens alvor. Det øker sannsynligheten for at et medlemskapsråd er nødvendig.

32.7.5

Stilling som medfører tillit eller myndighet

Alvorlighetsgraden av en synd forsterkes hvis en person begikk den mens han eller hun hadde en tillits- eller myndighetsstilling, for eksempel som mor eller far, leder eller lærer.

32.7.6

Gjentagelse

Et mønster når det gjelder å gjenta den samme alvorlige synden kan tyde på dypt rotfestet adferd eller avhengighet som hindrer fremgang mot sann omvendelse. I tillegg til restriksjoner på medlemskapet som kan være nødvendige, kan programmer for å overvinne avhengighet og profesjonell rådgivning være nyttig (se 32.8.2).

32.7.7

Alder, modenhet og erfaring

Ledere vurderer alder, modenhet og erfaring når de gir råd til et medlem eller avgjør resultatet av et medlemskapsråd. En mild reaksjon er ofte passende for en som er umoden i evangeliet. For eksempel kan mildhet være hensiktsmessig for unge medlemmer som deltar i umoralsk adferd, hvis de forsaker synden og viser oppriktig omvendelse. Det kan imidlertid være nødvendig med mer alvorlige tiltak hvis de fortsetter med adferden.

32.7.8

Mental kapasitet

Psykisk sykdom, avhengighet eller begrensede mentale evner unnskylder ikke en person som har begått en alvorlig synd. Dette er imidlertid faktorer som må vurderes. Som en del av å hjelpe en person å omvende seg, søker ledere Herrens veiledning med hensyn til vedkommendes forståelse av evangeliets prinsipper og ansvarlighetsnivå.

32.7.9

Frivillig bekjennelse

En frivillig bekjennelse og bedrøvelse etter Guds sinn viser et ønske om å omvende seg.

32.7.10

Tiden mellom synden og bekjennelsen

Bekjennelse er en del av omvendelsen og skulle ikke utsettes. Noen ganger etterfølges en synd av en lang periode med vederlag og trofast livsførsel. Hvis et medlem bekjenner en synd og ikke har gjentatt den, kan det vise at han eller hun har forsaket den. I dette tilfellet kan bekjennelsen fullende heller enn å innlede omvendelsesprosessen.


GI PERSONLIG RÅDGIVNING


32.8

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet

Personlig rådgivning er ofte tilstrekkelig til å bidra til å beskytte andre og hjelpe en person å få tilgang til Jesu Kristi forsonings forløsende kraft ved omvendelse. Slik rådgivning kan også hjelpe medlemmene å være på vakt mot mer alvorlige synder. Ved personlig rådgivning kan ledere også gi uformelle restriksjoner på medlemskapet for å hjelpe et medlem å omvende seg fra noen alvorlige synder (se 32.8.3).

Alvorlige synder er ikke noe man skulle ta lett på (se Lære og pakter 1:31). Brudd på tempelpakter øker sannsynligheten for at et medlemskapsråd er nødvendig (se 32.7.4).

Veiledning for å hjelpe ledere å vite når rådgivning og uformelle restriksjoner kan være tilstrekkelig, er oppført nedenfor (se også 32.7):

  • Vedkommende har ikke begått en synd som ville kreve et medlemskapsråd (se 32.6.1).

  • Vedkommende har bekjent frivillig og er oppriktig angerfull.

  • Vedkommende omvender seg fra en alvorlig synd som han eller hun ikke har begått før.

  • Vedkommendes synd innebærer ikke brudd på tempelpakter.

  • Vedkommende har betydelige formildende omstendigheter.

32.8.1

Personlig rådgivning

Følgende fremgangsmåter gjelder når en biskop eller stavspresident gir råd til et medlem for å hjelpe ham eller henne å omvende seg.

  • Be bare om tilstrekkelig informasjon til å avgjøre (1) medlemmets holdning til den syndige adferden og (2) adferdens art, hyppighet og varighet. Ikke be om detaljer utover det som er nødvendig for å forstå situasjonen. Ikke still spørsmål som har sitt utspring i personlig nysgjerrighet.

  • Spør hvordan adferden har påvirket andre.

  • Fokuser på positive forhold som fordyper medlemmets omvendelse og plikttroskap overfor Herren. Oppfordre medlemmet til å iverksette konkrete tiltak for å tilveiebringe adferdsendring og forandring i hjertet for å omvende seg. Be ham eller henne komme nærmere Frelseren, søke hans styrke og føle hans forløsende kjærlighet.

  • Oppmuntre til oppbyggende aktiviteter som å be, studere Skriftene og være tilstede på Kirkens møter. Undervis om at slektshistorie og tempelarbeid kan redusere djevelens innflytelse. Oppmuntre til å utføre tjeneste for og dele evangeliet med andre.

  • Oppfordre til å gi vederlag til dem som er skadet av synder, og be om tilgivelse

  • Oppfordre til å vende seg bort fra dårlig påvirkning. Hjelp medlemmene å iverksette forebyggende tiltak for å motstå bestemte fristelser.

  • Vær klar over at du er en kirkelig leder, ikke en profesjonell rådgiver. I tillegg til rådgivningen du gir, vil noen medlemmer ha nytte av adferdsrådgivning. Noen har psykiske lidelser. Etter behov råder du medlemmene til å søke hjelp fra kvalifisert helsepersonell.

  • Be ydmykt, og søk veiledning fra Ånden før du gir uformelle restriksjoner på medlemskapet. Noen medlemmer kan ha nytte av å utøve privilegiene ved medlemskap i Kirken mer aktivt, istedenfor å begrense dem.

  • Følg opp for å gi oppmuntring, øke åndelig styrke og følge med på fremgangen.

Etter at et medlem har bekjent for en biskop eller stavspresident, kan oppfølgingsrådgivning finne sted på flere måter. Lederen selv kan gi den. Alternativt kan han, med medlemmets tillatelse, utpeke en av sine rådgivere til å gi den.

Med medlemmets samtykke kan en biskop eller stavspresident utpeke medlemmer av eldstenes quorum eller Hjelpeforeningen til å bistå på bestemte måter. For ungdom kan han gi Unge kvinners presidentskap eller veiledere for Det aronske prestedømmes quorumer i oppdrag å hjelpe. De som har fått i oppdrag å hjelpe, har rett til inspirasjon for å utføre dette oppdraget (se 4.2.6).

Når noen gis i oppdrag å hjelpe til med oppfølgingsrådgivning, gir lederen bare tilstrekkelig informasjon til å hjelpe medlemmet. Den utpekte personen må overholde taushetsplikten. Han eller hun informerer også biskopen om medlemmets fremgang og behov.

32.8.2

Hjelp til personer med avhengighet

Personlig rådgivning innebærer noen ganger å hjelpe medlemmer å omvende seg fra synder knyttet til eller forårsaket av avhengighet. Denne avhengigheten kan omfatte stoffer eller et bredt spekter av adferd. Avhengighet skader enkeltpersoner, ekteskap og familier. Biskoper kan råde medlemmene til å søke hjelp fra Kirkens programmer for å overvinne avhengighet og kvalifisert medisinsk og psykologisk helsepersonell.

En stadig mer vanlig avhengighet er pornografibruk. Enten det er avhengighet eller sporadisk adferd, er pornografibruk i enhver form skadelig. Når man gjør det, driver det Ånden bort. Det svekker evnen til å benytte seg av den styrke som kommer av å holde pakter. Det skader også dyrebare relasjoner.

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet er vanligvis tilstrekkelig for å hjelpe en person å omvende seg fra å bruke pornografi. medlemskapsråd avholdes vanligvis ikke. For unntak, se 38.6.6 og 38.6.11. Profesjonell rådgivning kan være nyttig.

Stavspresidenter og biskoper støtter familiemedlemmer etter behov. Foreldre kan være med når ungdom får rådgivning om pornografibruk. Ektefellen kan være med når en gift person får rådgivning.

Du finner mer informasjon om rådgivning av medlemmer som befatter seg med pornografi, i 38.6.11.

32.8.3

Uformelle restriksjoner på medlemskapet

I tillegg til å oppmuntre til positive handlinger ved rådgivning, kan en biskop eller stavspresident uformelt begrense noen av privilegiene ved medlemskap i Kirken en stund. Når de iverksettes på en klok måte, kan disse restriksjonene bidra til omvendelse og åndelig fremgang. De regnes som uformelle fordi de ikke blir registrert på medlemsopptegnelsen.

Uformelle restriksjoner kan vare i noen uker, flere måneder eller lenger hvis det er nødvendig for at vedkommende skal kunne omvende seg fullstendig. Under uvanlige omstendigheter kan perioden være lengre enn ett år.

Ledere søker Åndens veiledning om hvilke restriksjoner som best vil hjelpe en person å omvende seg. Disse kan omfatte (men er ikke begrenset til) å inndra privilegiet det er å virke i et kall i Kirken, utøve prestedømmet eller komme inn i et tempel. Lederen kan også forby vedkommende å holde tale, leksjon eller bønn i kirkesammenheng. Hvis lederen inndrar retten til å komme inn i et tempel, annullerer han tempelanbefalingen i Ressurser for ledere og sekretærer.

Å ta del i nadverden er en viktig del av omvendelsen. Dette skulle ikke være den første restriksjonen som gis en angrende person som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Men hvis en person har begått alvorlige synder, kan en leder inndra dette privilegiet en stund.

Ledere forteller vanligvis ingen andre om uformelle restriksjoner med mindre de har behov for å vite det (se 32.12.2).

Biskopen eller stavspresidenten kan fjerne uformelle restriksjoner slik Ånden veileder, når vedkommende har fremgang med oppriktig omvendelse etter anvisningen. Hvis medlemmet fortsetter i syndens mønster, kan det være nyttig eller nødvendig å avholde et medlemskapsråd.


GJENNOMFØRING AV KIRKENS MEDLEMSKAPSRÅD


Kirkens medlemskapsråd avholdes når biskopen eller stavspresidenten mener det ville være nyttig, eller når Kirkens fremgangsmåter krever det (se 32.6). De avholdes på menighets-, stavs-, grens-, distrikts- eller misjonsplan. Denne delen gir informasjon om hvordan de skulle gjennomføres.

32.9

Deltagelse og ansvar

Tabellen nedenfor viser hvem som vanligvis deltar i medlemskapsråd.

Deltagere i medlemskapsråd

Medlemskapsråd på menighetsplan

Deltagere i medlemskapsråd

  • Personen rådet avholdes for

  • Biskopen og hans rådgivere

  • Menighetssekretæren

  • Eldstenes quorumspresident eller Hjelpeforeningens president (valgfritt; se 32.10.1)

Medlemskapsråd på stavsplan

Deltagere i medlemskapsråd

  • Personen rådet avholdes for

  • Stavspresidenten og hans rådgivere

  • Stavssekretæren

  • Høyrådsmedlemmer (i begrensede situasjoner som forklart i 32.9.2)

  • Biskopen til personen rådet avholdes for (valgfritt; se 32.9.3)

  • Eldstenes quorumspresident eller Hjelpeforeningens president (valgfritt; se 32.10.1)

32.9.1

Stavspresidenten

Stavspresidenten:

  • Har myndighet over medlemskapsråd i staven, men de fleste av disse rådene holdes av biskoper.

  • Må gi sin godkjennelse før en biskop kan avholde et medlemskapsråd.

  • Avholder medlemskapsråd på stavsplan hvis en mann eller kvinne som har mottatt tempelbegavelsen, sannsynligvis vil få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake.

  • Kan avholde et råd hvis et medlem anker avgjørelsen til et medlemskapsråd på menighetsplan.

  • Må gi sin godkjennelse før et medlemskapsråds anbefaling om å trekke tilbake medlemskapet fra en person som ikke har mottatt sin begavelse, er endelig.

32.9.2

Høyrådet

Høyrådets medlemmer deltar vanligvis ikke i medlemskapsråd på stavsplan. Høyrådet kan imidlertid delta i vanskelige situasjoner (se Lære og pakter 102:2). Stavspresidentskapet kan for eksempel innby høyrådet til å delta når:

  • Det er motstridende opplysninger.

  • De ville tilføre verdi og balanse.

  • Medlemmet ber om at de skal delta.

  • Et medlem av stavspresidentskapet eller hans familie er involvert (se 32.9.7).

32.9.3

Biskop (eller grenspresident i en stav)

Biskopen:

  • Har myndighet over medlemskapsråd på menighetsplan.

  • Rådfører seg med stavspresidenten og innhenter hans godkjennelse før han avholder et råd.

  • Kan ikke avholde råd hvis en mann eller kvinne som har mottatt tempelbegavelsen, sannsynligvis vil få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake. Et medlemskapsråd på stavsplan må avholdes i slike situasjoner.

  • Kan inviteres til et medlemskapsråd på stavsplan for et medlem av menigheten hvis medlemskap blir vurdert. Hans tilstedeværelse må godkjennes av stavspresidenten og vedkommende selv.

Et medlemskapsråd på menighets- eller grensplan kan anbefale å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken hvis han eller hun ikke har mottatt sin begavelse. Stavspresidentens godkjennelse kreves imidlertid før avgjørelsen er endelig.

Noen ganger holdes medlemskapsråd på menighetsplan for et medlem som har mottatt sin begavelse, og i løpet av rådet blir det klart at medlemmet sannsynligvis vil få sitt medlemskap trukket tilbake. I slike situasjoner henviser biskopen saken til stavspresidenten.

32.9.4

Misjonspresident

Misjonspresidenten:

  • Har myndighet over medlemskapsråd i misjonsgrener og distrikter.

  • Må gi sin godkjennelse før en distrikts- eller grenspresident kan avholde et medlemskapsråd.

  • Avholder medlemskapsråd hvis en mann eller kvinne som har mottatt tempelbegavelsen, sannsynligvis vil få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake. Hvis tid eller avstand hindrer dette, kan han utpeke en av sine rådgivere til å presidere over rådet. Han utnevner to andre bærere av Det melkisedekske prestedømme til å delta.

  • Der det er mulig, avholder han medlemskapsråd for dem som ikke har mottatt sin begavelse. Hvis tid eller avstand hindrer dette, kan han bemyndige tre bærere av Det melkisedekske prestedømme til å avholde det. I dette tilfellet leder vanligvis medlemmets distriktspresident eller grenspresident rådet.

  • Kan avholde et råd hvis et medlem anker avgjørelsen fra et medlemskapsråd på distrikts- eller grensplan.

  • Med godkjennelse fra en generalautoritet fra Misjonæravdelingen avholder han medlemskapsråd hvis en misjonær begår en alvorlig synd på misjonsmarken (se 32.9.8). Han gjennomgår også saken med et medlem av områdepresidentskapet og rådfører seg med stavspresidenten i misjonærens hjemmestav.

  • Må gi sin godkjennelse før et medlemskapsråds anbefaling om å trekke tilbake medlemskapet fra en person som ikke har mottatt sin begavelse, er endelig.

Hvis en misjonær bekjenner en alvorlig synd som han eller hun begikk før han eller hun reiste på misjon, kontakter misjonspresidenten sin feltrepresentant i Misjonæravdelingen for å få veiledning.

Når en misjonspresident avholder et medlemskapsråd, utnevner han to bærere av Det melkisedekske prestedømme til å hjelpe seg. Bare under uvanlige omstendigheter skulle han utpeke unge misjonærer til å hjelpe. Han følger de samme fremgangsmåtene som ved et medlemskapsråd på stavsplan (se 32.10). Et høyråd eller distriktsråd deltar imidlertid ikke.

32.9.5

Distrikts- eller grenspresident i en misjon

En distriktspresident eller grenspresident i en misjon kan avholde et medlemskapsråd etter godkjennelse fra misjonspresidenten. Distriktsrådet deltar ikke.

Et medlemskapsråd på distrikts- eller grensplan kan anbefale å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken hvis han eller hun ikke har mottatt tempelbegavelsen. Misjonspresidentens godkjennelse kreves imidlertid før avgjørelsen er endelig.

32.9.6

Stavs- eller menighetssekretær

Stavs- eller menighetssekretæren:

  • Oppbevarer bare skriftlige notater fra rådet så lenge det er nødvendig for å sende skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak.

  • Fyller ut skjemaet hvis lederen som ledet rådet, ber om det.

  • Deltar ikke i drøftingen eller avgjørelsen i rådet.

32.9.7

Deltagelse under uvanlige omstendigheter

Hvis et medlemskapsråd avholdes for et familiemedlem av biskopen eller en av hans rådgivere, avholdes det på stavsplan. Hvis det avholdes for et familiemedlem av en av stavspresidentens rådgivere, utpeker stavspresidenten en annen høyprest til å innta rådgiverens plass. Hvis det avholdes et råd for et familiemedlem av stavspresidenten, rådfører han seg med Det første presidentskaps kontor.

Hvis et medlem motsetter seg biskopens eller hans rådgiveres deltagelse, avholdes medlemskapsrådet på stavsplan. Hvis et medlem motsetter seg at en av stavspresidentens rådgivere deltar, utpeker stavspresidenten en annen høyprest til å innta rådgiverens plass. Hvis medlemmet motsetter seg stavspresidentens deltagelse, eller hvis stavspresidenten føler at han ikke kan være upartisk, rådfører han seg med Det første presidentskaps kontor.

32.9.8

Hvordan avgjøre hvilken leder som skal avholde et råd under spesielle omstendigheter

Medlemskapsråd avholdes nesten alltid i den geografiske enheten i Kirken som har vedkommendes medlemsopptegnelser.

Noen ganger er et medlemskapsråd nødvendig for en person som flytter. Hvis flyttingen foregår innenfor samme stav, rådfører stavspresidenten seg med biskopene i begge menighetene og avgjør hvor det skal finne sted.

Hvis medlemmet flytter utenfor staven, rådfører stavspresidentene i begge stavene seg med hverandre og bestemmer hvor rådet skal finne sted. Hvis de bestemmer seg for at det skal avholdes i den tidligere menigheten eller staven, oppbevares medlemsopptegnelsen i denne menigheten til rådet er fullført. Ellers overføres opptegnelsen til den nye menigheten. Biskopen eller stavspresidenten informerer konfidensielt medlemmets nåværende biskop eller stavspresident om hvorfor et råd er nødvendig.

Noen ganger er et medlemskapsråd nødvendig for et medlem som bor hjemmefra midlertidig. For eksempel kan det være behov for et råd for en student eller et medlem som tjenestegjør i militæret. Biskopen der medlemmet bor midlertidig, kan gi råd og støtte. Han skulle imidlertid ikke avholde et medlemskapsråd med mindre medlemsopptegnelsen er i hans enhet og han har rådført seg med biskopen i hjemmemenigheten.

Noen ganger begår en misjonær en alvorlig synd på misjonsmarken som ikke avsløres før han eller hun er avløst. Biskopen og stavspresidenten rådfører seg med hverandre om hvem av dem som skal avholde medlemskapsrådet. En av dem rådfører seg med den tidligere misjonspresidenten før han avholder det.

32.10

Fremgangsmåter for medlemskapsråd

32.10.1

Meddele om og forberede seg til rådet

Biskopen eller stavspresidenten gir et medlem skriftlig meddelelse om et medlemskapsråd som vil bli avholdt på hans eller hennes vegne. Han undertegner brevet. Det inneholder følgende informasjon:

“[Biskopsrådet eller stavspresidentskapet] skal avholde et medlemskapsråd på dine vegne. Rådet vil bli avholdt [dato og klokkeslett] i [sted].

Dette rådet vil vurdere [sammenfatt ugjerningen generelt, legg ikke frem detaljer eller bevis].

Du inviteres til å være tilstede i rådet for å gi ditt svar. Du kan gi skriftlige uttalelser fra personer som kan gi relevant informasjon. Du kan invitere slike personer til å tale til rådet på dine vegne hvis de på forhånd er godkjent av stavspresidenten eller biskopen. Du kan også invitere [Hjelpeforeningens president på menighetsplan eller eldstenes quorumspresident] til å være tilstede og gi støtte.

Enhver som deltar, må være villig til å rette seg etter rådets respektfulle natur, herunder dets fremgangsmåter og taushetsplikt. Juridiske rådgivere og støttespillere utover de som er nevnt ovenfor, kan ikke være tilstede.”

Et siste avsnitt kan omfatte et uttrykk for kjærlighet, håp og omtanke.

Veiledning for hvem vedkommende kan invitere til å tale til rådet, finnes i 32.10.3, punkt 4.

Hvis brevet ikke kan leveres personlig, kan man sende det rekommandert og anmode mottagerpostkontoret om bekreftelse på at det er mottatt.

Biskopen eller stavspresidenten avtaler et medlemskapsråd på et tidspunkt som passer vedkommende. Han forsikrer seg også om at det har vært tid til å få uttalelser fra ofrene for den ugjerningen hvis de ønsker det (se 32.10.2).

Biskopen eller stavspresidenten forbereder medlemmet til rådet ved å forklare dets formål og fremgangsmåter. Han forklarer også avgjørelsene rådet kan komme frem til og resultatene av dem. Hvis et medlem har bekjent, forklarer lederen at bekjennelsen må brukes i medlemskapsrådet.

32.10.2

Innhente uttalelser fra ofrene

Når et medlem av Kirken er et offer (for eksempel for incest, overgrep mot barn, overgrep mot ektefelle eller svindel), kontakter biskopen eller stavspresidenten vedkommendes nåværende biskop eller stavspresident. Disse lederne avgjør om det ville være nyttig å gi offeret anledning til å komme med en skriftlig uttalelse om den uakseptable oppførselen og dens virkninger. Disse uttalelsene kan leses i et medlemskapsråd (se 32.10.3, punkt 3). Kirkens ledere har ikke myndighet til å ta kontakt med ofre som ikke er medlem av Kirken.

Ethvert møte med et offer i dette øyemed avholdes av hans eller hennes nåværende biskop eller stavspresident. Hvis et offer gir en uttalelse, gir denne lederen den til biskopen eller stavspresidenten som avholder medlemskapsrådet. Ledere må være svært forsiktige for å unngå ytterligere traumer.

Enhver henvendelse om et offer som er under 18 år, gjøres gjennom barnets foreldre eller verger, med mindre dette kan sette offeret i fare.

For informasjon om biskoper og stavspresidenter som mottar veiledning ved overgrep, se 32.4.5 og 38.6.2.1.

32.10.3

Lede rådet

Rett før rådet begynner, forteller biskopen eller stavspresidenten deltagerne hvem rådet er for og hva den rapporterte ugjerningen er. Om nødvendig forklarer han fremgangsmåtene i rådet.

Hvis vedkommende er tilstede, ønskes vedkommende så velkommen inn i rommet. Hvis biskopen har blitt invitert til å delta i et medlemskapsråd på stavsplan, inviteres han også inn i rommet på dette tidspunktet. Hvis vedkommende har invitert Hjelpeforeningens president på menighetsplan eller eldstenes quorumspresident til å være tilstede og gi støtte, ønskes hun eller han også velkommen inn i rommet.

Biskopen eller stavspresidenten leder rådet i en kjærlig ånd, som forklart nedenfor.

  1. Han ber noen om å holde åpningsbønn.

  2. Han oppgir den rapporterte ugjerningen. Han gir vedkommende (hvis han eller hun er tilstede) anledning til å bekrefte, benekte eller klarlegge denne uttalelsen.

  3. Hvis medlemmet bekrefter ugjerningen, går biskopen eller stavspresidenten videre til punkt 5 nedenfor. Hvis medlemmet benekter den, fremlegger biskopen eller stavspresidenten informasjon om den. Dette kan innbefatte å fremlegge pålitelige dokumenter og lese høyt eventuelle skriftlige uttalelser fra ofrene (se 32.10.2). Hvis han leser en slik uttalelse, beskytter han offerets identitet.

  4. Hvis medlemmet benekter den uakseptable oppførselen, kan han eller hun fremlegge informasjon for rådet. Denne kan være skriftlig. Alternativt kan medlemmet be personer som kan gi relevant informasjon, om å tale til rådet, én om gangen. Slike personer skulle være medlemmer av Kirken med mindre biskopen eller stavspresidenten på forhånd har bestemt at et ikke-medlem kan være tilstede. De venter i et eget rom til de blir bedt om å tale. Hver enkelt forlater rådsrommet når han eller hun er ferdig. De må være villige til å rette seg etter rådets respektfulle natur, herunder dets fremgangsmåter og taushetsplikt. Medlemmer kan ikke ha en juridisk rådgiver tilstede. Heller ikke kan de ha støttespillere utover de som er nevnt i første avsnitt i denne delen.

  5. Biskopen eller stavspresidenten kan stille spørsmål til medlemmet på en høflig og respektfull måte. Han kan også stille spørsmål til andre personer medlemmet har bedt om å gi informasjon. Rådgivere i biskopsrådet eller stavspresidentskapet kan også stille spørsmål. Alle spørsmål skulle være korte og begrenset til de viktigste fakta.

  6. Når all relevant informasjon er fremlagt, ber biskopen eller stavspresidenten medlemmet om å forlate rommet. Sekretæren bes også om å forlate rommet, med mindre høyrådet har deltatt i et medlemskapsråd på stavsplan. Hvis medlemmets biskop er tilstede i et medlemskapsråd på stavsplan, bes han om å forlate rommet. Hvis Hjelpeforeningens president eller eldstenes quorumspresident er tilstede for å gi støtte, bes hun eller han også om å forlate rommet.

  7. Biskopen eller stavspresidenten ber om kommentarer eller innsikt fra sine rådgivere. Hvis høyrådet har deltatt i et medlemskapsråd på stavsplan, ber han om deres kommentarer og innsikt.

  8. Sammen med sine rådgivere søker biskopen eller stavspresidenten ydmykt Herrens vilje i saken. Bare stavspresidenten og hans rådgivere eller biskopen og hans rådgivere skulle være i rommet i denne perioden. Hvis et medlemskapsråd på stavsplan innbefatter høyrådet, går vanligvis stavspresidentskapet til stavspresidentens kontor.

  9. Biskopen eller stavspresidenten forteller sine rådgivere om sin avgjørelse og ber dem støtte den. Hvis et medlemskapsråd på stavsplan innbefatter høyrådet, vender stavspresidentskapet tilbake til rommet og ber høyrådet støtte den. Hvis en rådgiver eller et høyrådsmedlem har en annen mening, lytter biskopen eller stavspresidenten og prøver å løse uoverensstemmelsene. Ansvaret for avgjørelsen ligger hos den presiderende embedsmann.

  10. Han inviterer vedkommende inn i rommet igjen. Hvis sekretæren ble bedt om å gå, inviteres han også inn i rommet. Hvis medlemmets biskop er tilstede i et medlemskapsråd på stavsplan, inviteres han også inn i rommet. Hvis Hjelpeforeningens president eller eldstenes quorumspresident er tilstede for å gi støtte, ønskes hun eller han også velkommen tilbake.

  11. Biskopen eller stavspresidenten meddeler rådets avgjørelse i en kjærlig ånd. Hvis avgjørelsen er formelt å begrense vedkommendes privilegier som medlem av Kirken eller trekke tilbake medlemskapet, forklarer han betingelsene (se 32.11.3 og 32.11.4). Han forklarer også hvordan restriksjonene kan bli opphevet, og gir andre instruksjoner og råd. En biskop eller stavspresident kan heve et råd en stund for å søke mer veiledning eller informasjon før han tar en avgjørelse. I så fall forklarer han dette.

  12. Han forklarer vedkommendes rett til å anke (se 32.13).

  13. Han ber noen om å holde avslutningsbønn.

Enten vedkommende er tilstede eller ikke, underretter biskopen eller stavspresidenten ham eller henne om avgjørelsen som forklart i 32.12.1.

Ingen deltager i et medlemskapsråd har tillatelse til å gjøre lyd- eller videoopptak eller ta skriftlige notater. En sekretær kan ta notater i den hensikt å utarbeide medlemskapsrådets rapport. Slike notater skal imidlertid ikke være en ordrett opptegnelse eller et referat. Etter at rapporten er utarbeidet, makulerer han straks alle notater.

32.11

Avgjørelser fra medlemskapsråd

Avgjørelsene fra medlemskapsråd skulle veiledes av Ånden. De skulle gjenspeile den kjærlighet og det håp som Frelseren gir dem som omvender seg. Mulige avgjørelser er beskrevet nedenfor. Når ledere tar disse avgjørelsene, overveier de omstendighetene som er forklart i 32.7.

Etter et medlemskapsråd sender biskopen eller stavspresidenten straks skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak via Ressurser for ledere og sekretærer (se 32.14.1).

Mulige avgjørelser fra medlemskapsråd er skissert i de følgende delene.

32.11.1

Har fortsatt fullverdig status

I noen tilfeller kan en person være uskyldig og fortsatt ha fullverdig status. I noen tilfeller kan en person ha begått synden, omvendt seg oppriktig og ha fullverdig status. Biskopen eller stavspresidenten kan gi råd og advarsler om fremtidige handlinger. Etter rådet gir han fortsatt støtte etter behov.

32.11.2

Personlig rådgivning med biskopen eller stavspresidenten

I noen medlemskapsråd kan lederne komme frem til at medlemmet ikke har fullverdig status – men at formelle restriksjoner på medlemskapet ikke er berettiget. I slike tilfeller kan rådet beslutte at vedkommende bør få personlig rådgivning og irettesettelse fra biskopen eller stavspresidenten. Denne rådgivningen kan omfatte uformelle restriksjoner på medlemskapet som forklart i 32.8.3.

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet er ikke et alternativ når et råd holdes for syndene som er nevnt i 32.6.1.

32.11.3

Formelle restriksjoner på medlemskapet

I noen medlemskapsråd kan lederne komme frem til at det er best formelt å begrense en persons privilegier som medlem av Kirken en stund. Formelle restriksjoner kan være tilstrekkelige for alle unntatt de alvorligste synder eller situasjoner, slik som medlemskapet ville bli trukket tilbake for (se 32.11.4).

De som har formelle restriksjoner på medlemskapet, er fremdeles medlem av Kirken. Deres medlemskapsprivilegier i Kirken er imidlertid begrenset på følgende måter:

  • De kan ikke komme inn i et tempel. De kan imidlertid fortsette å bruke tempelkledningen hvis de har mottatt sin begavelse. Hvis medlemmet har tempelanbefaling, annullerer lederen den i Ressurser for ledere og sekretærer.

  • De kan ikke utøve prestedømmet.

  • De kan ikke ta del i nadverden eller delta i oppholdelse av Kirkens funksjonærer.

  • De kan ikke holde tale, leksjon eller bønn i kirkesammenheng. De kan heller ikke virke i et kall i Kirken.

De oppfordres til å delta på Kirkens møter og aktiviteter hvis de oppfører seg ordentlig. De oppfordres også til å betale tiende og offergaver.

Biskopen eller stavspresidenten kan legge til andre betingelser, som å holde seg unna pornografisk materiell og annen ond påvirkning. Han pleier å legge til positive betingelser. Dette kan omfatte regelmessig tilstedeværelse i Kirken, regelmessig bønn og lesing i Skriftene og annet av Kirkens materiell.

Hvis en persons privilegier som medlem av Kirken formelt er begrenset, står dette på medlemsopptegnelsen.

Den formelle restriksjonen varer vanligvis i minst ett år og kan vare lenger. Når medlemmet gjør spesifisert fremgang med oppriktig omvendelse, avholder biskopen eller stavspresidenten et nytt råd for å vurdere å fjerne restriksjonene (se 32.16.1). Hvis medlemmet fortsetter i syndens mønster, kan lederen avholde et nytt råd for å overveie andre tiltak.

32.11.4

tilbaketrekking av medlemskap

I noen medlemskapsråd kan lederne komme frem til at det er best å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken en stund (se Mosiah 26:36; Alma 6:3; Moroni 6:7; Lære og pakter 20:83).

Det er obligatorisk å trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken for drap (som definert i 32.6.1.1) og flergifte (som forklart i 32.6.1.2). Det er nesten alltid obligatorisk for incest som forklart i 32.6.1.2 og 38.6.8.

Etter Åndens veiledning kan det også være nødvendig å trekke tilbake en persons medlemskap som følger:

  • For dem hvis adferd gjør dem til en alvorlig trussel mot andre.

  • For dem som har begått særdeles alvorlige synder.

  • For dem som ikke viser omvendelse fra alvorlige synder (se betraktninger i 32.7).

  • For dem som begår alvorlige synder som skader Kirken.

Et medlemskapsråd på menighets-, grens- eller distriktsplan kan anbefale å trekke tilbake medlemskapet i Kirken fra en person som ikke har mottatt tempelbegavelsen. Stavs- eller misjonspresidentens godkjennelse kreves imidlertid før avgjørelsen er endelig.

De hvis medlemskap i Kirken er trukket tilbake, kan ikke ha noen av medlemskapets privilegier.

  • De kan ikke komme inn i et tempel eller bruke tempelkledningen. Hvis vedkommende har tempelanbefaling, annullerer lederen den i Ressurser for ledere og sekretærer

  • De kan ikke utøve prestedømmet.

  • De kan ikke ta del i nadverden eller delta i oppholdelse av Kirkens funksjonærer.

  • De kan ikke holde tale, leksjon eller bønn i kirkesammenheng eller lede en aktivitet i kirken. De kan heller ikke virke i et kall i Kirken.

  • De kan ikke betale tiende og offergaver.

De oppfordres til å delta på Kirkens møter og aktiviteter hvis de oppfører seg ordentlig.

De hvis medlemskap i Kirken er trukket tilbake, kan vurderes for gjeninntagelse ved dåp og bekreftelse. Vanligvis må de først vise oppriktig omvendelse i minst ett år. Biskopen eller stavspresidenten avholder et nytt medlemskapsråd for å vurdere gjeninntagelse (se 32.16.1).

Medlemskapsrådets avgjørelser og resultater

Avgjørelse

Resultater

Avgjørelse

Har fortsatt fullverdig status (se 32.11.1)

Resultater

  • Ingen

Avgjørelse

Personlig rådgivning med biskopen eller stavspresidenten (se 32.11.2)

Resultater

  • Kan få noen medlemskapsprivilegier uformelt begrenset.

  • Restriksjonene varer vanligvis i mindre enn ett år. Under uvanlige omstendigheter kan de vare lenger.

  • Uformelle restriksjoner fjernes etter oppriktig omvendelse.

  • Tiltaket registreres ikke på medlemsopptegnelsen.

Avgjørelse

Formelle restriksjoner på medlemskapet (se 32.11.3)

Resultater

  • Medlemskapsprivilegier blir formelt begrenset.

  • Restriksjonene varer vanligvis i minst ett år og kan vare lenger.

  • Tiltaket registreres på medlemsopptegnelsen.

  • Formelle restriksjoner fjernes etter oppriktig omvendelse, et medlemskapsråd og, om nødvendig, godkjennelse fra Det første presidentskap.

  • Indikatoren på medlemsopptegnelsen fjernes hvis restriksjoner fjernes etter et medlemskapsråd (unntatt nødvendige anmerkninger; se 32.14.5).

Avgjørelse

tilbaketrekking av medlemskap (se 32.11.4)

Resultater

  • Alle ordinanser oppheves.

  • Alle medlemsprivilegier trekkes tilbake, vanligvis i minst ett år.

  • En person er kun aktuell for gjeninntagelse ved dåp og bekreftelse etter oppriktig omvendelse, et medlemskapsråd og, om nødvendig, godkjennelse fra Det første presidentskap.

  • En person som tidligere har mottatt sin begavelse, er kun aktuell for å motta gjengivelse av velsignelser med godkjennelse fra Det første presidentskap og minst ett helt år etter gjeninntagelse (se 32.17.2).

  • For en person som tidligere har mottatt sin begavelse, fjernes indikatoren “Gjengivelse av velsignelser er nødvendig” fra medlemsopptegnelsen først etter at ordinansen er utført (nødvendige anmerkninger gjenstår; se 32.14.5).

32.11.5

Spørsmål om å avgjøre vanskelige saker

Biskoper retter spørsmål om fremgangsmåter for medlemskapsråd i håndboken til stavspresidenten.

I vanskelige saker kan stavspresidenten søke råd fra sin utpekte områdesytti. Stavspresidenten må rådføre seg med områdepresidentskapet om sakene som er beskrevet i 32.6.3. Stavspresidenten skulle imidlertid ikke spørre en områdesytti eller generalautoritet hvordan han skal avgjøre vanskelige saker. Stavspresidenten avgjør om et råd skal avholdes for å gjøre noe med adferden. Hvis det avholdes et råd, avgjør stavspresidenten eller biskopen utfallet.

32.11.6

Det første presidentskaps myndighet

Det første presidentskap har endelig myndighet over alle restriksjoner på og tilbaketrekking av medlemskap i Kirken.

32.12

Meddelelser og kunngjøringer

Et medlemskapsråds avgjørelse formidles til vedkommende – og til andre etter behov – som forklart nedenfor.

32.12.1

Informere en person om avgjørelsen

Biskopen eller stavspresidenten forteller vanligvis vedkommende resultatet av rådet når det avsluttes. Han kan imidlertid heve et råd en stund for å søke mer veiledning eller informasjon før han tar en avgjørelse.

Et medlemskapsråd på menighets-, grens- eller distriktsplan kan anbefale å trekke tilbake medlemskapet i Kirken fra en person som ikke har mottatt tempelbegavelsen. Stavs- eller misjonspresidentens godkjennelse kreves imidlertid før avgjørelsen er endelig.

Biskopen eller stavspresidenten forklarer virkningene av avgjørelsen som forklart i 32.11. Normalt gir han også råd om betingelsene for omvendelse, slik at restriksjoner kan fjernes eller vedkommende kan bli gjeninntatt i Kirken.

Biskopen eller stavspresidenten gir vedkommende omgående skriftlig meddelelse om avgjørelsen og dens virkninger. Denne meddelelsen består av en generell uttalelse om at tiltaket ble iverksatt som følge av adferd som er i strid med Kirkens lov og orden. Den kan også inneholde råd om hvordan vedkommende kan få restriksjonene på medlemskapet fjernet eller bli gjeninntatt i Kirken. Den skulle informere vedkommende om at han eller hun kan anke avgjørelsen (se 32.13).

Hvis vedkommende ikke er tilstede i rådet, kan skriftlig meddelelse være tilstrekkelig for å informere ham eller henne om avgjørelsen. Biskopen eller stavspresidenten kan også møte vedkommende.

Biskopen eller stavspresidenten gir ikke vedkommende en kopi av skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak.

32.12.2

Informere andre om en avgjørelse

Hvis en biskop eller stavspresident uformelt begrenser en persons medlemsprivilegier under personlig rådgivning, informerer han vanligvis ingen andre (se 32.8.3). Disse lederne kommuniserer imidlertid med hverandre om uformelle restriksjoner når de hjelper medlemmer.

Hvis en persons privilegier som medlem formelt blir begrenset eller trukket tilbake i et medlemskapsråd, meddeler biskopen eller stavspresidenten avgjørelsen bare til dem som trenger å vite det. Følgende fremgangsmåter gjelder.

  • Han vurderer behovene til ofre og potensielle ofre og følelsene til vedkommendes familie.

  • Han meddeler ikke avgjørelsen hvis vedkommende anker den. Han kan imidlertid meddele at den blir anket hvis han mener det er nødvendig for å beskytte mulige ofre. Han kan også meddele den for å bidra til ofrenes helbredelse (selv om han ikke oppgir ofrenes navn) eller for å beskytte Kirkens integritet.

  • Etter behov formidler biskopen avgjørelsen i fortrolighet til menighetsrådets medlemmer. Dette er for å informere ledere som kanskje vurderer vedkommende som tilgjengelig for kall eller å holde leksjoner, bønn eller taler. Det er også for å oppmuntre ledere til å gi omsorg og støtte til medlemmet og hans eller hennes familie.

  • Med stavspresidentens godkjennelse kan biskopen formidle beslutningen på menighetens møter i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen hvis situasjonen innebærer:

    • Ondsinnet adferd som kan true andre.

    • Undervisning i falsk lære eller andre former for frafall.

    • Åpenlyste synder som å praktisere flergifte eller bruke sekteriske læresetninger til å tiltrekke seg tilhengere.

    • Offentlig å motsi handlinger eller læresetninger fra Kirkens ledere på general- eller lokalplan.

  • I slike tilfeller må kanskje stavspresidenten også godkjenne at medlemmer av andre menigheter i staven blir informert.

  • I noen tilfeller kan biskopen eller stavspresidenten føle at det ville være nyttig å informere noen av eller alle ofrene og deres familier om at det er avholdt et medlemskapsråd for vedkommende. Han gjør dette gjennom deres biskop eller stavspresident.

  • Hvis en persons ondsinnede tendenser setter andre i fare, kan biskopen eller stavspresidenten gi advarsler for å bidra til å beskytte andre. Han avslører ikke konfidensiell informasjon og spekulerer ikke.

  • I alle andre tilfeller begrenser biskopen eller stavspresidenten all kommunikasjon til en generell uttalelse. Han sier ganske enkelt at vedkommendes privilegier som medlem av Kirken har blitt begrenset eller trukket tilbake på grunn av adferd som er i strid med Kirkens lov og orden. Han ber de tilstedeværende om ikke å snakke om det. Han ber ikke om stemmeavgivning til støtte for avgjørelsen.

  • Hvis et medlem har fullverdig status etter et medlemskapsråd (se 32.11.1), kan biskopen eller stavspresidenten formidle dette for å avlive rykter.

32.12.3

Meddelelse om fratredelse av medlemskap

I noen tilfeller kan en biskop måtte meddele at en person har fratrådt sitt medlemskap i Kirken (se 32.14.9). Biskopen gir ingen andre detaljer.

32.13

Anke en avgjørelse

Et medlem kan anke avgjørelsen til et medlemskapsråd på menighetsplan til stavspresidenten innen 30 dager. Stavspresidenten avholder medlemskapsråd på stavsplan for å vurdere anken. Han kan også be en biskop om å sammenkalle et råd på nytt og revurdere en avgjørelse, spesielt hvis det finnes ny informasjon.

Et medlem kan anke avgjørelsen til et medlemskapsråd på stavsplan ved å skrive brev til Det første presidentskap innen 30 dager. Medlemmet gir brevet til stavspresidenten, som sender det videre til Det første presidentskap.

I en misjon kan et medlem anke avgjørelsen til et medlemskapsråd på grens- eller distriktsplan til misjonspresidenten innen 30 dager. Misjonspresidenten avholder medlemskapsråd for å vurdere anken. Hvis tid eller avstand hindrer ham i å gjøre dette, følger han instruksjonene i 32.9.4.

Hvis en misjonspresident ledet rådet, kan medlemmet anke avgjørelsen ved å skrive brev til Det første presidentskap innen 30 dager. Medlemmet gir brevet til misjonspresidenten, som sender det videre til Det første presidentskap.

En person som anker en avgjørelse, spesifiserer skriftlig de påståtte feilene eller urettferdigheten i fremgangsmåten eller avgjørelsen.

Hvis et medlemskapsråd avholdes for å vurdere en anke, er en av to avgjørelser mulig:

  • La den første avgjørelsen stå ved lag.

  • Endre den første avgjørelsen.

Det første presidentskaps avgjørelser er endelige og kan ikke ankes på nytt.

32.14

Rapporter og medlemsopptegnelser

32.14.1

Rapport om medlemskapsrådets tiltak

Etter et medlemskapsråd sender biskopen eller stavspresidenten straks skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak via Ressurser for ledere og sekretærer. Han kan be sekretæren utarbeide rapporten. Han påser at ingen papirkopi eller elektronisk kopi av skjemaet oppbevares lokalt. Han forsikrer seg også om at eventuelle notater som ble brukt til å utarbeide rapporten, straks blir makulert.

32.14.2

Formelle restriksjoner på medlemskapet i Kirken

Formelle restriksjoner på medlemskapet i Kirken står på en persons medlemsopptegnelse. Kirkens hovedkvarter gjør denne anmerkningen etter å ha mottatt Rapport om medlemskapsrådets tiltak. Når et medlem har omvendt seg, må lederen avholde et nytt råd for å vurdere å fjerne disse restriksjonene (se 32.16.1).

32.14.3

Opptegnelser etter at en persons medlemskap i Kirken er trukket tilbake

Hvis en persons medlemskap i Kirken trekkes tilbake, fjerner Kirkens hovedkvarter medlemsopptegnelsen etter å ha mottatt Rapport om medlemskapsrådets tiltak. Hvis vedkommende ønsker det, hjelper ledere ham eller henne å forberede seg til å bli gjeninntatt i Kirken ved dåp og bekreftelse (se 32.16.1).

32.14.4

Opptegnelser etter gjeninntagelse i Kirken

Når en person blir gjeninntatt i Kirken, sender biskopen skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak. En Attest for dåp og bekreftelse blir ikke opprettet. Isteden blir dåpen og bekreftelsen registrert på skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak.

Hvis medlemmet ikke hadde mottatt sin begavelse, tildeler Kirkens hovedkvarter en medlemsopptegnelse som viser datoene for hans eller hennes opprinnelige dåp og andre ordinanser. Opptegnelsen nevner ikke tap av medlemskap i Kirken.

Hvis medlemmet hadde mottatt sin begavelse, oppdaterer Kirkens hovedkvarter medlemsopptegnelsen for å vise de nye datoene for dåp og bekreftelse. I denne medlemsopptegnelsen står det: “Gjengivelse av velsignelser nødvendig.” Når medlemmets velsignelser blir gjengitt (se 32.17.2), oppdateres medlemsopptegnelsen for å vise datoene for den opprinnelige dåpen og andre ordinanser. Den nevner ikke tap av medlemskap i Kirken.

32.14.5

Medlemsopptegnelse med anmerkninger

Etter godkjennelse fra Det første presidentskap setter Kirkens hovedkvarter anmerkning på en persons medlemsopptegnelse i situasjonene som er oppført nedenfor.

  1. Biskopen eller stavspresidenten sender skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak, som viser at vedkommendes medlemskap formelt ble begrenset eller trukket tilbake for en av følgende handlinger:

    1. Incest

    2. Seksuelt overgrep mot barn eller ungdom, seksuell utnyttelse av barn eller ungdom eller alvorlig fysisk eller følelsesmessig overgrep mot barn eller ungdom

    3. Befatning med barnepornografi som forklart i 38.6.6

    4. Flergifte

    5. Seksuell ondsinnet adferd mot voksne

    6. Kjønnsskifte – handlinger for å gå over til det motsatte av det kjønn vedkommende hadde ved fødselen (se 38.6.21)

    7. Underslag av Kirkens midler eller tyveri av Kirkens eiendom

    8. Misbruk av Kirkens velferdshjelp

    9. Truende adferd (for eksempel seksuell, voldelig eller økonomisk) eller adferd som skader Kirken

  2. Biskopen og stavspresidenten sender skriftlig meddelelse om at vedkommende:

    1. Har innrømmet eller blitt dømt for en forbrytelse som omfatter en av handlingene som er nevnt ovenfor.

    2. Har i et sivilt søksmål blitt funnet ansvarlig for svindel eller andre ulovlige handlinger som omfatter en av handlingene som er nevnt ovenfor.

Når en biskop mottar en medlemsopptegnelse med anmerkning, følger han instruksjonene i anmerkningen.

Bare Det første presidentskap kan godkjenne fjerning av en anmerkning fra en medlemsopptegnelse. For å anbefale å fjerne en anmerkning bruker stavspresidenten systemet Ressurser for ledere og sekretærer. Det første presidentskaps kontor underretter ham om hvorvidt anbefalingen godkjennes eller ikke.

32.14.6

Rapportering av tyveri av Kirkens midler

Hvis en persons medlemskap begrenses eller trekkes tilbake for underslag av Kirkens midler, rapporterer biskopen eller stavspresidenten det slik det er forklart i 34.9.5.

32.14.7

Fjerning av restriksjoner på medlemsopptegnelser

Noen ganger flytter et medlem av Kirken mens medlemskapstiltak eller andre alvorlige anliggender ikke er avklart. Noen ganger trenger en biskop å dele informasjon med den nye biskopen før han overfører medlemsopptegnelsen til den nye enheten. I slike tilfeller kan biskopen (eller sekretæren hvis bemyndiget) sette en overføringsrestriksjon på medlemsopptegnelsen. Opptegnelsen forblir i enheten til biskopen (eller sekretæren hvis bemyndiget) fjerner restriksjonen. Dette gir biskopen anledning til å formidle anliggender og informasjon.

32.14.8

Opptegnelser om personer som sitter i fengsel

Noen medlemmer har blitt dømt for en forbrytelse og sitter i fengsel. Biskopen eller stavspresidenten i enheten vedkommende bodde i da forbrytelsen ble begått, gjennomfører eventuelle nødvendige tiltak for formelle restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap. Hvis medlemsprivilegier ble begrenset, videresender lederen (eller sekretæren hvis bemyndiget) medlemsopptegnelsen til enheten som er ansvarlig for stedet hvor vedkommende er fengslet. Hvis medlemskapet ble trukket tilbake, kontakter biskopen eller stavspresidenten lederen for denne enheten. (Se 32.15.)

32.14.9

Anmodninger om å fratre medlemskap

Hvis et medlem anmoder om å fratre sitt medlemskap i Kirken, tar biskopen kontakt for å se om han eller hun er villig til å snakke om problemene og prøve å løse dem. Biskopen og medlemmet kan også rådføre seg med stavspresidenten. Lederen forsikrer seg om at medlemmet forstår følgende resultater av å fratre sitt medlemskap i Kirken:

  • Det opphever alle ordinanser.

  • Det fjerner alle medlemskapsprivilegier.

  • Gjeninntagelse ved dåp og bekreftelse kan bare finne sted etter et grundig intervju og i mange tilfeller et medlemskapsråd (se 32.16.2).

  • En person som tidligere har mottatt sin begavelse, er kun aktuell for å motta gjengivelse av prestedøms- og tempelvelsignelser med godkjennelse fra Det første presidentskap og minst ett helt år etter gjeninntagelse (se 32.17.2).

Hvis medlemmet fortsatt ønsker å fratre sitt medlemskap i Kirken, gir han eller hun biskopen en skriftlig, undertegnet anmodning. Biskopen sender anmodningen til stavspresidenten via Ressurser for ledere og sekretærer. Stavspresidenten gjennomgår så anmodningen og sender den gjennom dette systemet. Ledere skulle reagere raskt på slike anmodninger.

En person kan også fratre medlemskapet ved å sende en undertegnet, attestert anmodning til Kirkens hovedkvarter.

En mindreårig som ønsker å fratre sitt medlemskap i Kirken, følger samme fremgangsmåte som en voksen, med ett unntak: Anmodningen skulle undertegnes av den mindreårige (hvis han eller hun er over 8 år) og av den/de av foreldrene eller vergene som har juridisk omsorg for den mindreårige.

Hvis et medlem som fratrer sitt medlemskap, truer med søksmål mot Kirken eller dens ledere, følger stavspresidenten instruksjonene i 38.8.26.

En anmodning om å fratre medlemskap skulle følges opp selv om prestedømsledere har informasjon om en alvorlig synd. All informasjon om uoppgjorte synder noteres når anmodningen sendes via Ressurser for ledere og sekretærer. Dette gjør det mulig for prestedømsledere å behandle slike saker senere hvis vedkommende søker om å bli gjeninntatt i Kirken (se 32.16.2).

En prestedømsleder skulle ikke anbefale å fratre medlemskap i Kirken for å unngå å avholde et medlemskapsråd.

Ledere fortsetter å betjene dem som fratrer sitt medlemskap, med mindre de ikke ønsker kontakt.


TILBAKEFØRING AV PRIVILEGIENE VED MEDLEMSKAP I KIRKEN


Hvis en persons privilegier som medlem av Kirken har blitt begrenset eller trukket tilbake, driver lederne fellesskapsfremmende arbeid, gir råd og støtter vedkommende slik han eller hun tillater. Denne delen forklarer hvordan disse privilegiene kan tilbakeføres.

32.15

Fortsett å betjene

Biskopens eller stavspresidentens rolle som alminnelig dommer opphører ikke når et medlem har mottatt restriksjoner på medlemskapet eller fått sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake. Han fortsetter å betjene, slik vedkommende tillater, slik at han eller hun igjen kan nyte velsignelsene ved medlemskap i Kirken. Biskopen møter regelmessig vedkommende og, når det er nyttig og aktuelt, hans eller hennes ektefelle. Frelseren underviste nephittene:

“[Dere skal] ikke kaste ham ut av deres synagoger eller fra steder hvor dere tilber. For slike skal dere fortsette å betjene, for dere vet ikke om de vil vende tilbake, omvende seg og komme til meg av hele sitt hjerte, og jeg skal helbrede dem. Og dere skal være et middel til å bringe dem frelse” (3 Nephi 18:32).

Tiden like etter at en persons medlemskap har blitt begrenset eller trukket tilbake, er vanskelig og avgjørende for hans eller hennes familie. Ledere skulle være oppmerksom på disse behovene og oppmuntre og hjelpe familiemedlemmer.

Biskopen påser at omsorgsfulle medlemmer får i oppdrag å betjene en person hvis medlemskap i Kirken har blitt begrenset eller trukket tilbake, slik vedkommende tillater. De betjener også andre familiemedlemmer.

Hvis vedkommende flytter fra menigheten, informerer biskopen den nye biskopen og forklarer hva som fortsatt må skje før restriksjoner på medlemskapet i Kirken kan fjernes. Hvis vedkommendes medlemskap ble trukket tilbake av Kirken eller vedkommende fratrådte medlemskapet, tar biskopen den samme kontakten hvis vedkommende har samtykket i å bli assistert av Kirkens ledere.

32.16

Fjerning av formelle restriksjoner eller gjeninntagelse i Kirken

32.16.1

Medlemskapsråd for å fjerne formelle restriksjoner eller gjeninnta en person

Når medlemskapsprivilegier blir begrenset eller trukket tilbake i et medlemskapsråd, må et nytt råd avholdes for å vurdere å fjerne restriksjonene eller gjeninnta vedkommende i Kirken. Dette rådet skulle også ha samme myndighetsnivå som (eller høyere enn) det opprinnelige rådet. Hvis for eksempel en stavs- eller misjonspresident presiderte over det opprinnelige rådet, presiderer en stavs- eller misjonspresident over rådet for å vurdere å fjerne restriksjonene eller gjeninnta vedkommende.

Den nåværende biskopen eller stavspresidenten avholder rådet. Han forsikrer seg først om at vedkommende har omvendt seg og er rede og verdig til å nyte velsignelsene ved medlemskap i Kirken.

De som har fått sitt medlemskap i Kirken formelt begrenset, må vanligvis vise oppriktig omvendelse i minst ett år før det vurderes å fjerne restriksjonene. De som har fått sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake, må nesten alltid vise oppriktig omvendelse i minst ett år før de kan vurderes for gjeninntagelse. For et medlem som hadde en fremtredende stilling i Kirken da den alvorlige synden ble begått, er perioden vanligvis lenger (se 32.6.1.4).

Et råd for å vurdere å fjerne restriksjoner eller gjeninnta en person i Kirken følger de samme retningslinjene som andre medlemskapsråd. En biskop trenger stavspresidentens godkjennelse for å avholde rådet. I en misjon trenger en grenspresident eller distriktspresident godkjennelse fra misjonspresidenten.

Følgende fremgangsmåter gjelder når et medlemskapsråd avholdes for å vurdere å fjerne restriksjoner på medlemskapet i Kirken eller gjeninnta en person i Kirken. Ikke alle disse retningslinjene gjelder i hvert tilfelle.

  1. Gjennomgå det første medlemskapsrådet. Biskopen eller stavspresidenten gjennomgår skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak. Han ber om en kopi via Ressurser for ledere og sekretærer. Etter å ha gjennomgått skjemaet, kan han kontakte biskopen eller stavspresidenten der det første rådet ble avholdt, for å få avklaring.

  2. Intervjue personen. Biskopen eller stavspresidenten intervjuer vedkommende grundig for å skjelne styrken av hans eller hennes tro på Jesus Kristus og i hvilken grad han eller hun har omvendt seg. Han avgjør også om vedkommende har oppfylt betingelsene som er skissert i det opprinnelige tiltaket.

  3. Klarlegge status for strafferettslige eller sivile rettssaker. Noen ganger har en person innrømmet eller blitt dømt for en forbrytelse. Noen ganger har en person i et sivilt søksmål blitt funnet ansvarlig for svindel eller andre ulovlige handlinger. I slike tilfeller avholder vanligvis ikke lederen råd før vedkommende har oppfylt alle betingelsene i en dom, ordre eller domsavsigelse fra rettsmyndighetene. Vilkårene kan omfatte fengselsstraff, prøvetid, prøveløslatelse og bot eller erstatning. Unntak krever Det første presidentskaps godkjennelse før det avholdes et medlemskapsråd. Disse unntakene kan omfatte en som har oppfylt juridiske krav og har vist oppriktig omvendelse, men har livsvarig prøvetid eller har en betydelig bøtestraff.

  4. Kontakte ofrenes prestedømsledere. Biskopen eller stavspresidenten kontakter den nåværende biskopen eller stavspresidenten til eventuelle ofre (se 32.10.2).

  5. Gi meddelelse om rådet. Han underretter vedkommende om dato, klokkeslett og sted for rådet.

  6. Lede rådet. Han leder rådet i henhold til veiledningen i 32.10.3. Han spør vedkommende hva han eller hun har gjort for å omvende seg. Han spør også om hans eller hennes engasjement for Jesus Kristus og Kirken. Når alle relevante anliggender er fremlagt, ber han medlemmet forlate rommet. Sammen med sine rådgivere holder han bønn for å overveie hva som bør gjøres. De tre mulige avgjørelsene er:

    1. Fortsette med restriksjoner på eller tilbaketrekking av medlemskap.

    2. Fjerne restriksjoner eller godkjenne gjeninntagelse.

    3. Anbefale til Det første presidentskap at restriksjonene fjernes eller gjeninntagelse godkjennes (om nødvendig i henhold til “Søke om Det første presidentskaps godkjennelse” nedenfor).

  7. Meddele avgjørelsen. Når rådet har tatt en avgjørelse, deler den presiderende embedsmann den med vedkommende. Hvis godkjennelse fra Det første presidentskap er nødvendig, forklarer han at avgjørelsen er en anbefaling til Det første presidentskap.

  8. Sende rapport. Biskopen eller stavspresidenten sender skjemaet Rapport om medlemskapsrådets tiltak via Ressurser for ledere og sekretærer. Han kan be sekretæren utarbeide denne rapporten. Han påser at ingen papirkopi eller elektronisk kopi oppbevares lokalt. Han forsikrer seg også om at alle notater som ble brukt til å utarbeide rapporten, straks blir makulert.

  9. Søke om Det første presidentskaps godkjennelse (om nødvendig). Under følgende omstendigheter kreves Det første presidentskaps godkjennelse for å fjerne formelle medlemsrestriksjoner eller gjeninnta vedkommende i Kirken. Denne godkjennelsen kreves selv om adferden fant sted etter at medlemskap i Kirken formelt ble begrenset eller trukket tilbake.

    1. Drap

    2. Incest

    3. Seksuelt overgrep mot barn eller ungdom, seksuell utnyttelse av barn eller ungdom eller alvorlig fysisk eller følelsesmessig overgrep mot barn eller ungdom av en voksen eller ungdom som er flere år eldre

    4. Befatning med barnepornografi når det foreligger en rettskraftig dom

    5. Frafall

    6. Flergifte

    7. Å begå en alvorlig synd mens man innehar fremtredende stilling i Kirken

    8. Kjønnsskifte – handlinger for å gå over til det motsatte av det kjønn vedkommende hadde ved fødselen (se 38.6.21)

    9. Underslag av Kirkens midler eller eiendom

  10. Gi skriftlig meddelelse om avgjørelsen. Biskopen eller stavspresidenten påser at vedkommende omgående får skriftlig meddelelse om avgjørelsen og dens virkninger.

  11. Døpe og bekrefte. Hvis en persons medlemskap i Kirken ble trukket tilbake i det opprinnelige rådet, må han eller hun døpes og bekreftes på nytt. Hvis godkjennelse fra Det første presidentskap er nødvendig, kan disse ordinansene bare utføres etter at denne godkjennelsen er mottatt. Attest for dåp og bekreftelse blir ikke opprettet (se 32.14.4).

32.16.2

Gjeninntagelse etter fratredelse av medlemskap i Kirken

Hvis en person formelt fratrer sitt medlemskap i Kirken, må han eller hun døpes og bekreftes for å bli gjeninntatt i Kirken. For voksne vurderes gjeninntagelse vanligvis ikke før minst ett år etter at de har fratrådt sitt medlemskap.

Når en person ber om gjeninntagelse, innhenter biskopen eller stavspresidenten en kopi av skjemaet Rapport om administrativt tiltak som ledsaget anmodningen om fratredelse. Han kan få dette via Ressurser for ledere og sekretærer.

Biskopen eller stavspresidenten intervjuer så vedkommende grundig. Han spør om grunnene til den opprinnelige anmodningen og ønsket om gjeninntagelse. I en kjærlig ånd spør han om alvorlige synder vedkommende kan ha begått enten før eller etter fratredelse av medlemskap. Lederen går ikke videre med gjeninntagelsen før han er overbevist om at vedkommende har omvendt seg og er rede og verdig til å nyte velsignelsene ved medlemskap i Kirken.

Veiledning for gjeninntagelse etter fratredelse følger:

  • Et medlemskapsråd avholdes hvis vedkommendes medlemskap hadde formelle restriksjoner ved fratredelsen.

  • Et medlemskapsråd avholdes hvis vedkommende begikk en alvorlig synd, herunder frafall, før han eller hun fratrådte medlemskapet.

Under andre omstendigheter avholdes ikke et medlemskapsråd med mindre biskopen eller stavspresidenten mener det ville være nødvendig.

Når et medlemskapsråd er nødvendig for en person som hadde mottatt tempelbegavelsen, avholder stavspresidenten det. Når et råd er nødvendig for en person som ikke hadde mottatt sin begavelse, avholder biskopen det med stavspresidentens godkjennelse.

Hvis vedkommende er involvert i adferd som er nevnt i 32.16.1, punkt 9, enten før eller etter fratredelse av medlemskap i Kirken, kreves godkjennelse fra Det første presidentskap for gjeninntagelse. Hvis vedkommende som er involvert i adferd som er nevnt i 32.14.5, punkt 1, enten før eller etter fratredelse av medlemskap, vil det bli gjort en anmerkning på medlemsopptegnelsen.

En person som anmoder om gjeninntagelse, må oppfylle de samme betingelsene som andre som blir døpt. Når biskopen eller stavspresidenten er overbevist om at vedkommende er verdig og oppriktig når det gjelder å ønske å bli gjeninntatt, kan vedkommende bli døpt og bekreftet. Attest for dåp og bekreftelse blir ikke opprettet (se 32.14.4).

32.17

Aktivitet i Kirken, ordinasjon og gjengivelse av velsignelser etter gjeninntagelse

32.17.1

Aktivitet i Kirken og ordinasjon

Følgende oversikt viser passende aktivitetsnivå i Kirken for en person som er gjeninntatt ved dåp og bekreftelse.

Har ikke tidligere mottatt sin begavelse

Har tidligere mottatt sin begavelse

Tidligere prestedømsbærere

Har ikke tidligere mottatt sin begavelse

  • Umiddelbart etter dåp og bekreftelse kan de bli ordinert til prestedømmet og bli ordinert til det prestedømsembede de hadde da deres medlemskap i Kirken ble trukket tilbake eller fratrådt. Det kreves ingen oppholdelse.

  • Kan få utstedt tempelanbefaling for begrenset bruk.

Har tidligere mottatt sin begavelse

  • Kan ikke ordineres til noe embede i prestedømmet. Når deres prestedømme og tempelvelsignelser er gjengitt, vil deres tidligere prestedømsembede bli gjengitt som forklart i 32.17.2. De kan ikke utføre ordinanser før dette.

  • Kan delta i enhver aktivitet i Kirken som er tillatt for et medlem som ikke har mottatt sin begavelse og ikke har prestedømmet.

  • Kan ikke bruke tempelkledningen eller få noen form for tempelanbefaling før deres velsignelser er blitt gjengitt.

Andre medlemmer

Har ikke tidligere mottatt sin begavelse

  • Kan delta i aktivitet i Kirken slik en ny konvertitt ville.

  • Kan få utstedt tempelanbefaling for begrenset bruk.

Har tidligere mottatt sin begavelse

  • Kan delta i enhver aktivitet i Kirken som er tillatt for et medlem som ikke har mottatt sin begavelse og ikke har prestedømmet.

  • Kan ikke bruke tempelkledningen eller få noen form for tempelanbefaling før deres velsignelser er blitt gjengitt (se 32.17.2).

32.17.2

Gjengivelse av velsignelser

Personer som tidligere har mottatt tempelbegavelsen og blitt gjeninntatt ved dåp og bekreftelse, kan bare motta sitt prestedømme og sine tempelvelsignelser ved ordinansen gjengivelse av velsignelser (se Lære og pakter 109:21). De ordineres ikke til prestedømsembeder og mottar ikke sin begavelse på nytt. Disse velsignelsene blir gjengitt ved ordinansen. Brødre får gjengitt sitt tidligere embede i prestedømmet, med unntak av embedene sytti, biskop og patriark.

Bare Det første presidentskap kan godkjenne at ordinansen gjengivelse av velsignelser blir utført. De vil ikke behandle en søknad om denne ordinansen før ett år etter at vedkommende er gjeninntatt ved dåp og bekreftelse. Biskopen eller stavspresidenten søker om gjengivelse av velsignelser via Ressurser for ledere og sekretærer.

Hvis Det første presidentskap godkjenner gjengivelse av velsignelser, utnevner de en generalautoritet eller stavspresidenten til å intervjue vedkommende. Hvis vedkommende er verdig, utfører denne lederen ordinansen for å gjengi vedkommendes velsignelser.

For mer informasjon om medlemsopptegnelser og gjengivelse av velsignelser, se 32.14.4.