Du er god nok
Ordet ‘HATE’ bruker jeg svært sjelden, med ett unntak. Jeg HATER orm. De er uberegnelige, snikende, lydløse, og de angriper når du minst venter det og kan være giftige med skadelig utfall. Når jeg går eller løper i områder der jeg kan støte på orm, speider jeg konstant og fokusert 3-5 meter foran meg, i frykt for at jeg skal støte på en og være forberedt hvis det skjer. De få gangene jeg ser orm, ser jeg den gjerne i god tid og kan ta en stor vei rundt. Jeg merker at hjertet slår raskere og ubehaget kryper inn, men faren er som regel over. Noen ganger skjer det uforberedt allikevel, og jeg skvetter til. Det er en svært ubehagelig opplevelse.
Lucifer sammenlignes i Skriftene med en orm eller en slange. I 1. Mosebok i Det gamle testamente og i Moses i Den kostelige perle, sa Gud før Adam og Eva ble kastet ut av Edens have: “Han (Lucifer) skal ha mulighet til å bite menneskenes hæl (det vil si forsinke, hindre, påføre gift og sløve). Mennesket (du og jeg) skal ha mulighet til å knuse slangens (Lucifers) hode (dvs. fjerne, ødelegge eller hindre ham)”. Så Lucifers strategi er som ormens: uberegnelig, snikende, lydløs. Han angriper når du minst venter det og kan være giftig med skadelig utfall.
Når vi er oppmerksomme og speider frem i tid, altså er fokusert og forbereder oss, og unngår steder som gir ham muligheter til å påvirke oss, er vi som regel trygge. Men det krever at vi er årvåkne og aktive.
Lucifers strategi er å få oss nedtrykt og tro dårlig om oss selv. At vi skal føle oss mislykket. Få oss til å gi opp. Kristus vil aldri si at vi ikke klarer noe eller er for dårlige. De stemmene kommer fra Lucifers side. Det er kanskje en tendens til at vi er for strenge med oss selv, hvilket kanskje betyr at Lucifers strategi lykkes ofte.
Jeg har to påstander:
-
De som lurer på om de er gode nok eller tror de ikke er gode nok: DU ER GOD NOK! Ikke la Lucifer få deg til å tro noe annet!
-
Til oss som denne tanken kanskje ikke kommer så ofte til, vær klar over at en annen av Lucifers strategier er å få oss til å tro at alt er ok og at ingen innsats kreves. DA kan vi bli for passive og likegyldige.
Nyhetsbildet har i en tid vært preget av oppslag om Petter Northugs oppførsel, med høy sigarføring, narkotiske stoffer og bilkjøring noe utenom det vanlige. Min umiddelbare reaksjon er at han har hatt svært dårlig dømmekraft, gått langt over streken og vært en dårlig rollemodell for alle som har heiet på ham. Tilsvarende nyheter har vi også hørt før. Toppidrettsutøvere eller kjendiser som har som har ramlet utpå. Det er lett å bli skuffet når vi leser slike oppslag.
Og der er Lucifer igjen. Han ønsker at vi skal kaste oss på hylekoret sittende trygt i sofaen hjemme. Det er da vi bør sondere stien og terrenget noen meter foran der vi går. Se etter orm og slanger. Se om det er farer eller lureri som vi ikke vil være en del av. For hvem er jeg, til å bedømme andres valg? Hvordan vet jeg hva jeg ville gjort hvis jeg var i deres sko, med mye penger, forventningspress og et behov for å dempe nervene?
Hva ville jeg gjort hvis jeg var 20 år i 1940 da krigen brøt ut i Norge? Det er vel ikke innlysende at jeg ville vært motstandsmann, selv om det er det jeg forestiller meg.
Og hva ville jeg ropt da Jesus ble ført frem av Pontus Pilatus rett før han ble korsfestet? Er det så sikkert at jeg ville vært på Jesu side? Det var en liten minoritet som var det. Majoriteten var imot ham.
Jeg skal kanskje ikke være så snar til å bedømme andres handlinger, selv om jeg ikke synes noe om dem. Jesus er veldig klar når han tar opp dette temaet i Matteus 7, versene 3 og 5:
“Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?
Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.”
Lucifer ønsker å bite oss i hælen. Få oss til å halte og gå saktere. I det hele tatt hindre oss i å gå fremover.
Han er illusjonisten som får oss både til å tvile på lyset, og til å få det gode til å forsvinne. Den som henleder tankene våre bort fra der lyset virkelig er, til stedene som roper høyt og gjallende. Det er lett å la seg lede. Når usannheter står som luftspeilinger og ser så tydelige ut.
Vi tror det ikke angår oss. Vi tror at vi ikke lar oss lure. Realiteten, og en del av Frelsesplanen, er at vi gjør det. Det er derfor Kristus er vår mellommann, vår Forløser. Det er derfor forsoningen ble en del av planen.
Vi skal ikke fortvile, men prøve igjen, og igjen, og igjen, og igjen!
Lucifer lykkes mest når han kan angripe oss innenfor vår festning. Krydre vår tro med noe som ikke stemmer. Jeg har noen skriftsteder jeg liker svært godt, men det er ett som gjør meg bekymret. I L&p 121:37 snakkes det om bruk av prestedømmet i urettferdighet:
“At [det] kan overdras til oss, er riktig, men når vi forsøker å skjule våre synder eller å tilfredsstille vår stolthet, vår forfengelige ærgjerrighet eller utøve kontroll, herredømme eller tvang over menneskenes barns sjeler i noen som helst grad av urettferdighet, se, da trekker himlene seg tilbake, Herrens Ånd bedrøves, og når den trekker seg tilbake, amen til den manns prestedømme eller myndighet.”
Jeg anbefaler en realitetssjekk så vi ikke uforvarende kommer i situasjoner vi ikke har kontroll over. For det er nemlig Lucifers hjemmebane. Tviler vi på at dette finnes i den Kirken vi er medlem av? Videre i vers 39 i samme kapittel lesere vi:
“Av sørgelig erfaring har vi lært at det er nesten alle menneskers natur og tilbøyelighet — så snart de får det de betrakter som litt myndighet, begynner de straks å utøve urettferdig herredømme.”
Til bærere av prestedømmet vil jeg si:
Lær mer om ansvaret som en prestedømsbærer har.
Søk enhver anledning til å bruke prestedømmet – det krever tross alt trening
Snakk med andre (spesielt kvinner) vedrørende makt og myndighet og hva ordene “kontroll, herredømme og tvang” betyr
Be om prestedømsvelsignelser selv
Til søstrene vil jeg si:
Det kreves mengdetrening i bruk av prestedømmet – når du synes du ber mye om prestedømsvelsignelser, har du fortsatt mye å gå på. Be om å få det – ofte
Lær mer om hva prestedømmet og prestedømmets kraft er – det er et felles ansvar for menn og kvinner, og velsignelsene gjelder oss alle
Del deres tanker og følelser rundt dette
På generalkonferansens prestedømsmøte i april 2018, ga president Nelson uttrykk for følgende bekymring.
“Altfor mange av våre brødre og søstre forstår ikke fullt ut begrepet prestedømskraft og myndighet. De opptrer som om de heller vil tilfredsstille sine egne selviske ønsker og lyster enn å bruke Guds kraft til å velsigne hans barn.”
Et skriftsted jeg liker godt, og som setter ting i riktig perspektiv, er L&p 64:33:
“Derfor, bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og ut av små ting kommer det som er stort.”
Ut av små ting. De små tingene er de vi kan velge og de vi kan påvirke. Gå i kirken, studere Skriftene, be til vår himmelske Fader, utføre tjeneste for andre, ikke henge oss på hylekoret som kritiserer, men lære mer om prestedømmets kraft og myndighet. Det som hjelper deg til å knuse slangens hode.
Det eneste vår Himmelske Fader ønsker, er at vi jobber på veien tilbake til Ham. Så kom til Kristus og bli fullkommengjort i Ham.