Liahona
Tanker og holdninger

Tanker og holdninger

Jeg elsker å lese bøker, og en av favorittseriene mine er Harry Potter. Bestevennen til Harry Potter heter Ronald. Han vokser opp med seks søsken, og alle er flinkere enn ham i et eller annet. Dette hjelper ikke på selvtilliten. Ronald føler seg ofte utilstrekkelig, og har liten tro på seg selv.

Dette får vi et klart bilde av når Ronald blir keeper på rumpeldunk-laget til Harry Potter. (For de som ikke har lest eller sett Harry Potter, så er rumpeldunk en sport der man flyr på kosteskaft og prøver å kaste en ball inn i målet til motlaget.)

Ronald blir keeper, og det er endelig tid for den første rumpeldunk-kampen det året. Men jo mer laget øver til kampen, jo flere tabber gjør Ronald. Medelever begynner å gjøre narr av ham fordi han gjør så mange feil, og dette får selvtilliten hans til å nå nye lavmål. Akkurat som en ond sirkel, gjør han det dårligere og dårligere på øvelsene jo verre selvtilliten hans blir.

Til slutt kommer det til et punkt hvor han er overbevist om at det er best at han slutter som keeper, og lar noen andre ta over. Han forteller Harry at han ikke er god nok, og at de heller burde finne noen andre.

Harry tar saken i egne hender. Han har nemlig en lykke-eliksir som gjør at den som drikker eliksiren får hell og lykke i en viss tidsperiode. Så det Harry gjør, er at han heller eliksiren oppi koppen til Ronald, som drikker den opp.

Ronald vet med ett at han ikke kan tape. For han har tross alt drukket en eliksir som garanterer ham hell og lykke i alt han gjør. Dette gir ham mot, og Ronald deltar på rumpeldunk-kampen med lykke-eliksiren i tankene.

Ronald presterer bedre enn han noensinne har gjort. Han blokkerer selv de mest uforutsigbare ballene. Endelig opplever Ronald hvordan det er å lykkes. Laget vinner, og seieren er søt.

Det Ronald ikke visste, var at han slettes ikke hadde drukket noen lykke-eliksir. Harry hadde bare latt som han helte eliksiren i koppen. Det var ikke evnene til Ronald det var noe i veien med. Det var tankene hans.

Da Ronald fortalte seg selv at han ville feile, var det nettopp det han gjorde. Og da han ble overbevist om at han hadde lykken på sin side, var det nettopp det han fikk.

Skjer det iblant at vi forteller oss selv at vi ikke kommer til å få det til?

At vi ikke duger?

At vi ikke er gode nok?

At vi ikke er pene eller kjekke nok?

At vi ikke er smarte nok?

At vi ikke er interessante nok?

At det ikke engang er noe poeng i å prøve?

Slike tanker kommer ikke fra Herren.

Herren har en plan for oss. En flott og vakker og fantastisk plan som garanterer oss evig lykke. At vi skal feile er ikke en del av den planen.

Herren har skapt oss med evner som gjør det mulig for oss å utføre alle de tingene vi trenger for å oppnå den lykken som Herren har lovet oss. Han har skapt oss alle forskjellig, med forskjellige evner og svakheter, men alle er vi like verdifulle i Hans øyne.

Våre egne, personlige evner er gode nok. Gud har gitt oss personlige egenskaper og evner som vil hjelpe oss gjennom de personlige prøvelsene vi kommer til å gjennomgå i løpet av livet. Det er ikke noe poeng å sammenligne seg selv med andre. Herren har en unik plan for hver enkelt av oss. Hvis du føler at du ikke er god nok og at du rett og slett ikke får det til, er det kanskje ikke evnene dine det er noe problem med, men heller tankene dine.

Akkurat som Ronalds tankegang påvirket evnene hans – og dermed resultatet – kan tankene våre ha en innflytelse både på evnene våre og det endelige resultatet. Negative tanker vil føre til negative resultater. Positive tanker vil føre til positive resultater.

Det resultatet vi alle burde strebe etter, som virkelig kan sies å være et positivt resultat, er å få muligheten til å komme tilbake til himmelen og leve i en lykkelig tilstand med Herren. For å hjelpe oss å oppnå dette resultatet, burde vi være observante på hva vi velger å fokusere på, og i hvilken retning vi retter tankene våre.

I Paulus’ brev til filipperne, kapittel 4 vers 8, finner vi en god rettesnor som viser oss hva vi burde fokusere på:

“For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er – gi akt på det!”

I den engelske versjonen av dette verset lyder den siste delen slik: “think on these things.”

Vi burde altså tenke på, gi akt på, og fokusere på det som er godt i verden. Istedenfor å irritere seg over hvor rotete det er på kjøkkenet, kan man være takknemlig for at noen har laget middagsmat til familien.

Istedenfor å tenke at vennen din er masete og innpåsliten med alle sine spørsmål, kan du velge å se spørsmålene som et uttrykk for oppriktig omsorg.

I sin tale på generalkonferansen i 2014, ber eldste Uchtdorf oss om å være takknemlige i alle ting. Han råder oss til å strebe etter å oppnå en takknemlig holdning, noe som høres mye bedre ut på engelsk, nemlig “attitude of gratitude”. Han forklarer at denne holdningen burde være den samme både under gode og dårlige omstendigheter. Å velge å leve dette livet med en positiv og takknemlig holdning vil bringe oss stor glede og sann lykke.

Det første verset av favorittsalmen min lyder slik:

“Om hjertet er fylt av den salige ro

Om sorg eller nød blir min del

I alt hva som skjer har Du lært meg å tro!

Det er vel, det er vel med min sjel.”

La oss velge i dag hvilke tanker og hva slags holdninger vi har i både salig ro og sorg eller nød. La vissheten om at “det er vel” med våre sjeler gjøre vår hverdag lys. La oss alle velge å tenke at Harry har helt litt lykke-eliksir i koppen vår.