Unge voksne
En mild, lav røst blant store avgjørelser
Av M. Joseph Brough
Annenrådgiver i Unge menns generalpresidentskap
Fra talen “Heeding the Voice of the Lord”, som ble holdt under en andakt ved Brigham Young University–Idaho 17. oktober 2017.
Hvis du er verdig, vil ikke vår himmelske Fader la deg gjøre store feil uten å gi deg en advarsel.
Bilder fra Getty Images
Som ny misjonspresident høsten 2011 var det en glede å være ute blant våre misjonærer. Min hustru Emily og jeg bestemte oss for å inspisere leiligheter og besøke alle misjonærpar i misjonen.
Da vi reiste fra Guatemala City til en av våre mer fjerntliggende soner, kjent som Sololá, fikk vi vite at en demonstrasjon sperret veien foran oss. Demonstrasjoner i Guatemala kan ta mange timer, og det er vanligvis umulig å komme forbi dem. Men da vi spurte om en mulig omkjøring, fikk vi vite om en annen rute. Med denne ruten fulgte imidlertid følgende advarsler:
-
Det er ingen god vei.
-
Sørg for at dere ikke er på veien etter mørkets frembrudd.
-
Røverbander ferdes ofte på veien.
Som enhver ivrig ny misjonspresident og hustru, dro Emily og jeg. Etter å ha kjørt en stund, kom vi til et sted langs en grusvei som så ut som en bratt skrent foran oss. Emily spøkte om at vi skulle finne frem kameraet og ta bilder idet vi forsvant over kanten.
Mange år tidligere, da jeg var ung misjonær i Guatemala, hadde jeg lært at når en liten gren var slept opp på veien, betydde det “vær forsiktig”. Det kunne også bety “stopp”. Jeg hadde sett en gren, men oppfattet ikke hva den betydde.
Like etter hang vi og dinglet fra en 6 m høy avsats hvor en bro hadde blitt skylt bort. Jeg kom meg ut på min side, men Emily klarte ikke å åpne døren sin. Da hun prøvde å klatre over setet og komme ut av min dør, begynte bilen å gynge. Det var naturligvis et svært urovekkende øyeblikk.
Mange tanker fór gjennom hodet mitt. Jeg så for meg overskriftene: “Ny misjonspresident kjører utfor manglende bro, og påfører sin hustru alvorlige skader,” eller “Ny misjonspresident og hustru savnet etter å ha blitt ranet på en vei de ikke burde ha kjørt.”
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg stoppet opp utenfor bilen og tryglet min himmelske Fader: “Vær så snill å hjelpe meg i min skjødesløshet.” Kan du tro at en stor lastebil full av bananer plutselig stanset bak oss? Sjåføren og passasjerene så oss og kom bort for å le og nyte den dumme gringoens forlegenhet. De pekte på grenen på veien. Det var bokstavelig talt bare en kvist.
Til vår mirakuløse velsignelse hentet de så fra lastbilen den eneste kjettingen jeg så i løpet av mine tre års tjeneste i Guatemala. Før de dro, hugget de også ned et tre og slepte det over veien. Jeg tror de ville sørge for at den neste nordamerikaneren som kom denne veien, ikke gjorde den samme tabben.
Følg tilskyndelser og advarsler
Jeg forteller denne historien for å poengtere at vi må følge advarsler, tilskyndelser og veiledning som blir gitt oss av Herrens røst – uansett hvor sterk eller mild den måtte være. Denne røsten antar mange former: skriftsteder, bud, hvisken fra Den hellige ånd, levende profeters ord og råd fra foreldre, ledere i Kirken og gode venner. Lytter vi til og følger vi disse tilskyndelsene og advarslene? Hvorfor er det viktig å gjøre det?
Vi leser i Salomos ordspråk:
“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde” (Salomos ordspråk 3:5–7).
Vi må stole på Herren av hele vårt hjerte. Vi må forstå at vår kunnskap ikke strekker til for å vite hva som er best for oss og best for andre. Hvis vi stoler på ham, gir han oss et storartet løfte: Han vil gjøre våre stier rette.
I vår familie har vi et ordtak som ble en viktig del av vår misjon. President Russell M. Nelson har undervist om dette en stund. Han sa det slik: “Lydighet gir fremgang. Nøyaktig lydighet fører til mirakler.”1
I familien vår og på misjonen sa vi: “Lydighet gir velsignelser, men nøyaktig lydighet fører til mirakler.”
Jeg forstår ikke helt hva nøyaktig lydighet betyr, men her er det jeg har forstått så langt. Det betyr ikke at vi er fullkomment lydige i alle ting akkurat nå, selv om vi kan være fullkomment lydige mot mange av Herrens bud. Derfor må omvendelse være en viktig del av nøyaktig lydighet. Nøyaktig lydighet krever plikttroskap overfor alle advarsler og tilskyndelser og bud som vår himmelske Fader gir oss.
Noen ganger vil vi ikke forstå hvorfor vår himmelske Fader vil at skal gjøre bestemte ting. Dette kan være noen av de vanskeligste stundene å være nøyaktig lydig. Husk da Adam, en av de største av alle, ble spurt hvorfor han ofret: “Og etter mange dager viste en Herrens engel seg for Adam og sa: Hvorfor ofrer du til Herren? Og Adam sa til ham: Jeg vet ikke, men Herren befalte meg det” (Moses 5:6).
Led, milde lys, av Simon Dewey; Kristi ansikt, av Heinrich Hofmann
Følg profetene
Emily har vært et strålende eksempel på nøyaktig lydighet, selv om hun ikke har forstått det. Under generalkonferansen i oktober 2000 hørte hun følgende råd fra president Gordon B. Hinckley (1910–2008): “Vi fraråder tatovering og også ‘å lage hull i kroppen for annet enn medisinsk formål’. Men vi tar ikke stilling ‘til minimal gjennomhulling av ører hos kvinner til et par øreringer’ – ett par.”2
Da min hustru kom hjem, forklarte hun for vår datter nummer to hvor viktig det er å følge profetene uansett hva det måtte gjelde. Mens hun snakket, adlød også min hustru. Hun tok ut sitt andre par øreringer for siste gang. Jeg tror fortsatt ikke hun forstår hvorfor, men jeg vet at hvorfor ikke spiller noen rolle for henne.
For noen av oss kan dette virke ubetydelig fordi det er slik en liten ting. Det er sant. Jeg kan imidlertid ikke huske at Frelseren sa: “Dersom dere elsker meg, da holder dere de av mine bud som synes viktige” (se Johannes 14:15).
Mine kjære brødre og søstre, en tydelig advarselsrøst som vi alltid må gi akt på, kommer fra Herrens utvalgte apostler og profeter. Den er kanskje ikke populær sett med verdens øyne, akkurat som den lille tingen president Hinckley ba oss om. Men du kan – du må – stole på at den kommer fra vår himmelske Fader. Det kan være bare en liten kvist, eller det kan være et helt tre som er slept over veien. Jeg oppfordrer deg til å lese eller lytte til generalkonferansen med denne tanken i bakhodet: Hvilke kvister eller trær har Herren lagt i min vei?
Stol på Herren
Noen av dere tenker kanskje: “Det er vel og bra. Men hva gjør du når du søker tilskyndelser, råd fra Herren, advarsler og veiledning, og rett og slett ikke synes å motta svar?”
Kanskje har du denne bekymringen når det gjelder viktige avgjørelser i livet ditt. Husk løftet om å stole på Herren av hele ditt hjerte, og han vil gjøre dine stier rette.
Når det gjelder viktige begivenheter i vårt liv, ønsker vi tydelig rettledning, og den kan være vanskelig å finne. Jeg har imidlertid etter hvert forstått at hvis jeg er villig til å omvende meg, være fullstendig lydig, følge mine ledere og gjøre andre gode valg – med andre ord, hvis jeg er verdig – vil ikke vår himmelske Fader la meg gjøre store feil uten en behørig advarsel. Det samme gjelder deg.
Mine unge venner, vår himmelske Fader er her for å hindre oss i å gjøre kostbare feil hvis vi søker hans advarsler, tilskyndelser og åpenbaringer fra alle tilgjengelige kilder – og hvis vi gir akt på dem og følger dem. Vi har rett til alltid å ha Den hellige ånd med oss, spesielt i avgjørende øyeblikk i livet.
Jeg håper dere vil være i stand til å se kvistene og trærne som vår himmelske Fader legger i deres vei.
Jeg vitner om at når vi gir akt på Herrens røst når vi mottar den fra dens mange kilder, og prøver å være fullstendig lydige, kan vi ha et liv som avsluttes med “og de levde lykkelig alle sine dager”. Det kan bare skje ved å etterleve Kristi lære og inngå og holde hellige pakter.