Bare digitalt
Det vanskeligste bruddet var faktisk en av mine største velsignelser
Noen ganger ser vi grunner for tilskyndelser og andre ganger ikke. Uansett må vi handle i tro.
Jeg gjorde det slutt med min første kjæreste på en klar sommerkveld.
Tidligere den dagen hadde Carter (navnet har blitt endret) og jeg kranglet – noe som ikke var unormalt i vårt tre år lange av-og-på forhold. Vi kranglet om alt – fra hva vi skulle spise til fremtidige planer. I begynnelsen, skjøv jeg våre forskjeller til side ved å si til meg selv at “motsetninger tiltrekkes.” Men småertingen av og til utviklet seg til en rekke utmattende uenigheter.
Den sommerkvelden hadde vi tatt med oss et teleskop ut i ørkenen for å se på planetene. Men vi fant ut at lyset fra månen mot den mørke himmelen blokkerte vårt syn. I frustrasjon begynte vi å krangle – igjen.
Det endte med at jeg måtte gå for meg selv for å roe meg ned. “Dette er ikke meg,” tenkte jeg. Jeg var kjent som fredsstifteren blant mine søsken, og jeg snakket rolig og vennlig til mine andre venner. Så hvorfor skrek jeg til gutten jeg hevdet å elske?
Jeg kikket opp på den mørke himmelen og ba om å få vite hvordan jeg kunne forbedre mitt forhold til Carter. Plutselig erstattet overveldende fred mitt sinne, og jeg følte meg tilskyndet til at det beste jeg kunne gjøre for oss begge var å avslutte forholdet.
Helbredelse tok tid. Det var stunder jeg var fristet til å forkaste tilskyndelsen om å gjøre det slutt med Carter, fordi jeg savnet det kjente i forholdet vårt. Noen ganger følte jeg meg frustrert på Gud. Jeg trodde at han hadde smelt igjen en dør uten å åpne en annen. Likevel holdt jeg fast i rådet til eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum: “I øyeblikk med frykt eller tvil eller urolige tider … hold fast på det dere allerede vet, og stå sterkt til ytterligere kunnskap kommer” (“Herre, jeg tror!”,” Liahona, mai 2013, 93–94).
Jeg gikk mange måneder uten å motta “ytterligere kunnskap”, og jeg begynte å lure på om jeg noen gang ville motta det. Etter en inderlig bønn om det avsluttede forholdet, følte jeg Ånden fortelle mitt hjerte at himmelske Faders tilskyndelser er for hans barns velferd. Detaljene i hans begrunnelse er ikke alltid like relevant som min tro på ham.
Å vite at min himmelske Fader hadde en plan for meg ga meg håp for fremtiden, og hjalp meg å begynne å gå ut på stevnemøter igjen. En morgen leste jeg Lære og pakter 88:40, der Herren underviser at “lys klynger seg til lys.” Plutselig gikk det opp for meg at dette prinsippet kan gjelde for stevnemøter. Jeg visste at jeg ville være lykkeligere med en som delte mine verdier og mitt lys.
Til slutt møtte jeg Austin. Vi hadde mange ting til felles, alt fra at vi begge elsket tacos til hver våre misjoner i USA. Hans milde ånd føltes kjent og harmonisk med min, og til slutt giftet jeg meg med ham. Det vi har er ikke det dramatisk forholdet som kan forventes i populære kjærlighetsfilmer. Det er godt og stabilt – noe jeg tror kan vare for evig.
Mange av oss lengter etter en forklaring når vi mottar vanskelige tilskyndelser. Fra min opplevelse lærte jeg at tro på Herren kan hjelpe oss å forbli lydige uten å vite hvorfor. Når vi stoler på en allvitende Gud, kan vi føle fred i våre avgjørelser om å handle etter tilskyndelser, frem til at vi mottar “ytterligere kunnskap” som han har lovet de trofaste.