Unge voksne
Misjonærer som har kommet hjem før tiden: Du er ikke alene
Artikkelforfatteren, som er fra Frankrike, går nå på skole i Utah i USA.
Unge voksne deler hvordan de har funnet mening og fred etter å ha kommet hjem fra sin misjon før tiden og hvordan du også kan finne det.
Foto: Tiffany Myloan Tong
Den store gruppen av heltidsmisjonærer som strever med å oppfylle sin plikt til å “innby andre til å komme til Kristus”1 gir “stort håp og mye glede” (Alma 56:17) til mange. Disse misjonærene kjemper, akkurat som de unge krigerne i Mormons bok, hver dag med “mirakuløs styrke, og med så stor kraft” (Alma 56:56).
Men det var allikevel 200 blant de 2 060 unge krigerne som “hadde besvimt på grunn av blodtap” (Alma 57:25). Gjorde det dem mindre tapre? Mindre sterke? Mindre modige? Mindre verdt enn de andre? Ikke i det hele tatt.
På samme måte er dere misjonærer som kom hjem før tiden av psykiske eller fysiske grunner ikke mindre tapre, mindre sterke, mindre modige eller mindre verdt. Din utholdenhet gjennom dine prøvelser er – og skulle være – forbløffende. Du er blitt spart – kanskje hardt såret, men spart. Dine sår, enten de er fysiske, psykiske eller åndelige, må nå pleies (se Alma 57:28). Til dem som har kommet hjem før tiden av grunner som har med verdighet å gjøre, vil omvendelse være en viktig del av din helbredelse.
Når du tilpasser deg til å være hjemme, sørg for å gi deg selv tid til å bli helbredet og husk alltid på å stole på Gud (se Alma 57:27). Han har påminnet oss: “Når jeg gir en befaling til noen av menneskenes barn om å gjøre et arbeide i mitt navn,” – for eksempel å reise på misjon – “og [de] går frem med all sin styrke og med alt de har, for å utføre dette arbeide og ikke opphører med sin flid, og deres fiender” – i noen tilfeller våre fysiske eller psykiske sykdommer eller andre skader – “overfaller dem og hindrer dem i å utføre dette arbeide, se, da ønsker jeg ikke lenger å kreve dette arbeide av disse menneskene, men å godta deres offer” (Lære og pakter 124:49).
Uansett hvilke sår du har fått – eller som er blitt åpnet på nytt – mens du kjempet, hvis du tjente verdig eller omvendte deg fullstendig, var det behov for ditt bidrag og det ble godtatt av Herren.
Fotografier: Getty Images
Å lese følgende historier kan hjelpe deg å finne helbredelse når du vet at du ikke er alene og at å dele din historie kan hjelpe andre.
Forstå at Frelseren har følt din smerte
På flyreisen på vei til misjonen min, forestilte jeg meg hvordan hjemkomsten min skulle bli. Min familie og venner skulle rope av glede og omfavne meg, og jeg skulle leve resten av mitt liv i fred og nyte enhver velsignelse som kom fra å være en misjonær som vendte hjem med heder og ære.
Elleve måneder senere, på flyet på vei hjem, ble hvert øyeblikk tilbragt i nagende uro over hva som nå lå foran meg. Familien min ventet, og selv om de ropte og omfavnet meg, var jeg plutselig alene og hadde ingen anelse om hva fremtiden ville bringe.
Frelseren så mine vanskelige stunder. Han visste hva jeg følte da jeg lå i sengen min og gråt og sov i tre uker for å unngå virkeligheten. Han visste at jeg ville trenge hans styrke fordi ingen andre rundt meg kunne forstå eller sette seg inn i det jeg gjennomgikk. Men det gjorde han. Jeg kunne ikke ha overlevd misjonen min eller kommet hjem før tiden uten ham.
Ali Boaza, Queensland i Australia
Være villig til å følge Herrens vilje
Alt gikk bra på misjonen min. Jeg hadde fantastiske opplevelser som alltid vil bety mye for meg. Etter åtte måneder begynte jeg imidlertid å få helseproblemer. Etter mye faste og bønn ble jeg sendt hjem. Jeg var helt ute av meg. Jeg trodde alt var min feil. Jeg sluttet å lese i Skriftene og holde bønn like ofte. Jeg undret på om jeg ikke hadde gjort alt jeg kunne for å bli værende.
Men jeg forsto at jeg fikk denne prøvelsen for å se om jeg ville forbli trofast mot Herren. Det var vanskelig, men jeg satte min lit til ham, og dro tilbake på misjonsmarken, der jeg igjen hadde fantastiske opplevelser.
Så kom helseproblemene tilbake. Men denne gangen var jeg mer villig til å følge vår himmelske Faders vilje. Så jeg dro hjem igjen en gang til. Det var vanskelig, men jeg vet at jeg kan lære av alt jeg gikk gjennom.
Selv om jeg ikke virket i 24 måneder, vet jeg at jeg tjente en verdig misjon. Jeg vet at den tiden jeg tjente Herren var verdt det for meg og for de personene jeg hjalp. Jeg er takknemlig til min Frelser for hans altomfattende forsoning. Han kjenner alle våre utfordringer. Og hvis vi stoler på ham med full trygghet, vil vi aldri være alene.
Fillipe Hoffman, Goiás i Brasil
Ikke kast bort tiden med å undre på hvorfor
Tanken på å komme hjem før tiden var knusende. Da rådgiveren foreslo det, opplevde jeg en svært komplisert blanding av følelser: Skam. Lettelse. Skyld. Fred. Bedrøvelse. Alt på en gang.
Jeg vet at Gud støttet meg for på en eller annen måte kom jeg meg gjennom den første uken hjemme. Deretter kom jeg meg gjennom en uke til. Og en til. Helt til jeg til slutt følte meg som meg selv igjen. Min far ga meg mest støtte og tok virkelig vare på meg. Han ønsket alltid å snakke og tilbringe tid sammen med meg. Ikke for å mase om hva som “gikk galt,” men bare for å se hvordan jeg hadde det.
Da faren min døde i en klatreulykke noen få måneder senere, visste jeg uten tvil at Gud hadde en plan for meg. Å kunne tilbringe tid sammen med faren min i de siste månedene av livet hans styrket mitt vitnesbyrd om frelsesplanen. Jeg forstår fortsatt ikke alle grunnene til hvorfor jeg måtte dra hjem da jeg gjorde det, men jeg har også lært at hvis du bruker for mye tid på å undre deg over hvorfor, da går du glipp av alle de vidunderlige miraklene Gud har tilrettelagt for deg hver dag.
Kristen Watabe, Ohio i USA
Juster dine forventninger
Da jeg ble for syk til å fortsette misjonen min, visste jeg at Gud ønsket at jeg skulle dra hjem, men det var akkurat det motsatte av det jeg ønsket. Jeg var også bekymret over at jeg plutselig ble dårlig, noe som senere viste seg å være begynnelsen på en kronisk, invalidiserende tilstand.
Mens jeg tilpasset meg sykdommen, følte jeg at jeg hadde mistet min hensikt. Jeg trengte så mye hjelp og følte at jeg ikke hadde noe å bidra med. Men jeg visste at jeg måtte fortsette å utøve tro, så jeg fortsatte å studere, be og prøve å følge Ånden. Mens jeg studerte Det nye testamente en dag, så jeg et maleri av James Tissot med tittelen Jesus Commands the Apostles to Rest [Jesus befaler apostlene å hvile]. Denne fremstillingen av Markus 6:30–31 trøstet meg umiddelbart. Da jeg så Kristus våke over sine hvilende tjenere, følte jeg hvor mye han elsket dem. Og meg.
Jeg lærte til slutt at de forventningene jeg hadde til meg selv ikke var de samme som Gud hadde. På noen måter var hans mer personlig utfordrende, men de var mye mer i samsvar med mine behov. Jeg er så takknemlig for måten han underviser meg på om å mer fullstendig godta hans hjelp og hans fullkomne kjærlighet. Hans tro på meg gir meg det håpet jeg trenger for å fortsette å gå fremover.
Sabrina Maxwell, Utah i USA
Hold deg på evangeliets vei
Jeg kom hjem fra Filippinene Cebu øst misjon før tiden. Alle “hva om” og det å ikke passe inn i mønsteret til hjemvendte misjonærer gjorde tilpasningen vanskelig. Siden jeg virket i mitt hjemland, strevde jeg med tanker om at jeg hadde skuffet grenen min og det å vite at jeg ikke hadde møtt deres forventninger. I sammenligning med vanlige hjemvendte misjonærer så jeg på meg selv som mindre verdig eller som et utskudd.
Til slutt lærte Herren meg at en misjon bare er en av mange måter vi kan tjene ham på. Det er ikke hvor eller hvor lenge, men hvordan du tjener som er viktig. Han lærte meg å være ydmyk og å holde meg på evangeliets vei selv om ting blir vanskelig og ikke skjer på min måte.
Jasper Gapuz, på Filippinene
Se hen til vår himmelske Fader og Jesus Kristus
Jeg ble kalt til New Zealand Wellington misjon. Da jeg fikk vite at jeg måtte reise hjem før tiden, følte jeg at jeg hadde skuffet vår himmelske Fader og mine foreldre.
Jeg har lært så mye av misjonen min og av denne situasjonen. Jeg har aldri vært nødt til å stole på vår himmelske Fader og Frelserens forsoning på en slik måte som da jeg kom hjem før tiden. Jeg måtte stole på Gud og godta alt det han ønsket at jeg skulle gjennomgå og lære. Jeg kan ikke fornekte forsoningens kraft og hvordan jeg virkelig fikk vite at Jesus Kristus er min Frelser. Jeg har lært at Gud ydmyker meg og underviser meg gjennom mine svakheter og vanskelige tider.
Uansett hvor jeg er, eller om jeg har et navneskilt på brystet eller ikke, er jeg fortsatt en Jesu Kristi disippel. Jeg vet at Herren fortsatt elsker meg og er med meg, og han ønsker at jeg skal fortsette å tjene andre. Og selv om jeg er hjemme, vet jeg at jeg ikke er en fiasko for han har hjulpet meg til å bli en bedre person gjennom denne opplevelsen.
Natasha Krisanalome, Thailand
Styrk ditt forhold til Frelseren
Jeg hadde privilegiet å dra på misjon til Anchorage, Alaska i USA. Det var hjerteskjærende å måtte komme hjem før tiden på grunn av komplikasjoner med forstuede ankler og føtter. Det var visselig ikke lett, men jeg fikk mange erfaringer som lærte meg verdifulle lærdommer i livet. Jeg lærte at vår himmelske Fader har en hensikt med alt som skjer i livet vårt. Jeg lærte også å gjennomgå prøvelser med et bedre perspektiv. Mitt forhold til Frelseren ble sterkere enn det noen gang hadde vært fordi jeg lærte hvor anvendelig den helbredende kraften i hans forsoning er.
Min himmelske Fader hjalp meg virkelig gjennom denne vanskelige tiden. Selv om jeg fortsatt strever noen ganger, vet jeg at vår himmelske Fader har kontroll og at han vet mer enn meg hva jeg trenger i livet mitt.
Amber Bangerter, Utah i USA
Vit at misjonærarbeidet fortsetter uansett hvor du er
Jeg virket i Ungarn Budapest misjon. Da jeg kom hjem før tiden, var det vanskelig fordi alle mine ledsagere fortsatt var ute på sin misjon og jeg savnet det å være en misjonær. Jeg fryktet også at andre medlemmer av Kirken ville fordømme meg, men heldigvis behandlet alle meg med kjærlighet og forsto situasjonen min.
Med tiden følte jeg meg bedre. Jeg leste en artikkel i Liahona om misjonærer som kom hjem før tiden. Den hjalp meg til å føle meg bedre fordi jeg følte at jeg ikke lenger var den eneste (se Destiny Yarbro, “Hjemme tidligere enn planlagt”, Liahona, jan. 2018, 44–47). Jeg tok også til meg det min tante sa: “Misjonærarbeidet fortsetter uansett hvor vi er.”
Lucas Ludwig Saito, São Paulo i Brasil
Omgi deg med godhet
Jeg trodde aldri at jeg skulle dra hjem fra min misjon før tiden, og jeg var forlegen og nervøs for å møte alle sammen. Selv om det var ett av de vanskeligste øyeblikkene i livet mitt, vokste jeg også av denne erfaringen. Det formet meg til en bedre person.
Jeg dro hjem for å gjennomgå en omvendelsesprosess. Noen av de valgene jeg hadde gjort før misjonen min var ikke i samsvar med evangeliets læresetninger og bud. På grunn av min forlegenhet og ønske om å opprettholde mitt gode navn og rykte i Kirken, gjennomgikk jeg ikke omvendelsesprosessen sammen med biskopen min før jeg dro. Men innen noen få måneder følte jeg at jeg måtte dra hjem for å omvende meg slik at jeg kunne tjene med ære og integritet.
Ting som virkelig oppmuntret meg da jeg dro hjem var å delta på åndelig oppløftende aktiviteter, inkludert Kirkens møter, tjenesteprosjekter og tempelet, så snart jeg kunne. Det som hjalp meg mest var imidlertid menneskene rundt meg – familie, noen venner og til og med mennesker jeg aldri hadde møtt før som viste meg kjærlighet og vennlighet.
Til slutt, med hjelp fra Herren og Kristus-lignende eksempler rundt meg, kunne jeg vende tilbake til Florida for å fullføre min misjon. Mitt håp er at vi alle må strebe etter å være Kristus-like mot andre, enten de har kommet hjem før tiden eller ganske enkelt har behov for det.
Caigen Stuart, Utah i USA
Stol på Frelseren
Jeg fikk mitt misjonskall til Zambia Lusaka misjon. En av de vanskeligste tingene med å komme hjem før tiden var mindre forståelsesfulle medlemmer.
Da jeg kom tilbake måtte jeg tilbringe tre uker på sykehuset, og ingen medlemmer fra kirken ringte eller kom på besøk. De eneste som kom var gruppelederen og misjonærene som kom for å forrette nadverden til meg hver søndag – og det var bare fordi jeg hadde bedt dem om det. Jeg kunne virkelig hatt behov for medlemmenes hjelp til å bygge opp min styrke og tro på Jesus Kristus i løpet av de første ukene hjemme, men jeg måtte gjøre det alene.
Herren fortsetter å undervise meg hver dag om hvorfor jeg kom tidligere hjem enn forventet, selv om det fortsatt er vanskelig å forstå noen ganger. Jeg forstår nå at å komme hjem før tiden ga meg mulighet til å finne min far og hans familie og utvikle et forhold til dem. Det ga meg mulighet til å finne ut at jeg har en sykdom som kommer til å være en del av livet mitt. Og jeg har lært hva mine sterke og svake sider er – for eksempel hvordan man sier “nei.” Før var det så vanskelig for meg å si nei til noe eller noen. Jeg var alltid villig til å gjøre ting og sette andre først, uansett hvor trett eller travelt opptatt jeg var – noe som ikke er galt, men på grunn av denne prøvelsen har jeg lært at noen ganger må jeg sette meg selv først.
Jeg oppdager stadig nye ting om Herren og hvorfor jeg måtte komme hjem før tiden. Men mange velsignelser er blitt meg til del, og jeg stoler daglig på Herren. Selv om det noen ganger er vanskelig og folk ikke alltid forstår, vet jeg at Frelseren gjør det. Og jeg fortsetter å stole på ham og hans altomfattende forsoning.
Lindi Chibase, Gauteng i Syd-Afrika
Løftet som finnes i brevet med misjonskallet, gitt til deg da du bestemte deg for å være en del av dette verket, vil bli oppfylt: “Herren vil velsigne deg for ditt livs godhet.” Med omsorg og pleie kan dine sår ble helbredet, og bli et redskap for deg til å kunne hjelpe andre til å komme til Kristus. Det er, til syvende og sist, misjonærenes oppgave.