Quorumet – et sted for tilhørighet
Herren vil at dere skal etablere et sterkt quorum. Når Herren samler sine barn, trenger de et sted for tilhørighet og vekst.
I 2010 var Andre Sebako en ung mann som søkte etter sannhet. Selv om han aldri hadde holdt en inderlig bønn før, bestemte han seg for å prøve. Kort tid etter møtte han misjonærene. De ga ham et utdelingskort med bildet av Mormons bok på. Andre følte noe og spurte misjonærene om de ville selge boken til ham. De sa at han kunne få boken gratis hvis han ville komme til kirken.1
Andre kom alene til det som da var den nyopprettede Mochudi gren i Botswana i Afrika. Men grenen var en kjærlig, sammensveiset gruppe på omtrent 40 medlemmer.2 De ønsket Andre velkommen med åpne armer. Han mottok misjonærleksjonene og ble døpt. Det var fantastisk!
Men så da? Hvordan skulle Andre holde seg aktiv? Hvem ville hjelpe ham å utvikle seg på paktens sti? Ett svar på dette spørsmålet er prestedømsquorumet hans!3
Enhver prestedømsbærer, uansett hvilken situasjon han er i, drar nytte av et sterkt quorum. Mine unge brødre som har Det aronske prestedømme, Herren vil at dere skal etablere et sterkt quorum, et sted for tilhørighet for hver eneste ung mann, et sted der Herrens ånd er tilstede, et sted der alle quorumsmedlemmer er velkommen og verdsatt. Ettersom Herren samler sine barn, trenger de et sted for tilhørighet og vekst.
Hver av dere medlemmer i quorumspresidentskapet, leder an når dere søker inspirasjon4 og utvikler kjærlighet og brorskap blant alle quorumsmedlemmene. Gi spesiell oppmerksomhet til dem som er nye medlemmer, mindre aktive eller har spesielle behov.5 Med prestedømmets kraft bygger dere et sterkt quorum.6 Og et sterkt, forenet quorum utgjør hele forskjellen i en ung manns liv.
Da Kirken bekjentgjorde det nye fokuset på hjemme-sentrert læring i evangeliet,7 var det noen som tenkte på medlemmer som Andre og spurte: “Hva med de unge som kommer fra familiesituasjoner der evangeliet ikke studeres og der det ikke er et miljø for læring og etterlevelse av evangeliet i hjemmet? Vil de bli glemt?”
Nei! Ingen kan bli glemt! Herren elsker enhver ung mann og enhver ung kvinne. Vi, som prestedømsbærere, er Herrens hender. Vi er Kirkens støtte for hjemme-sentrert innsats. Når det er begrenset støtte i hjemmet, skulle prestedømsquorumer og andre ledere og venner våke over og støtte hver enkeltperson og familie etter behov.
Jeg har sett det fungere. Jeg har erfart det. Da jeg var seks år, skilte foreldrene mine seg og min far etterlot min mor med fem små barn. Min mor begynte å jobbe for å forsørge oss. I en periode trengte hun en ekstra jobb, i tillegg til videre utdanning. Hun hadde liten tid til å gi omsorg. Men besteforeldre, onkler, tanter, biskoper og hjemmelærere involverte seg for å hjelpe min engel av en mor.
Og jeg hadde et quorum. Jeg er så takknemlig for vennene mine – brødrene mine – som viste meg kjærlighet og støttet meg. Quorumet mitt var et sted for tilhørighet. Noen kan ha betraktet meg som sjanseløs og vanskeligstilt på grunn av familiesituasjonen min. Kanskje var jeg det. Men prestedømsquorumer forandret de oddsene. Quorumet mitt støttet meg og velsignet mitt liv umåtelig.
Det er mange sjanseløse og vanskeligstilte omkring oss. Kanskje er vi det alle sammen, på én eller annen måte. Men vi har alle et quorum, et sted der vi kan både bli styrket og styrke andre. I quorumet er “én for alle og alle for én.”8 Det er et sted hvor vi underviser hverandre, tjener hverandre og bygger enhet og brorskap mens vi tjener Gud.9 Det er et sted hvor mirakler skjer.
Jeg vil fortelle dere om noen av miraklene som skjedde i quorumet til Andre i Mochudi. Mens jeg forteller om dette eksempelet, merk dere prinsipper som styrker alle prestedømsquorumer som bruker dem.
Etter at Andre ble døpt, ledsaget han misjonærene når de underviste fire andre unge menn, som også ble døpt. Nå var det fem unge menn. De begynte å styrke hverandre og grenen.
En sjette ung mann, Thuso, ble døpt. Thuso delte evangeliet med tre av sine venner, og snart var de ni.
Jesu Kristi disipler blir ofte samlet på denne måten – noen få om gangen, etter invitasjon fra sine venner. I fordums tid, da Andreas fant Frelseren, dro han straks til sin bror Simon og “førte ham til Jesus.”10 På lignende måte, kort tid etter at Filip begynte å følge Kristus, inviterte han sin venn Natanael til å “[komme] og se!”11
I Mochudi kort tid etter, sluttet en tiende ung mann seg til Kirken. Misjonærene fant den ellevte. Og den tolvte unge mannen ble døpt etter å ha sett evangeliets effekt på sine venner.
Medlemmene i Mochudi gren var begeistret. Disse unge mennene “ble omvendt til Herren og innlemmet i Kristi kirke.”12
Mormons bok spilte en betydelig rolle i deres omvendelse til evangeliet.13 Thuso minnes: “Jeg begynte å lese i Mormons bok … hver gang jeg hadde tid, hjemme, på skolen, overalt.”14
Oratile ble trukket mot evangeliet på grunn av sine venners eksempel. Han forklarer: “Det virket som om [de] forandret seg på et øyeblikk … Jeg trodde det hadde … å gjøre med den lille … boken de begynte å bære med seg overalt … på skolen. Jeg kunne se hvilke gode menn de hadde blitt … [Jeg] ønsket også å forandre meg.”15
De 12 unge mennene ble samlet og døpt med mindre enn to års mellomrom. De var alle det eneste medlemmet av Kirken i sin familie. Men de fikk støtte av sin Kirke-familie, innbefattet president Rakwela,16 deres grenspresident, eldste og søster Taylor,17 et seniormisjonær-ektepar og andre medlemmer av grenen.
Bror Junior,18 en quorumsleder, inviterte de unge mennene til sitt hjem på søndagsettermiddagene og veiledet dem. De unge mennene studerte Skriftene sammen og holdt familiens hjemmeaften jevnlig.
Bror Junior tok dem med og besøkte medlemmer, mennesker som ble undervist av misjonærene og andre som trengte et besøk. De tolv unge mennene tok plass i bror Juniors overfylte pickup. Han slapp dem av i ledsagerpar på to eller tre utenfor hjemmene og hentet dem senere.
Selv om de unge mennene nettopp hadde begynt å lære om evangeliet og følte at det var mye de ikke visste, ba bror Junior dem om å dele én eller to ting de visste med dem de besøkte. Disse unge prestedømsbærerne underviste, ba og hjalp til med å våke over Kirken.19 De oppfylte sitt prestedømsansvar og erfarte gleden ved å tjene.
Andre sa: “Vi lekte sammen, lo sammen, gråt sammen og det utviklet seg et brorskap.”20 Faktisk så kalte de seg for “Brorskapet.”
Sammen satte de seg et mål om at de alle skulle dra på misjon. Siden de var det eneste medlemmet av Kirken i sin familie, hadde de mange hindringer å overvinne, men de hjalp hverandre gjennom dem.
Én etter én, fikk hver av de unge mennene sitt misjonskall. De som dro først skrev brev hjem til dem som fortsatt forberedte seg, delte erfaringer og oppfordret dem til å tjene. Elleve av de unge mennene reiste på misjon.
Disse unge mennene delte evangeliet med sin familie. Mødre, søstre, brødre, venner og også mennesker de underviste på sin misjon, ble omvendt og døpt. Mirakler fant sted og utallige liv ble velsignet.
Jeg kan forestille meg at noen av dere tenker at kanskje et slikt mirakel bare kan skje på et sted som Afrika, et fruktbart sted der Israels innsamling fremskyndes. Jeg kan imidlertid vitne om at prinsippene anvendt i Mochudi gren er sanne hvor som helst. Uansett hvor du er, kan ditt quorum vokse gjennom å reaktivere og dele evangeliet. Til og med når bare én disippel strekker seg ut til en venn, kan én bli til to. To kan bli til fire. Fire kan bli til åtte. Og åtte kan bli til tolv. Grener kan bli til menigheter.
Frelseren sa: “Hvor to eller tre er forsamlet i mitt navn, … se, der vil jeg være midt iblant dem.”21 Vår himmelske Fader forbereder sinnet og hjertet til menneskene rundt oss. Vi kan følge tilskyndelser, strekke ut en innbydende hånd, dele sannhet, innby andre til å lese Mormons bok og vise dem kjærlighet og støtte dem når de blir kjent med vår Frelser.
Det har gått nesten 10 år siden Mochudi Brorskapet begynte sin reise sammen, og de har fortsatt et brorskap.
Katlego sa: “Vi er kanskje adskilt på grunn av avstand, men vi er fortsatt der for hverandre.”22
Det er min bønn at vi vil ta imot Herrens innbydelse til å bli ett med ham i våre prestedømsquorumer slik at hvert quorum kan være et sted for tilhørighet, et samlingssted, et sted for vekst.
Jesus Kristus er vår Frelser, og dette er hans verk. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.