Kirkens historie
Dagbok, 9.–11. november 1835


“Dagbok, 9.–11. november 1835”, Joseph Smiths beretninger om Det første syn (2020)

“Dagbok, 9.–11. november 1835”, Joseph Smiths beretninger om Det første syn

Dagbok, 9.–11. november 1835

Mitt sinn var oppslukt med hensyn til religion, og da jeg så det som ble fremsatt av de forskjellige som forkynte religion, visste jeg ikke hvem som hadde rett eller hvem som tok feil. Jeg regnet det for å være av den største betydning for meg å gjøre det rette i saker som hadde evige konsekvenser, og jeg var så forvirret at jeg trakk meg tilbake til den stille lund og bøyde meg ned for Herren, med en klar forståelse av at han hadde sagt (hvis Bibelen er sann): “Be, så skal dere få. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. Let, så skal dere finne.” Og videre: “Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse.”

Informasjon var det jeg ønsket mest på denne tiden, og med fast beslutning om å oppnå dette, påkalte jeg Herren for første gang på det stedet som er nevnt ovenfor. Eller med andre ord, jeg gjorde et nytteløst forsøk på å be. Tungen syntes å svulme opp i munnen min, slik at jeg ikke kunne tale. Jeg hørte en lyd bak meg, som en person som kom mot meg. Jeg strevde igjen for å be, men klarte det ikke. Lyden av noen som gikk syntes å komme nærmere. Jeg spratt opp på føttene og så meg rundt, men så ingen person eller noe som kunne ha laget lyden av noen som gikk.

Jeg knelte igjen. Min munn ble åpnet og tungen ble fri, og jeg påkalte Herren i mektig bønn. En ildstøtte kom til syne over mitt hode. Den hvilte på meg og fylte meg med usigelig glede. En skikkelse kom til syne midt i denne ildstøtten som omsluttet alt, selv om ingenting ble fortært av flammene. En annen skikkelse kom snart til syne likesom den første. Han sa til meg: “Dine synder er deg forlatt.” Han vitnet for meg om at Jesus Kristus er Guds Sønn. Og jeg så mange engler i dette synet. Jeg var omkring fjorten år gammel da jeg mottok denne første meddelelsen.