Sagt av siste Dagers Hellige
Minner om Far
Gratulerer med dagen til alle fedre! Det er hyggelig at vi har en dag hvor vi kan feire dere og vise at vi setter pris på dere. Jeg tenker på min egen far i dag. Jeg er vokst opp på en liten gård hvor min far jobbet både dag og natt. Mengder med små og store arbeidsoppgaver som måtte gjøres hele tiden. Han var dyktig og samvittighetsfull i sitt arbeide, men han holdt på stort sett hele tiden. Da han var blitt gammel ble han spurt, om det var noe han ville gjort annerledes i livet sitt. Da svarte han at han ville ha tatt seg mer av de tre barna. Jeg har faktisk vært ganske lei meg for at jeg var så mye alene under oppveksten. Det har nok vært bebreidelser også. Men jeg vet at han var en god mann som ville det beste for oss.
Guds fulle rustning
I Efeserbrevet 6:10-18 står det: “Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.”
Fedre, vi blir minnet om at samfunnet vårt kan være utfordrende, og at vi trenger å beskytte våre barn og lære dem hva som er gode verdier. I Efeserbrevet 6:4 står det “Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos deres barn, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.”
Det er viktig at foreldres oppdragelse skaper en god stemning i familien. President Howard W. Hunter var som ung en svært dyktig musiker. Han reiste mye rundt med bandet sitt og spilte på cruiseskip og andre steder. I California traff han kvinnen han ville gifte seg med. Fire dager før de giftet seg, spilte Howard sammen med bandet sitt for så å pakke ned instrumentene sine for aldri mer å spille profesjonelt. “Å spille musikk ved dansetilstelninger og fester var på noen måter glamorøst” sa han. “Og jeg tjente gode penger!” Men han følte at deler av livsstilen var uforenlig med den slags liv han så for seg for sin familie. “Dette etterlot seg et tomrom etter noe jeg har likt. Men jeg har aldri angret på avgjørelsen” sa han mange år senere. Dette synes jeg er en veldig dramatisk og god fortelling om prioritering.
Et hellig ansvar
President Ezra Taft Benson var også en travel mann. Men når han var hjemme, brukte han tid på å spille ball med sin sønn og å leke med ham. Han uttalte: “Jeg vil heller ha vondt i ryggen enn vondt i hjertet.”; Enos i Mormons bok sier om sin far i Enos 1:1: “Se det skjedde at jeg, Enos, visste at min far var en rettferdig mann, for han underviste meg i sitt språk og også i Herrens tukt og formaning – og velsignet være min Guds navn for det.”
Mormon sier til sin sønn Moroni i Moronis bok 8:3: “Jeg husker deg alltid i mine bønner og ber stadig til Gud Faderen i Jesu hans hellige barns navn, at han gjennom sin grenseløse godhet og nåde vil bevare deg i standhaftig tro på hans navn til enden.” President Benson sier: “Faren må hungre og tørste etter å velsigne sin familie, vende seg til Herren, grunne på Herrens ord og leve ved Ånden for å kjenne Herrens sinn og vilje og hva han må gjøre for å lede sin familie. Fedre, dere har et hellig ansvar for det åndelige lederskap i deres familier.”
Jeg leste nettopp om noe som kalles åndelige brobyggere. Det synes jeg passer godt på det å være en far. Alma den eldre ba for sin sønn som var på avveie. Mormon ba for sin sønn Moroni som ble kalt til en ansvarsfull oppgave. Jeg tror det er viktig at fedre anerkjenner sine barn ved å gi dem oppgaver de kan mestre, for eksempel gi dem oppdrag de kan utføre på familiens hjemmeaften. Barn kan fint undervise om prinsippene i evangeliet. De kan lede en aktivitet eller lage noe godt å spise. I vår familie har vi mange gode fedre.
Min mann Arne ville bli kaptein som sin far og gikk på styrmannsskolen i Trondheim. Da han var ferdig med styrmannsskolen, og etter vi hadde giftet oss, dro Arne og jeg til sjøs sammen for å tjene penger til en leilighet. Men da hadde han allerede bestemt seg for å ikke gå videre med maritim utdannelse, for han ville heller jobbe i land for å se barna vokse opp. En gang spurte Arne meg hva jeg syntes han skulle jobbe med. “Du burde jobbe med salg” sa jeg. Og det har han virkelig lykkes med.
I vår familie er det mange eksempler på gode fedre som gjør en god innsats for sine barn. En er fremmedspråklig og lærer sine barn sitt morsmål. En er opptatt av at barna lærer å oppføre seg ordentlig så de kan få gode venner, og han sørger for at barna har tilgang på gode og utviklende leker. En tar med sine barn ut i naturen og sørger for at de har passende utstyr slik at de kan lære å bli glade i å være ute. En kjører sine barn til lagspill og mener at det vil gi sosiale ferdigheter. En har laget et treningsrom i kjelleren, og barna får være med ham der. Fedre, dere må være den dere er og bidra med deres evner og talenter.
Gode minner
Som sagt så vokste jeg opp på en gård. Min far var veldig glad i naturen. Og vi hadde en seter. Noe av det koseligste jeg visste som barn var å være med dit i slåttonna. Noe av det første jeg gjorde var å vaske ut all muselort og skitt som hadde samlet seg gjennom vinteren. Jeg hentet lyng så det luktet godt der inne. Jeg vasket kopper og kar og dekket bordet pent når vi skulle spise. Når vi dro opp til setra, viste far meg Ronden.
Om vinteren dro vi opp med hest og slede og hentet høyet ned til dyrene. Far var glad i å synge, og jeg husker at han sang de gamle sangene som jeg lærte på skolen. Han sang “Fagert er landet” og “Fager kveldssol smiler” kan jeg huske. Vi kjørte ned fra fjellet med det store høylasset, og far og jeg satt sammen. Bak sleden hadde jeg en kjelke som jeg av og til akte ned på. Jeg husker spesielt en gang det var nysnø som lå og glitret over fjellet, og det var så stille og vakkert.
Min far døde i 1993. Vi gjorde tempelarbeidet for mine foreldre, og jeg ble beseglet til dem. Det ble en veldig spesiell og fin opplevelse med en sterk ånd tilstede. Etter dette fikk jeg en helt annen følelse for mine foreldre. En god og respektfull følelse som jeg ikke hadde før. Jeg vet at min far var en god mann, men som selvfølgelig hadde sitt å stri med. Jeg er takknemlig for denne gode følelsen. Takket være tempelets velsignelser kan jeg huske de gode minnene om min far.