“24. Misjonæranbefalinger og -tjeneste”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2025).
“24. Misjonæranbefalinger og -tjeneste”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
24.
Misjonæranbefalinger og -tjeneste
24.0
Innledning
I fordums tid ga Herren i oppdrag å samle Israel, og gjøre “alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,” (Matteus 28:19, se også vers 20). Herren har fornyet dette oppdraget i disse siste dager (se Lære og pakter 39:11; 68:6–8; 112:28–30). Alle medlemmer av Kirken inngår pakt ved dåpen om å være Guds vitner og tjene andre (se Mosiah 18:8–10).
Å tjene Herren som misjonær er et hellig privilegium. Den gir evige velsignelser til vedkommende og dem han eller hun yter tjeneste til (se Lære og pakter 18:14–16).
Misjonskall omfatter et oppdrag om å undervise i evangeliet, støtte arbeidet til Kirkens avdelinger eller enheter eller yte tjeneste i lokalsamfunnet.
Herren ber enhver verdig og skikket ung mann om å forberede seg til og virke som misjonær. For siste dagers hellige unge menn er misjonærtjeneste et prestedømsansvar (se Lære og pakter 36:1, 4–7).
Herren ønsker også verdige, skikkede unge kvinner velkommen til å reise på misjon hvis de ønsker det. For unge kvinner er en misjon en mektig, men valgfri mulighet. Forberedelse til misjon vil velsigne en ung kvinne enten hun bestemmer seg for å reise på misjon eller ikke.
Det er også behov for seniormisjonærer og de oppfordres til å forberede seg til å tjene.
24.1
Kalt til å tjene
Enhver misjonær kalles til å hjelpe vår himmelske Fader og Jesus Kristus i deres verk. Misjonærer representerer Jesus Kristus og hans gjenopprettede kirke. De tjener uselvisk Herren i et kjærlighetsarbeid blant hans barn. Undervisnings- og tjenestemisjoner velsigner både misjonæren og andre. (Se Matteus 16:25; 22:36–40.)
Misjonskall gis til medlemmer som ønsker å tjene, er verdige og er i stand til det. Disse medlemmene streber etter å tjene Herren av “hele [sitt] hjerte, og av all makt, sinn og styrke”. De utvikler “tro, håp, kjærlighet og omsorg”. De holder “øyet fullt og helt vendt mot Guds ære”. Når de gjør disse tingene, vil Herren gjøre dem skikket til arbeidet. (Lære og pakter 4:2, 5; se vers 1–7.)
Misjonærer representerer Herren og må kalles ved riktig myndighet (se Lære og pakter 42:11; Trosartiklene 1:5). Kallet til å reise på misjon gis vanligvis av Kirkens president. For seniortjenestemisjonærer gis kallet av stavspresidenten.
24.2
Misjonæroppdrag
Kallet til å virke som misjonær innbefatter et bestemt oppdrag. Disse oppdragene varierer mye. De omfatter vanligvis:
-
Et oppdrag som enten undervisningsmisjonær eller tjenestemisjonær.
-
Et sted.
-
Tjenestens varighet.
Hvert oppdrag blir veiledet ved åpenbaring slik at det er tilpasset misjonæren og behovene til Guds barn.
Et oppdrag kan endres ved vedvarende åpenbaring når omstendighetene forandrer seg. Et konkret oppdrag er viktig. Det er imidlertid underordnet kallet til å virke som misjonær. (Se Lære og pakter 80:3.)
24.2.1
Unge undervisningsmisjonærer
Unge misjonærer får i oppdrag å undervise evangeliet borte fra hjemmet. Disse oppdragene gis av apostler gjennom åpenbaring. Disse misjonærene virker under ledelse av en misjonspresident.
Enslige menn i alderen 18–25 år kan virke som undervisningsmisjonærer. De virker vanligvis i 24 måneder.
Enslige kvinner i alderen 19–29 år kan virke som undervisningsmisjonærer. De virker vanligvis i 18 måneder.
24.2.2
Unge tjenestemisjonærer
Unge tjenestemisjonærer får i oppdrag å virke i Kirken og i lokalsamfunnet mens de bor hjemme. Disse oppdragene gis av apostler gjennom åpenbaring. De gis til kandidater hvis omstendigheter er best egnet for en tjenestemisjon (se 24.3.3).
Disse personene har de samme normene for forberedelse og verdighet som dem som blir tildelt en undervisningsmisjon. Alle unge misjonærkandidater anbefales gjennom samme prosess.
Tjenestemisjonærer virker lokalt under ledelse av en misjonspresident, med nær støtte fra tjenestemisjonslederne. Stavspresidenten gir støtte i kirkelige saker (se 24.7.3).
Med hjelp fra sine tjenestemisjonsledere får hver tjenestemisjonær oppdrag som er tilpasset hans eller hennes omstendigheter. Oppdragene er også basert på tjenestemuligheter (se 24.7.1). Disse misjonærene yter tjeneste i den grad de er i stand til det.
Enslige menn i alderen 18–25 år kan virke som tjenestemisjonærer. De virker vanligvis i 24 måneder.
Enslige kvinner i alderen 19–29 år kan virke som tjenestemisjonærer. De virker vanligvis i 18 måneder.
Tjenestemisjoner for unge misjonærer er ennå ikke tilgjengelig i alle områder av verden. For en liste over områder hvor tjenestemisjoner er tilgjengelig, se ChurchofJesusChrist.org/service-missionary. Dette nettstedet gir også mer informasjon om tjenestemisjoner. Der tjenestemisjoner ikke er tilgjengelig, kan unge medlemmer ha samme funksjon som seniortjenestemisjonærer (se 24.2.4).
24.2.3
Seniormisjonærer
Gifte medlemmer som er 40 år eller eldre, kan kalles som seniormisjonærer som ektepar hvis de ikke har barn som er avhengige av dem.
Enslige kvinner som er 40 år eller eldre, kan også kalles som seniormisjonærer hvis de ikke har barn som bor hjemme.
Enslige menn som er 40 år eller eldre, kan ikke virke som seniormisjonærer. De kan imidlertid virke som seniortjenestemisjonærer. (Se 24.2.4.)
Alle seniormisjonærer oppfordres til å finne personer som de kan undervise og hjelpe dem å forberede seg til dåp. Seniormisjonærer kan også få i oppdrag å støtte:
-
Medlemmer, områdeledere og lokale ledere.
-
Områder, Kirkens avdelinger og Kirkens fasiliteter.
-
Veldedige organisasjoner.
Seniormisjonærer virker vanligvis borte fra hjemmet i 6–23 måneder. De som virker utenfor sitt hjemland, virker vanligvis i minst 18 måneder.
Seniormisjonærer blir ikke bedt om å arbeide de samme timene, utføre alle de samme aktivitetene eller innfri de samme forventningene som unge misjonærer. Likevel er deres virke krevende. Av denne grunn skulle de ha god nok helse til å virke. De skulle også oppfylle økonomiske kvalifikasjoner (se 24.3.4.2).
Biskoper, stavspresidenter og andre ledere vurderer med bønnens hjelp hvem som kan virke. Biskoper eller stavspresidenter kan intervjue disse medlemmene for å avgjøre hvor tilgjengelige de er, og be dem forberede seg til å virke.
Oppdrag for seniormisjonærer gis ved åpenbaring til apostler. Ledere kan anbefale bestemte typer oppdrag for seniormisjonærer. Ledere skulle imidlertid ikke gi noen løfter med hensyn til hvilket oppdrag de vil få. Kandidater kan uttrykke en preferanse for et oppdrag, men skulle være villig til å ta imot et hvilket som helst oppdrag.
For mer informasjon, se SeniorMissionary.ChurchofJesusChrist.org.
24.2.4
Seniortjenestemisjonærer
I tillegg til kall i sin hjemmemenighet eller stav, kan medlemmer tjene Herren som seniortjenestemisjonærer. Disse misjonærene yter verdifull tjeneste i Kirkens avdelinger, fasiliteter og misjoner (se 24.7.1). De bor hjemme.
Menn og kvinner som er 26 år eller eldre, kan kalles som seniortjenestemisjonærer.
I tillegg kan unge menn i alderen 18–25 år og unge kvinner i alderen 19–25 år ha samme funksjon som seniortjenestemisjonærer, hvis de bor der tjenestemisjoner for unge misjonærer ikke er tilgjengelig. De kan også virke hvis de er gift eller allerede har virket som unge undervisnings- eller tjenestemisjonærer.
Seniortjenestemisjonærer kalles av stavspresidenten. De virker under hans ledelse. Hvor mye tid de virker hver uke avhenger av deres kapasitet, tjenestemuligheter i deres område og rettledning fra områdepresidentskapet.
Seniortjenestemisjonærenes oppdrag er godkjent av stavspresidenten. Han rådfører seg med misjonæren og andre, og søker med bønnens hjelp åpenbaring om hvert oppdrag. Han kan gjennomgå SeniorMissionary.ChurchofJesusChrist.org når han skal ta avgjørelser om oppdrag.
For mer informasjon om seniortjenestemisjonærer, se 24.7.
24.2.5
Sammendrag av misjonæroppdrag
Følgende tabell oppsummerer de forskjellige typer misjonæroppdrag.
|
Ung undervisningsmisjonær |
Ung tjenestemisjonær |
Seniormisjonær |
Seniortjenestemisjonær | |
|---|---|---|---|---|
|
Kalles av | Ung undervisningsmisjonær Kirkens president | Ung tjenestemisjonær Kirkens president | Seniormisjonær Kirkens president | Seniortjenestemisjonær Stavspresidenten |
|
Gis oppdrag av | Ung undervisningsmisjonær En apostel | Ung tjenestemisjonær En apostel | Seniormisjonær En apostel | Seniortjenestemisjonær Stavspresidenten |
|
Beskikkes av | Ung undervisningsmisjonær Stavspresidenten | Ung tjenestemisjonær Stavspresidenten | Seniormisjonær Stavspresidenten | Seniortjenestemisjonær Stavspresidenten eller en rådgiver |
|
Bor | Ung undervisningsmisjonær Borte fra hjemmet | Ung tjenestemisjonær Hjemme | Seniormisjonær Borte fra hjemmet eller hjemme | Seniortjenestemisjonær Hjemme |
|
Kirkelig leder | Ung undervisningsmisjonær Misjonspresidenten eller det historiske stedets president | Ung tjenestemisjonær Stavspresidenten | Seniormisjonær Misjons-, tempel- eller det historiske stedets president; eller områdepresidenten | Seniortjenestemisjonær Stavspresidenten |
|
Rapporterer til | Ung undervisningsmisjonær Misjonspresidenten eller det historiske stedets president | Ung tjenestemisjonær Misjonspresident, gjennom tjenestemisjonslederne | Seniormisjonær Misjons-, tempel- eller det historiske stedets president; områdepresidenten; leder for besøkssenteret; eller en av Kirkens avdelinger eller eiendomsforvaltere | Seniortjenestemisjonær Driftslederen for tjenesteoppdraget |
|
Alderskrav | Ung undervisningsmisjonær 18–25 (menn) | Ung tjenestemisjonær 18–25 (menn) | Seniormisjonær 40 år eller eldre hvis gift eller hvis det gjelder en enslig søster | Seniortjenestemisjonær 26 år eller eldre |
24.3
Forberedelse og fremgangsmåte for å reise på misjon
Fremtidige misjonærer oppfordres til å reise på misjon på grunn av sin kjærlighet til Herren og hans barn. De skulle være kjent med intervjuspørsmålene for misjonæranbefaling.
24.3.1
Omvendelse til Jesus Kristus
Fremtidige misjonærer streber etter å styrke sin omvendelse til Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. De:
-
Arbeider for å styrke sin tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
-
Styrker sitt vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium (se Alma 5:45–47).
-
Etterlever Kristi lære ved å “[velge] å omvende seg og gjøre rettferdige gjerninger” (Alma 13:10, se også 2 Nephi 31:9–21).
-
Ber, studerer Skriftene (spesielt Mormons bok) og de levende profeters læresetninger, og holder budene (se Alma 17:2–3).
-
Deltar i tempelarbeid og slektshistorie (se Lære og pakter 109:22).
-
Deltar på Seminar eller Institutt (for ungdom og unge voksne).
24.3.2
Overholdelse av verdighetsnormene
Fremtidige misjonærer streber etter å være verdige til å bli ledsaget av Ånden. Dette er nødvendig for effektiv misjonærtjeneste (se Lære og pakter 42:13–14). Å kvalifisere seg til Åndens ledsagelse innebærer å være ren fra synd (se Helaman 4:24; Lære og pakter 38:42).
24.3.2.1
Omvendelse
Omvendelse og tilgivelse for synd er gaver som er tilgjengelige for alle Guds barn. Disse gavene er muliggjort ved Jesu Kristi forløsende kraft. Omvendelse krever at man utøver tro på Kristus, har ærlig hensikt og holder budene. Det innebærer å bekjenne og forsake synd. For alvorlige synder krever omvendelse at vi bekjenner for biskopen eller stavspresidenten (se 32.3 og 32.4 i denne håndboken).
En person som omvender seg, blir tilgitt og renset ved Jesu Kristi forsoning og nåde. Herren husker ikke synden mer. “Hvor stor er ikke hans glede over den sjel som omvender seg!” (Lære og pakter 18:13; se også Jesaja 43:25; Jakobs bok 6:5; Alma 34:15–17; Helaman 5:10–11; Lære og pakter 58:42–43; og 32.1 i denne håndboken.)
Medlemmer som ønsker å reise på misjon, skulle vende seg til Frelseren når de omvender seg og forbereder seg til å tjene. De kan også søke kjærlig hjelp fra familiemedlemmer og lokale ledere i Kirken.
En misjonærkandidat må ha omvendt seg fra alvorlig synd før stavspresidenten kan sende inn vedkommendes anbefaling (se 32.6–32.8; se også 24.4.4). Omvendelsesprosessen omfatter nok tid til at vedkommende kan vise ved rettferdig livsførsel at han eller hun har mottatt Kristi ånd til syndenes forlatelse (se Lære og pakter 20:37). Stavspresidenten rådfører seg med områdepresidentskapet (eller områdesyttien de utpeker) hvis han har spørsmål om hvor lang tid som er nødvendig for omvendelse.
24.3.2.2
Sene bekjennelser
En person som mottar et misjonskall eller begynner på misjonærtjeneste uten å omvende seg fra alvorlig synd, må kanskje bli hjemme eller dra hjem. Avhengig av omstendighetene kan han eller hun tjene etter å ha omvendt seg (se 24.6.3.2).
24.3.3
Fysisk, psykisk og følelsesmessig helse
Misjonærarbeid er utfordrende. Fysiske, psykiske og følelsesmessige krav kan være stressende. Misjonærer arbeider ofte under ukjente forhold. Helse kan påvirkes av en endring i kosthold, klima eller levekår. Misjonærtimeplanen er også krevende. (Se Alma 17:5; 26:27–28, 30.)
Unge undervisningsmisjonærer må være engasjert og fysisk, psykisk og følelsesmessig i stand til å arbeide gjennom hele misjonærtimeplanen. (Se Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler [2019], 2.4.)
Unge tjenestemisjonærer har en timeplan som er tilpasset deres talenter, ferdigheter og kapasiteter fullt ut.
Fremtidige misjonærer forbereder seg til å tjene ved å styrke sin fysiske, psykiske og følelsesmessige helse. De arbeider også for å utvikle robusthet og selvhjulpenhet.
Ledere må kanskje med følsomhet rådføre seg med en kandidat om helseproblemer før de sender inn en anbefaling. Noen kandidater må kanskje få profesjonell hjelp for sine helseproblemer (se 31.3.6). En kandidat som har fått foreskrevet medisiner, må forplikte seg til å ta dem gjennom hele sin tjeneste som anvist av helsepersonell.
24.3.4
Økonomi
Økonomisk offer er en del av misjonærtjeneste (se Markus 1:17–18; Alma 15:16). Misjonærer og deres familie har hovedansvaret for å bidra økonomisk til misjonærtjeneste. De skulle gjøre passende forberedelser og offer. De skulle være økonomisk selvhjulpne i å oppfylle bidragsforpliktelser i den grad det er mulig.
24.3.4.1
Finansiering av unge misjonærer som virker borte fra hjemmet
Unge kandidater som har forberedt seg i henhold til sine evner, skulle ikke utsette å virke av økonomiske grunner. De som trenger økonomisk hjelp for å oppfylle forventede bidragsforpliktelser, kan motta det fra andre slektninger og venner.
Hvis det er nødvendig, kan biskopen eller stavspresidenten be medlemmer i menigheten eller staven om å bidra til menighetens misjonærfond.
Lokale enheters budsjetter og fasteoffermidler kan ikke brukes.
Månedlig bidragsforpliktelse. Unge undervisningsmisjonærer og deres familie bidrar med et bestemt beløp hver måned for å dekke kostnadene for misjonærprogrammet. Beløpet fastsettes på en av to måter:
-
Misjonærer fra noen land deltar i programmet for utjevnet beløp. Dette betyr at hver misjonær bidrar med det samme beløpet uavhengig av hvor han eller hun virker. Beløpet fastsettes ved Kirkens hovedkvarter. Ledere kan kontakte Misjonæravdelingen (se 24.9.3) eller områdekontoret for å få en liste over land som er med i dette programmet og det fastsatte beløpet.
-
I andre land rådfører biskopen, stavspresidenten, misjonæren og familien seg med hverandre om det månedlige bidragsbeløpet. Biskopen og stavspresidenten vurderer veiledning fra områdepresidentskapet. De oppmuntrer til et passende økonomisk offer og selvhjulpenhet, basert på misjonærens og hans eller hennes families omstendigheter. De blir enige om et bidragsbeløp og fører det opp i misjonæranbefalingen. Misjonæren og hans eller hennes familie forplikter seg til å gjennomføre det. Andre kan også bare bidra til dette beløpet hvis de bor i misjonærens hjemland (se “Menighetens misjonærfond” senere i denne delen).
Bidrag gis til menighetens misjonærfond. Biskoper kontrollerer at midlene blir innbetalt hver måned. Midler utover det månedlige beløpet skulle ikke gis på forhånd. Midler som er gitt på forhånd, kan ikke refunderes hvis en misjonær kommer hjem før tiden.
Utgifter på misjonsmarken. Hver måned mottar unge misjonærer tilstrekkelig midler fra misjonen til å skaffe sunn mat, transport og andre levekostnader. Disse midlene er hellige. Misjonærer bruker dem bare til misjonsrelaterte formål. De skulle ikke brukes til personlige utgifter, spares eller sendes til familiemedlemmer eller andre. Misjonærer leverer tilbake til misjonen eventuelle midler de ikke trenger.
Misjonærer bruker personlige midler til å dekke andre utgifter. Disse personlige utgiftene skulle være minimale. (Se Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler, 4.8.)
24.3.4.2
Finansiering av seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet
Månedlig bidragsforpliktelse. Seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet, bidrar til hjemmemenighetens misjonærfond hver måned. Disse bidragene bidrar til å dekke bolig- og kjøretøyskostnader (se også “Tilleggsutgifter” senere i denne delen). Beløpene for bidrag til bolig er basert på gjennomsnittskostnader i hver misjon. Disse beløpene kan være større eller lavere enn verdien av boliger som Kirken tilbyr.
-
Seniormisjonærer fra land som deltar i programmet for utjevnet bidrag, bidrar med et tildelt beløp som er oppført i informasjonen vedrørende kallet.
-
I andre land rådfører biskopen, stavspresidenten og misjonæren seg med hverandre om det månedlige bidragsbeløpet. Ledere oppfordrer til et passende økonomisk offer basert på misjonærens omstendigheter. De blir enige om et beløp og fører det opp i misjonæranbefalingen. Dette beløpet må være minst det beløpet som er fastsatt for seniormisjonærer av områdepresidentskapet (i samråd med Misjonæravdelingen). Andre som bor i misjonærens hjemland, kan også bidra til dette beløpet.
Biskoper kontrollerer at midlene blir innbetalt hver måned. Midler utover det månedlige beløpet skulle ikke gis på forhånd.
Tilleggsutgifter. I tillegg til den månedlige bidragsforpliktelsen, som bidrar til å dekke bolig- og kjøretøyskostnader, må seniormisjonærene dekke alle andre utgifter fullt ut, herunder mat, personlige artikler og drivstoff.
24.3.4.3
Finansiering av misjonærer som virker hjemme
Misjonærer som virker hjemme, er ansvarlige for alle sine økonomiske behov. De som trenger økonomisk hjelp, kan motta den fra familiemedlemmer og venner. Menighetens eller stavens misjonærfond kan ikke brukes til misjonsrelaterte behov.
24.3.4.4
Sykeforsikring, medisinske utgifter
Alle misjonærer, også unge undervisningsmisjonærer, oppfordres på det sterkeste til om mulig å beholde sin eksisterende sykeforsikring.
Misjonærer som virker hjemmefra, må sørge for sin egen sykeforsikring og andre forsikringsdekninger. Seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet, må også sørge for denne dekningen. Seniormisjonærer som vil virke utenfor sitt hjemland, kan få forsikring gjennom Senior Service Medical Plan.
24.3.5
Familiemedlemmers og lederes rolle i forberedelse av misjonærer
Familiemedlemmer, biskoper og andre ledere hjelper ungdom å forberede seg til å reise på misjon. Biskoper oppfordrer hver ung mann til å bli misjonær, så vel som hver ung kvinne som ønsker å tjene. Følgende forslag kan hjelpe de unge å forberede seg:
-
Hjelpe dem å bli effektive medlemsmisjonærer når det gjelder å deler evangeliet med andre før de mottar et kall til å tjene.
-
Gi dem anledninger til å tjene og undervise.
-
Ordne muligheter for dem til å ledsage heltidsmisjonærer.
-
Invitere nåværende misjonærer eller andre som har vært på misjon, til å fortelle om sine erfaringer med undervisning og tjeneste.
-
Vise kjærlighet til og inspirere hver enkelt til å være forberedt til å reise på misjon.
-
Oppfordre dem til å vie ytterligere tid til bønn og studium av Skriftene, spesielt Mormons bok.
-
Organisere et misjonærforberedelseskurs. Dette kan gjøres på menighets- eller stavsplan. Nyttige ressurser finnes i lærerhåndboken Misjonærforberedelse.
Familiemedlemmer og ledere oppfordrer eldre medlemmer til å vurdere seniormisjonærtjeneste. Dette kan omfatte å hjelpe dem å:
-
Gjennomgå deres fysiske og økonomiske evne til å reise på misjon, enten borte fra hjemmet eller mens de bor hjemme.
-
Finne misjonæranledninger de kan oppfylle.
-
Bli effektive medlemsmisjonærer når det gjelder å dele evangeliet med andre før de mottar et kall til å tjene.
-
Forstå den velsignelse misjonærtjeneste vil være for deres familie (se Lære og pakter 31:5–6).
Familiemedlemmer og ledere oppfordrer alle misjonærkandidater til å studere:
-
Mormons bok og annen hellig skrift.
-
Forkynn mitt evangelium – En veiledning i å dele Jesu Kristi evangelium med andre.
-
Hvordan tilpasse seg misjonærlivet.
Familiemedlemmer og ledere hjelper alle kandidater å forplikte seg til å følge misjonærnormer. De oppfordrer kandidater til å studere misjonærnormhåndboken som angår deres mulige oppdrag:
-
For unge undervisningsmisjonærer: Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler
-
For unge tjenestemisjonærer: Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler – tjenestemisjoner
-
For alle misjonærer: Delene “Bruk teknologi på riktig måte” og “Følg sikringstiltakene ved bruk av teknologi” i kapittel 2 i Forkynn mitt evangelium.
24.4
Anbefaling av misjonærer
Noen kandidater har ikke har bodd i den samme menigheten i minst ett år. I slike situasjoner rådfører biskopen seg tidlig i anbefalingsprosessen med biskopen i vedkommendes tidligere menighet.
24.4.1
Helsevurderinger
Misjonærarbeid er fysisk, psykisk og følelsesmessig krevende. Alle kandidater må la helsepersonell vurdere hvordan deres helse er.
Helsevurderinger gjennomgås av områdekontoret og Misjonæravdelingen. Noen ganger kan helseproblemer påvirke en persons evne til å tjene borte fra hjemmet. I noen situasjoner kan anbefalingen komme tilbake med instruksjoner om hvordan vedkommende kan forbedre sin helse.
24.4.2
Intervjuer og anbefalingsskjemaer
Biskopen og stavspresidenten gjennomfører grundige, åndelig granskende og oppløftende intervjuer med hver kandidat. De bruker intervjuspørsmålene for misjonæranbefaling. De drøfter kandidatens:
-
Vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium (se 24.3.1).
-
Oppfyllelse av verdighetsnormene (se 24.3.2).
-
Fysiske, psykiske og følelsesmessige helse (se 24.3.3).
-
Økonomiske beredskap (se 24.3.4).
Biskopen og stavspresidenten gjennomgår også informasjon om verdighetsnormer og helse i Systemet for anbefaling av misjonærer på Internett. Hvis en stavspresident i USA eller Canada har spørsmål, kontakter han Misjonæravdelingen (se 24.9.3). Andre steder kontakter han områdekontoret. Biskopen og stavspresidenten legger ikke til noen kvalifikasjoner. De endrer heller ikke intervjuspørsmålene.
Informasjonen i anbefalingsskjemaet bidrar til åpenbaringsprosessen for misjonskall. Ledere påser at alle anmodede opplysninger blir fremlagt.
Hvis biskopen og stavspresidenten er bekymret med hensyn til om en kandidat oppfyller verdighetsnormene eller for om han eller hun har god nok helse, rådfører de seg med vedkommende. Med tillatelse fra en ung kandidat kan de også rådføre seg med vedkommendes foreldre. Biskopen og stavspresidenten sender ikke inn en anbefaling før vedkommende har omvendt seg fra alvorlig synd (se 24.3.2.1). Avhengig av vedkommendes fysiske, psykiske eller følelsesmessige helse, kan de snakke om muligheten for å få et oppdrag som tjenestemisjonær.
I presserende tilfeller hvor biskopen eller stavspresidenten ikke er tilgjengelig, kan han bemyndige en av sine rådgivere til å gjennomføre disse intervjuene.
I distrikter intervjuer og anbefaler misjonspresidenten eller en utpekt rådgiver misjonærkandidater. Distriktspresidenter foretar ikke disse intervjuene.
24.4.3
Innsending av anbefalinger
Stavspresidenten kan sende inn en anbefaling for en ung misjonærkandidat opptil 150 dager før hans eller hennes tilgjengelighetsdato. Stavspresidenten kan sende inn en anbefaling for en seniormisjonærkandidat opptil ni måneder før hans eller hennes tilgjengelighetsdato. Tilgjengelighetsdatoen må være når alle følgende betingelser er oppfylt:
-
Personen har nådd fastsatt alder for tjeneste.
-
Personen har vært bekreftet som medlem av Kirken i minst ett år.
-
Personen har fullført eller går ikke lenger på videregående skole eller tilsvarende. (Dette gjelder bare unge misjonærkandidater som ikke vil være fylt 19 år ved sin tilgjengelighetsdato.)
Unge misjonærkandidater og deres stavspresident planlegger når stavspresidenten skal sende inn anbefalingen. De kan bruke planleggingsverktøy for innsendelse og planleggingsverktøy for misjonsdato for å få hjelp.
Misjonæranbefalinger sendes vanligvis gjennom hjemmemenigheten og staven. Biskoper i en annen menighet, for eksempel en menighet for unge enslige voksne, kan behandle en misjonæranbefaling. De må først rådføre seg med biskopen fra hjemmemenigheten. Hjemmemenigheten skulle være oppført som finansieringsmenigheten.
24.4.4
De som ikke kan reise på heltidsmisjon
Noen ganger kan et medlem som ønsker å tjene og anbefales for misjonærtjeneste, ikke kalles som undervisnings- eller tjenestemisjonær. Dette kan skyldes helseproblemer, oppfyller ikke verdighetsnormene, juridiske spørsmål eller andre omstendigheter. Biskopen og stavspresidenten uttrykker kjærlighet og takknemlighet for medlemmets villighet til å tjene. Ledere kan rette spørsmål til Misjonæravdelingen på +1 801 240 2179 eller Missionary.Prefield@ChurchofJesusChrist.org.
Stavspresidenten og biskopen oppfordrer medlemmet til å streve fremover på paktens sti som en Jesu Kristi livslange disippel. De oppfordrer også til å gjøre andre viktige bestrebelser, som for eksempel utdannelse eller arbeid for unge medlemmer.
24.5
Etter å ha mottatt et misjonskall
Nylig kalte misjonærer oppfordres til å lese eller lese om igjen Mormons bok før de begynner sin misjon. De følger kong Benjamins råd om å “[passe] dere selv og deres tanker og deres ord og deres gjerninger” (Mosiah 4:30).
De responderer umiddelbart på instruksjonene som ble gitt med kallet. De studerer læresetninger og prinsipper i Skriftene og i Forkynn mitt evangelium, og vektlegger kapittel 3. De gjennomgår også heftet Hvordan tilpasse seg misjonærlivet eller Hvordan tilpasse seg tjenestemisjonærlivet: Ressurshefte. De og deres familiemedlemmer studerer også hvilke forhold de vil utføre tjeneste under.
Familiemedlemmer og ledere støtter misjonærer i dette arbeidet. De understreker også hvor viktig det er å gjøre godt og holde seg verdig til Ånden.
24.5.1
Tempelbegavelse og tempeltjeneste
Nykalte misjonærer oppfordres til å motta tempelbegavelsen så snart som mulig og komme til tempelet så ofte som omstendighetene tillater det (se Lære og pakter 43:15–16; 105:33). Dette gjelder undervisningsmisjonærer og tjenestemisjonærer hvis det passer for deres omstendigheter. For informasjon om å motta begavelsen, se 27.2.
Nylig kalte misjonærer som har mottatt sin begavelse, kan virke som tempelarbeidere før de begynner misjonærtjeneste, etter behov (se 25.5).
24.5.2
Nadverdsmøter
Biskopsrådet innbyr nylig kalte misjonærer til å tale på et nadverdsmøte før de begynner sin misjon. Dette er et vanlig nadverdsmøte. Fokuset skulle være på nadverden og på Frelseren. Misjonæren skulle innbys til å tale om Jesus Kristus, hans gjengitte evangelium og gleden ved å dele evangeliet med andre og tjene andre.
Misjonærens familiemedlemmer og venner innbys vanligvis ikke til å tale. Den ordinære nadverdsmøtetiden skulle ikke forlenges.
Medlemmer og ledere skulle unngå alt som kan avlede fra misjonskallets hellige natur eller føre til unødige utgifter. De skulle for eksempel ikke:
-
Skrive ut et spesielt program for nadverdsmøtet.
-
Stille seg opp etter nadverdsmøtet for hilsninger.
-
Holde åpent hus, med unntak av familiesammenkomster. Hvis det holdes en familiesammenkomst, anbefales det at den ikke kommer i konflikt med søndagens møter.
24.5.3
Beskikkelse av misjonærer
Hjemme-stavspresidenten beskikker hver misjonær så nært som mulig opp til vedkommendes misjons startdato. I presserende tilfeller hvor stavspresidenten ikke er tilgjengelig, kan han bemyndige en av sine rådgivere til å beskikke misjonærer. Han kan også delegere ansvaret for å beskikke seniortjenestemisjonærer til en rådgiver.
Misjonspresidenten eller en av hans rådgivere beskikker misjonærer som er kalt fra distrikter i hans misjon. Distriktspresidenten beskikker ikke misjonærer.
En bror som skal virke borte fra hjemmet, må ha mottatt Det melkisedekske prestedømme før han blir beskikket som misjonær. En bror som skal virke som tjenestemisjonær, skulle være bærer av Det melkisedekske prestedømme hvis det passer for hans omstendigheter. For instruksjoner om ordinasjon til et embede i Det melkisedekske prestedømme, se 18.10.
Kort tid før en misjonær blir beskikket, intervjuer stavspresidenten eller en utpekt rådgiver ham eller henne. Hvis misjonæren ikke lenger oppfyller verdighetsnormene, eller hvis det er forandringer i helsetilstanden som kan påvirke misjonærens tjeneste, blir han eller hun ikke beskikket. Stavspresidenten kontakter Misjonæravdelingen (se 24.9.3) eller områdekontoret for å få veiledning.
Beskikkelsen skulle være en spesiell opplevelse. Familiemedlemmer og nære venner kan være til stede. Stavspresidenten hjelper dem å forstå og føle hvor hellig og viktig kallet som representant for Jesus Kristus og hans gjenopprettede kirke er.
Det skulle ikke gjøres opptak av beskikkelsen og den tilhørende velsignelsen. Misjonæren oppfordres imidlertid til å skrive i dagboken sin om opplevelsen og legge merke til deler av velsignelsen som var av spesiell betydning.
Stavspresidenten forklarer at personen skulle følge misjonærnormer etter å ha blitt beskikket.
En misjonærs beskikkelse er for kallet til å tjene, ikke til et bestemt misjonæroppdrag. Hvis en misjonærs oppdrag endres, blir han eller hun ikke beskikket igjen. Hvis en misjonær blir avløst og senere blir godkjent til å vende tilbake til tjeneste (se 24.6.3.2), blir han eller hun igjen beskikket som misjonær.
24.6
Tjeneste borte fra hjemmet
24.6.1
På vei til misjonsmarken
Kirken betaler for unge undervisningsmisjonærers reise til og fra opplæringssenteret for misjonærer (MTC) og misjonsoppdraget. Kirken betaler også disse kostnadene for seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet i mer enn ett år.
Nære familiemedlemmer kan reise sammen med en misjonær til et MTC. Det forventes imidlertid ikke at de skal gjøre det. MTC har ikke noe møte hvor familier kan si farvel til sine misjonærer.
Av sikkerhetsgrunner på flyplassen og andre grunner frarådes familier og andre å møte misjonærer på flyplassen når de forlater MTC på vei til sitt misjonsoppdrag.
24.6.2
På misjonsmarken
24.6.2.1
Plassering av misjonærer
Stavs- og misjonspresidenter rådfører seg med hverandre om behovet for misjonærer i bestemte menigheter og grener. Det kreves ikke at det tildeles misjonærer til hver enhet. Noen enheter kan ha mer enn ett ledsagerpar. Misjonspresidenten avgjør hvor i misjonen misjonærer skal plasseres.
24.6.2.2
Tjeneste for medlemmer og i lokalsamfunnet
Stavs- og misjonspresidenter rådfører seg med hverandre om hvordan misjonærer kan yte tjeneste for medlemmer og lokalsamfunnet. De kan bruke JustServe.org der den er tilgjengelig.
24.6.2.3
Bolig, måltider og transport
Stavs- og misjonspresidenten avgjør hvorvidt og i hvilken utstrekning lokale medlemmer sørger for bolig og måltider for misjonærer. Å sørge for bolig eller måltider skulle ikke belaste lokale medlemmer.
Medlemmer forventes ikke regelmessig å sørge for transport til misjonærer, dem de underviser eller dem som nylig har blitt døpt.
Områdepresidentskapet kan gi veiledning for å sørge for bolig, måltider og transport for misjonærer i området.
24.6.2.4
Misjonærer i stillinger i grenen
I sjeldne tilfeller kan misjonærer som virker borte fra hjemmet, få i oppdrag å virke i stillinger i grener. Hvis en gren er i en stav, beskikkes misjonæren under ledelse av stavspresidentskapet, med godkjennelse fra misjonspresidenten.
Hvis en gren er i et distrikt, beskikkes ikke misjonæren. Myndigheten til å virke i en enhet i misjonen, er inkludert i deres beskikkelse som misjonær. Hvis eldster utfører en funksjon som krever prestedømsnøkler, gjør de det med delegert myndighet fra misjonspresidenten.
24.6.2.5
Anmodninger om å støtte andre økonomisk eller med skolegang eller emigrasjon
Misjonærer og deres familie skulle ikke gi økonomisk støtte til dem som bor der misjonærene virker, herunder økonomisk støtte til skolegang. Misjonærer og deres familie skulle heller ikke støtte personer som ønsker å emigrere til andre land (se 38.8.19).
24.6.2.6
Medisiner
Misjonærer er ansvarlige for eventuelle medisiner de måtte trenge. Familiemedlemmer eller andre må ikke sende eller levere medisiner til misjonærer. Hvis medisiner ikke er tilgjengelig i misjonen, rådfører misjonæren seg med misjonspresidenten.
24.6.2.7
Når et nært familiemedlem dør
Hvis et medlem av en misjonærs nærmeste familie dør, kan misjonæren velge å reise hjem midlertidig til begravelsen. Misjonæren rådes imidlertid som regel til å bli værende på misjonsmarken. Når det er mulig, kan han eller hun se begravelsen via strømming over Internett.
Hvis en misjonær velger å dra hjem til begravelsen, kontakter misjonspresidenten Misjonæravdelingen.
24.6.2.8
Medlemsopptegnelser og tiende
En misjonærs hjemmemenighet beholder medlemsopptegnelsen. Hjemmemenigheten registrerer også hans eller hennes tiendestatus. Misjonærer betaler ikke tiende av støttemidler de mottar fra misjonen. De betaler imidlertid tiende hvis de har personlig inntekt.
24.6.3
Hjemreisen fra misjon
24.6.3.1
Hjemreise som opprinnelig planlagt
Misjonærer og deres familiemedlemmer skulle ikke be om tidlig avløsning eller forlengelse av tjeneste av personlig bekvemmelighet.
Unge misjonærer skulle reise direkte hjem fra sin misjon. Andre reiser kan tillates bare hvis misjonæren ledsages av minst én av foreldrene eller en verge.
Misjonærer blir ikke avløst før de rapporterer til sin stavspresident. De følger misjonærnormer frem til det tidspunktet.
24.6.3.2
Hjemreise før tiden
Noen undervisnings- og tjenestemisjonærer blir avløst tidlig av helsemessige-, verdighets- eller andre årsaker. Biskoper og stavspresidenter gir spesiell støtte til disse hjemvendte misjonærene. Ledere hjelper dem å arbeide for å gjenvinne helse eller vende tilbake til tjeneste hvis det er mulig.
For mer informasjon om å avslutte en tjenestemisjon før tiden, se 24.7.5.
For undervisnings- eller tjenestemisjonærer som er klare til å vende tilbake til tjeneste, kontakter stavspresidenten Misjonæravdelingen for å anbefale dette (se 24.9.3). Noen undervisningsmisjonærer som vender tilbake til tjeneste, kan bli overført til en annen undervisningsmisjon eller til en tjenestemisjon.
Når det ikke er mulig å vende tilbake til tjeneste, oppfordrer ledere medlemmet til å strebe fremover på paktens sti som en Jesu Kristi livslange disippel. Ledere oppfordrer også til å gjøre andre viktige bestrebelser, som for eksempel utdannelse eller arbeid for unge misjonærer.
24.7
Tjenestemisjoner
24.7.1
Identifisering av anledninger til å tjene for tjenestemisjonærer
For seniortjenestemisjonærer rådfører biskopen, stavspresidenten og misjonærene seg med hverandre for å identifisere lokale anledninger til å tjene.
For unge tjenestemisjonærer identifiserer tjenestemisjonslederne passende tjenestemuligheter. Misjonærens foreldre eller verger deltar vanligvis i drøftingen.
Tjeneste kan tilbys personlig eller eksternt ved hjelp av teknologi. Ledere kan bruke følgende ressurser til å finne informasjon om tjenestemuligheter:
-
Internett: ChurchofJesusChrist.org/service-missionary eller SeniorMissionary.ChurchofJesusChrist.org
-
Telefon: +1 801 240 4914
24.7.2
Bolig og transport
Tjenestemisjonærer bor i sitt eget hjem eller sammen med et annet familiemedlem som er godkjent av Misjonæravdelingen. De sørger for eller ordner med egen transport til sitt tjenestested om nødvendig.
Unge tjenestemisjonærer skulle ikke overnatte eller bo i undervisningsmisjonærenes boliger.
24.7.3
Opplæring og tilsyn
Tjenestemisjonærer får opplæring og tilsyn på stedet der de virker. De mottar også daglig rettledning, hjelp og opplæring om sine plikter fra tjenestemisjonslederne (for unge tjenestemisjonærer) eller lederen for deres tjenesteoppdrag (for seniortjenestemisjonærer).
Stavspresidenten er kirkelig leder for senior- og unge tjenestemisjonærer. Han og biskopen foretar regelmessige verdighetsintervjuer med unge tjenestemisjonærer. De foretar også intervjuer for tempelanbefalinger, ordinasjon til prestedømsembeder og patriarkalske velsignelser når det er aktuelt.
Misjonspresidenten og hans hustru fastsetter åndelige og adferdsmessige forventninger for misjonen. De rådfører seg regelmessig med tjenestemisjonslederne som fører tilsyn med misjonærens timeplan, oppdrag og generelle helsetilstand. Sammen hjelper de misjonæren å forstå og følge tjenestemisjonærnormene.
Misjonspresidenten henviser saker om personlig verdighet til misjonærens stavspresident.
Unge tjenestemisjonærer deltar ikke på et MTC. De får virtuell opplæring, i tillegg til opplæring på sine tjenestesteder.
Hvis du vil vite mer om opplæring og rettledning, kan du se Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler – tjenestemisjoner.
24.7.4
Tjenestemisjonærer i kall på menighets- eller stavsplan
Biskopen eller stavspresidenten kan gi kall i menigheten eller staven til tjenestemisjonærer hvis kallene ikke forstyrrer misjonsoppdragene eller timeplanen. For unge tjenestemisjonærer koordinerer disse lederne med tjenestemisjonslederne.
24.7.5
Avslutning av en tjenestemisjon
Unge tjenestemisjonærer kalles vanligvis for 18 eller 24 måneder. Det forventes at hver misjonær gjennomfører den tiden for tjeneste som er angitt i hans eller hennes oppdrag.
I noen tilfeller, etter at en misjonær har mottatt kallet, kan misjonæren, foreldrene og tjenestemisjonslederne rådføre seg med hverandre for å finne en alternativ avløsningsdato. Tjenestemisjonslederne sender eventuelle forslag til endringer av denne datoen til misjonspresidenten. Hvis han godkjenner endringen, underretter tjenestemisjonslederne misjonærens stavspresident om den nye avløsningsdatoen.
Noen ganger må en tjenestemisjonær avslutte sin misjon før tiden av helsemessige, verdighets- eller andre årsaker. I slike situasjoner underretter stavspresidenten misjonspresidenten, tjenestemisjonslederne og områdets tjenestemisjonsspesialister. Stavspresidenten kontakter så den utpekte feltrepresentanten i Misjonæravdelingen for å få hver tidlige avløsning gjennomgått og godkjent av en utpekt generalautoritet.
For informasjon om en tjenestemisjonær som potensielt vender tilbake til tjeneste, se 24.6.3.2.
Tjenestemisjoner for unge misjonærer overstiger ikke 24 måneder for menn. Disse misjonene overstiger ikke 18 måneder for kvinner.
Seniortjenestemisjonærer kan forlenge sin tjeneste til en dato stavspresidenten, driftslederen og misjonæren avtaler.
24.8
Etter misjonærtjenesten
24.8.1
Tempelanbefalinger
24.8.1.1
Unge misjonærer som virker borte fra hjemmet
For instruksjoner om tempelanbefalinger for unge misjonærer som kommer hjem, se 26.5.3.
24.8.1.2
Seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet
Misjonspresidenten kan gjennomføre et tempelintervju når det er behov for det. Hvis misjonæren er verdig, utsteder misjonspresidenten en ny anbefaling som utløper om to år.
24.8.1.3
Tjenestemisjonærer
Unge og seniortjenestemisjonærer skulle gjennom lokale ledere avtale intervjuer for fornyelse av tempelanbefalinger (se 26.3.1).
24.8.2
Intervju ved misjonæravløsning
Stavspresidenten avløser undervisnings- og tjenstemisjonærer og gjennomfører et avløsningsintervju. En av hans rådgivere kan avløse seniortjenestemisjonærer. I distrikter avløser vanligvis misjonspresidenten eller en utpekt rådgiver misjonærer. For unntak, se 6.3.
Følgende retningslinjer for dette intervjuet kan være nyttige.
-
Ros dem for å ha vært på misjon.
-
Innby dem til å dele sine erfaringer fra misjonen.
-
Oppfordre dem til å fortsette som en Jesu Kristi livslange disippel.
-
Råd dem til å bygge på gode vaner de har utviklet som misjonær.
-
Oppfordre dem til å følge Ånden daglig og leve hederlig.
-
Oppfordre dem til å tenke på og forberede seg til fremtiden, herunder utdannelse og arbeid for unge misjonærer. Hjelp dem å sette seg mål og legge planer etter behov. Gjennomgå fremgangen i Min plan med unge misjonærer.
-
Unngå å love konkrete velsignelser som belønning for misjonærtjeneste.
-
Oppfordre dem til alltid å leve verdig til en tempelanbefaling.
24.8.3
Misjonærrapportering og tale på nadverdsmøtet
Stavs- og distriktspresidenter innbyr nylig avløste undervisnings- og tjenestemisjonærer til å rapportere om sin tjeneste i et høyråds- eller distriktsrådsmøte. Biskoper kan også be nylig avløste misjonærer rapportere på et menighetsrådsmøte.
Når avstand eller andre omstendigheter tilsier det, kan nylig avløste misjonærer fremlegge sine rapporter ved hjelp av teknologi eller bare på et menighetsrådsmøte.
Biskopsrådet setter av tid slik at nylig avløste undervisnings- og tjenestemisjonærer kan tale på et nadverdsmøte. Møtet er et vanlig nadverdsmøte. Biskopsrådet påser at prinsippene i 24.5.2 følges.
Nylig avløste misjonærer kan tale på nadverdsmøter i andre menigheter etter innbydelse fra et medlem av stavs- eller distriktspresidentskapet. De kan også inviteres av et medlem av høyrådet eller distriktsrådet.
24.8.4
Kall
Ledere gir straks oppdrag og kall i omsorgstjenesten til nylig avløste undervisnings- og tjenestemisjonærer. Dette innbefatter å bli vurdert som tempelarbeidere etter behov (se 25.5).
24.9
Ressurser for misjonæranbefalinger og tjeneste
24.9.1
Rapporter og skjemaer
-
Forkynn mitt evangelium – En veiledning i å dele Jesu Kristi evangelium med andre
-
Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler – tjenestemisjoner
-
Hvordan tilpasse seg misjonærlivet
-
Min plan: En veiledning for den hjemvendte misjonæren og mentoren
24.9.2
Nettsteder
-
MissionaryRecommendations.ChurchofJesusChrist.org (kun tilgjengelig for lokale ledere og misjonærkandidater)
24.9.3
Kontaktopplysninger
Misjonæravdelingen:
-
Telefon: +1 801 240 2222 eller +1 800 453 3860, linje 2-2222
Tjenestemisjonskontoret:
-
Telefon: +1 801 240 4914 eller +1 800 453 3860, linje 2-4914