Tjeneste i Kirken
Hvor vi kan finne lindring
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Hjelpeforeningen er et sted der søstre i alle situasjoner kan og bør få hjelp idet de bryr seg om, tjener og har kjærlighet for hverandre.
Illustrasjon: Emily Shay
Da min familie og jeg bodde i Las Vegas, Nevada, USA, var jeg president for Hjelpeforeningen i menigheten i en periode. Jeg trivdes med det fantastiske samholdet jeg hadde med de gode søstrene i menigheten. Jeg elsket å planlegge oppbyggende aktiviteter, lede Hjelpeforeningen, delta på møter med menighetens ledere og utføre tjeneste for familier.
Jeg brukte betydelig tid på å besøke søstrene i deres hjem. Jeg hjalp også mødre som var utslitt, syke eller ganske enkelt overveldet – søstre som trengte trøst, både åndelig og fysisk. Jeg følte tilfredshet og at det var behov for meg utenfor mine ansvarsoppgaver som en ung mor med seks barn.
Så forandret livet mitt seg brått.
Min mann takket ja til en jobbforfremmelse i en annen delstat. I løpet av en måned pakket vi sakene våre og forlot vårt hjem i det solrike Las Vegas for å flytte inn i et lite, leid hus i det kalde Casper, Wyoming. Samme uke som vi flyttet, fant jeg ut at jeg var gravid – med tvillinger!
Kvelden vi kom til vårt leide hjem, ble jeg voldsomt syk. Jeg husker at jeg lå i sengen og knapt kunne bevege meg mens jeg så min mann ta seg av barna og tømme flyttebilen. Dette var begynnelsen på den verste fysiske utfordringen i mitt liv. De neste fire månedene klarte jeg ikke å holde på maten, og hadde knapt nok energi til å ta meg av barna og – en gang iblant – lage mat.
Mens min mann fant seg til rette i sin nye jobb, fant jeg meg til rette i vår nye by og meldte fire av barna inn i skolen. Vårt lille, leide hjem var trangt, og i flere uker bodde vi i kasser. Jeg sendte skolebarna ut av døren hver morgen, for så å tilbringe dagen på sofaen mens mine to smårollinger lekte i nærheten.
En morgen etter at barna hadde dratt til skolen, ringte det på døren. En av smårollingene mine åpnet døren, og der sto en søster fra Hjelpeforeningens nye presidentskap i menigheten. Hun holdt en fylt kurv, og datteren hennes var sammen med henne. Hun hadde kommet for å ønske meg velkommen til menigheten.
Jeg ble forlegen.
Der gikk jeg fortsatt i pyjamas og lå på sofaen med en bøtte ved siden av meg. Mine to delvis kledde smårollinger lekte på det rotete gulvet midt blant kasser som fremdeles trengte å bli pakket ut.
Denne flotte søsteren kom inn og satte kurven sin ned på et hjørne av bordet. Så satt hun i den rotete dagligstuen vår og snakket med meg – stilte en masse spørsmål om meg og familien vår.
Mens vi snakket, følte jeg ydmykhet. Bare én måned tidligere hadde jeg vært i hennes stilling, besøkt folk og tilbudt hjelp. Nå var situasjonen snudd på hodet. Jeg lå strak ut i et rotete hus og hadde desperat behov for hjelp. Jeg var ensom, overveldet og kjempet med en situasjon som overgikk mine evner. Jeg var en av søstrene som trengte hjelp. Herren hadde raskt og effektivt minnet meg på at jeg trengte ham og hjelpen som tilbys gjennom hans tjenere.
Da hun hadde gått, ga synet av velkomstkurven hennes på bordet meg lindring og lys. I løpet av de neste ukene nøt jeg innholdet i kurven og var takknemlig for vårt gryende vennskap. Hun besøkte meg om og om igjen og tilbød hjelp og støtte i de vanskelige månedene. Jeg lærte å sette enda større pris på det håp og den lindring som én søster kan tilføre en annen.
Noen måneder senere kjøpte vi en bolig som var stor nok til vår voksende familie. Mitt vanskelige svangerskap endte med at to skjønne barn ble født. Den snille Hjelpeforenings-søsteren ble min nære venn og fortsetter å styrke og oppmuntre meg med sitt vitnesbyrd og eksempel. Jeg tenker ofte på den vanskelige morgenen da hun kom på besøk for første gang, og er takknemlig for at hun utførte sitt kall.
Jeg vitner om at vi “alle [er] tiggere” for Gud (se Mosiah 4:19). Våre omstendigheter kan forandre seg når som helst og gi oss en ny forståelse av hvor avhengige vi er av vår Fader – og av dem som tjener oss for ham. Jeg vet nå mer enn noensinne at Hjelpeforeningen er et sted hvor søstre i alle situasjoner kan og burde finne lindring når de bryr seg om, tjener og elsker hverandre.