Det siste ordet
Respekt for den gaven som kroppen er
Av eldste D. Todd Christofferson
i De tolv apostlers quorum
Fra en generalkonferansetale i oktober 2010.
Virkelig fremgang i livet kommer av å vie vårt liv – det vil si vår tid og våre valg – til Guds hensikter (se Johannes 17:1, 4; Lære og pakter 19:19). Når vi gjør det, lar vi ham løfte oss til vår høyeste bestemmelse.
Et innviet liv respekterer den uforlignelige gave som kroppen er, et guddommelig skaperverk i Guds eget bilde. En viktig hensikt med jordelivet er at hver ånd skal motta en fysisk kropp og lære å utøve handlefrihet som en tosidig person med både kropp og ånd. En fysisk kropp er også avgjørende for opphøyelse, som bare vil finne sted ved den fullkomne forening av det fysiske og det åndelige, slik vi ser det i vår elskede, oppstandne Herre. I denne falne verden vil noen liv være smertelig korte, noen kropper vil være misdannet, ødelagte eller så vidt i stand til å opprettholde livet, men livet vil være langt nok for hver ånd, og hver kropp vil kvalifisere seg for oppstandelse.
De som tror at kroppen ikke er noe mer enn et resultat av evolusjonens luner, føler ingen ansvarlighet overfor Gud eller noen annen for det de gjør med eller mot kroppen sin. Vi som har et evig perspektiv, må imidlertid erkjenne at vi har en plikt overfor Gud med hensyn til hvordan vi behandler kroppen. Paulus sa:
“Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!” (1 Korinterbrev 6:19-20).
Når vi godtar disse sannhetene og veiledning fra vår tids profeter, vil vi absolutt ikke skjemme kroppen med tatoveringer eller svekke den med narkotika eller vanhellige den ved utukt, hor eller usømmelighet. Ettersom kroppen er vår ånds redskap, er det avgjørende at vi tar så godt vare på den som vi kan. Vi skulle gjøre bruk av dens muligheter til å tjene og fremme Kristi verk. Paulus sa: “Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag” (Romerne 12:1).