2018
Nå er tiden inne
November 2018


Nå er tiden inne

Hvis det er noe i ditt liv du trenger å ta hånd om, er tiden nå.

For flere år siden mens jeg gjorde meg i stand til en forretningsreise begynte jeg å kjenne en smerte i brystet. Fordi hun var bekymret, bestemte min hustru seg for å bli med meg. På reisens første flytur ble smerten så intens at det var vanskelig for meg å puste. Da vi landet dro vi fra flyplassen og reiste til det lokale sykehuset. Der, etter flere tester, erklærte legen som behandlet meg at det var trygt for oss å fortsette reisen vår.

Vi reiste tilbake til flyplassen og gikk om bord i flyet som skulle til vårt endelige mål. Under nedstigningen, snakket piloten over høyttaleren og ba meg om å gi meg til kjenne. Flyvertinnen kom til meg og sa at de akkurat hadde fått en telefon angående en nødssituasjon, og fortalte meg at det var en ambulanse som ventet på flyplassen for å ta meg med til sykehuset.

Vi gikk om bord ambulansen og ble kjørt i all hast til det lokale akuttmottaket. Der ble vi møtt av to bekymrede leger som forklarte at jeg hadde blitt feildiagnostisert og at jeg faktisk hadde en seriøs lungeembolisme, eller blodpropp i lungen, noe som krevde umiddelbar legehjelp. Legene informerte oss om at mange pasienter ikke overlever denne tilstanden. Legene visste at vi var langt hjemmefra og kanskje ikke forberedt på slike livsavgjørende hendelser, og sa at hvis det var noe i vårt liv som vi trengte å ta hånd om, var tiden inne nå.

Jeg husker godt hvordan hele mitt perspektiv endret seg nesten umiddelbart i det bekymrede øyeblikket. Det som virket så viktig bare noen øyeblikk tidligere var nå av liten interesse. Tankene mine endret seg raskt fra verdslige bekymringer til et evig perspektiv – tanker om familie, barn, min hustru og til slutt en selvransakelse av mitt eget liv.

Hvordan hadde vi det som familie og enkeltvis? Levde vi vårt liv på en måte som samsvarte med paktene vi hadde inngått og Herrens forventninger, eller hadde vi kanskje utilsiktet latt verdens bekymringer distrahere oss fra det som har størst betydning?

Jeg vil oppfordre dere til å overveie en viktig lærdom fra denne erfaringen: Ta et skritt tilbake fra verden og gjør en selvransakelse av ditt liv. Eller slik legen sa det, hvis det er noe i ditt liv du trenger å ta hånd om, er tiden inne nå.

Selvransakelse av vårt liv

Vi lever i en verden overbelastet av informasjon, som domineres av stadig økende distraksjoner som gjør det mer og mer vanskelig å sortere gjennom oppstyret i dette livet og fokusere på det som er av evig verdi. Vårt daglige liv bombarderes med oppsiktsvekkende overskrifter, servert av raskt-skiftende teknologier.

Med mindre vi tar oss tid til å reflektere, vil vi kanskje ikke innse innvirkningen dette hektiske miljøet vil ha på vårt daglige liv og valgene vi gjør. Vi vil kanskje finne ut at vårt liv er fortært av utbrudd av informasjon innpakket i memer, videoer og iøynefallende overskrifter. Selv om de er interessante og underholdende, har de fleste av disse lite med vår evige fremgang å gjøre, og likevel preger de måten vi oppfatter vår jordiske erfaring på.

Disse verdslige distraksjoner kan sammenlignes med dem i Lehis drøm. Når vi går fremover på paktens sti med hånden vår fast rundt jernstangen, hører vi dem som “hån[er] og pek[er] fingre” fra den store og rommelige bygning (1 Nephi 8:27). Vi gjør det kanskje ikke bevisst, men noen ganger stopper vi opp og vender blikket for å se hva alt oppstyret handler om. Noen av oss slipper kanskje til og med jernstangen og beveger oss nærmere for å få en bedre oversikt. Andre faller kanskje fra helt “på grunn av dem som spottet dem” (1 Nephi 8:28).

Frelseren har bedt oss om å “ta [oss] i vare, så ikke [vårt] hjerte tynges av … timelige bekymringer” (Lukas 21:34). Nyere åpenbaring minner oss om at mange er kalt, men få er utvalgt. De er ikke utvalgt “fordi deres hjerter begjærer de ting som hører denne verden til og trakter etter menneskers ære” (Lære og pakter 121:35, se også vers 34). Å ransake vårt liv gir oss en mulighet til å ta et skritt tilbake fra verden, reflektere over hvor vi står på paktens sti, og om nødvendig, gjøre justeringer for å sikre et fast grep og med blikket vendt fremover.

I en verdensomspennende andakt for ungdom nylig, innbød president Russell M. Nelson ungdommen til å ta et skritt vekk fra verden ved å løsrive seg fra sosiale medier ved å gjennomføre en syv dagers mediefaste. Og senest i går kveld ga han en lignende innbydelse til søstrene, som en del av kvinnenes fellesmøte på konferansen. Han ba så ungdommen om å legge merke til eventuelle forskjeller i hvordan de føler seg, hva de tenker eller til og med hvordan de tenker. Deretter innbød han dem til å “gjøre en grundig vurdering av livet deres sammen med Herren … for å sikre at dine føtter er godt plantet på paktens sti.” Han oppfordret dem til at hvis det var noe i deres liv som trengte å endres var “den perfekte tiden å endre seg i dag.”1

I vår ransakelse av ting i vårt liv som trenger å endres, spør vi kanskje oss selv et praktisk spørsmål: Hvordan hever vi oss over denne verdens distraksjoner og holder fokus på evighetens visjon foran oss?

I en konferansetale fra 2007 med tittelen “Bra, bedre, best”, lærte president Dallin H. Oaks oss hvordan vi skulle prioritere valg blant våre mange motstridene verdslige krav. Han rådet: “Vi må avstå fra enkelte gode ting for å kunne velge andre som er bedre eller best, fordi de utvikler tro på Herren Jesus Kristus og styrker vår familie.”2

La meg foreslå at de beste tingene i dette livet dreier seg om Jesus Kristus og å forstå de evige sannheter om hvem han er og hvem vi er i vårt forhold til ham.

Søk sannhet

Når vi søker å kjenne Frelseren, skulle vi ikke overse den fundamentale sannhet om hvem vi er og hvorfor vi er her. Amulek minner oss om at “dette liv er [tiden] … til å forberede seg til å møte Gud … som er gitt oss til forberedelse for evigheten” (Alma 34:32-33). Som det kjente ordtaket minner oss om: “Vi er ikke mennesker med en åndelig erfaring. Vi er åndelige skapninger med en menneskelig erfaring.”3

Å forstå vår guddommelige opprinnelse er avgjørende i vår evige fremgang og kan frigjøre oss fra dette livets distraksjoner. Frelseren sa:

“Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.

“Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere” (Johannes 8:31-32).

President Joseph F. Smith har sagt: “Det høyeste menneskene kan oppnå i denne verden, er å bli fortrolige med guddommelig sannhet, ja, så gjennomført, så fullkomment, at ingen levende skapnings eksempel eller fremferd i denne verden noen gang kan vende dem bort fra den kunnskap de har oppnådd.”4

I dagens verden har debatten om sannhet nådd en høy intensitet, der alle parter hevder at de har sannheten, som om det var et relativt konsept åpent for individuell tolkning. Den unge Joseph Smith fant ut at “forvirringen og striden … var så stor” i hans liv “at det var umulig … å komme frem til en bestemt avgjørelse om hvem som hadde rett og hvem som tok feil (Joseph Smith — Historie 1:8). Det var “midt i denne ordstrid og meningsbrytning” at han søkte guddommelig veiledning (Joseph Smith — Historie 1:10).

På generalkonferansen i april sa president Nelson: “Hvis vi skal ha noe håp om å kunne sortere mylderet av røster og menneskers filosofier som angriper sannheten, må vi lære å motta åpenbaring.”5 Vi må lære å stole på sannhetens Ånd som “verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke” (Johannes 14:17).

Mens denne verden raser fremover mot alternative sannheter, må vi huske Jakobs ord om at “Ånden taler sannheten og lyver ikke. Derfor taler den om tingene som de virkelig er og om tingene som de virkelig vil bli, og derfor blir disse ting tydelig åpenbart for oss til våre sjelers frelse” (Jakobs bok 4:13).

Når vi tar et skritt tilbake fra verden og ransaker vårt liv, er tiden inne nå for å overveie hvilke endringer vi trenger å gjøre. Vi kan finne stort håp i å vite at vårt forbilde Jesus Kristus enda en gang har ledet veien. Før sin død og oppstandelse, mens han arbeidet for å hjelpe dem rundt seg å forstå sin guddommelige rolle, minnet han dem på at “dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden” (Johannes 16:33). Jeg bærer vitnesbyrd om ham i Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Russell M. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle” (verdensomspennende andakt for ungdom, 3. juni 2018), Hopeofisrael.lds.org.

  2. Dallin H. Oaks, “Bra, bedre, best”, Liahona, nov. 2007, 107.

  3. Tilskrives ofte Pierre Teilhard de Chardin.

  4. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph F. Smith (1998), 42.

  5. Russell M. Nelson, “Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, Liahona, mai 2018, 96.