Budskap fra Det første presidentskap
Guds ord til sine barn
Av president Dieter F. Uchtdorf
Annenrådgiver i Det første presidentskap
Skriftene forteller oss at det første Gud gjorde etter at han hadde skapt mann og kvinne, var å tale til dem.1 Han hadde viktig informasjon og verdifulle instruksjoner å gi dem. Hensikten hans var ikke å belaste eller bekymre dem, men å lede dem til lykke og evig herlighet.
Og det var bare begynnelsen. Siden den gang har Gud fortsatt å kommunisere med sine barn. Hans ord har blitt bevart, verdsatt og studert av disipler i enhver generasjon. De holdes i ære av dem som ønsker å vite Guds vilje, og de bærer vitnesbyrd om sannheten at “…Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene”.2
Dette har vært mønsteret siden tidens begynnelse, og mønsteret fortsetter i dag. Det er ikke bare en fin bibelhistorie. Det er Guds etablerte måte å formidle viktige budskap til sine barn. Han oppreiser personer blant oss, kaller dem til å være profeter, og gir dem ord å si, som vi oppfordres til å “motta som om de kom fra [hans] egen munn”.3 Han har erklært: “Enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme.”4
Dette er et av de mest strålende, oppmuntrende og håpefulle budskap som gjenopprettelsen har gitt oss – Gud er ikke taus! Han elsker sine barn. Han har ikke overlatt oss til å vandre i mørket.
To ganger i året, i april og oktober, har vi anledning til å høre Herrens røst gjennom hans tjenere på våre fantastiske generalkonferanser.
Jeg bærer mitt personlige vitnesbyrd om at lenge før en taler på generalkonferansen foretar den lange vandringen til talerstolen, har han eller hun lagt ned en enorm innsats i form av bønn og studium som følge av taleoppdraget. Bak ethvert konferansebudskap ligger utallige timer med forberedelse og oppriktige bønner for å forstå hva Herren ønsker at hans hellige skal høre.
Hva kunne skjedd hvis vi som lyttere forberedte oss like godt som talerne? Hvordan kunne vår tilnærming til generalkonferansen vært annerledes om vi så konferansen som en mulighet til å motta budskap fra Herren selv? Ved hjelp av ordene og musikken på generalkonferansen kan vi forvente å motta personlige svar på de spørsmål eller problemer vi måtte oppleve.
Hvis du noensinne lurer på om vår himmelske Fader virkelig vil tale til deg, vil jeg minne deg om de enkle men dypsindige ordene som våre Primær-barn synger: “[Du] er Guds kjære barn som han har sendt til jord.” Hans hensikt er å hjelpe deg å vende tilbake “så himlen blir [ditt] hjem”.
Hvis du kommer til vår himmelske Fader som hans barn, kan du be ham med et oppriktig hjerte: “Led meg, før meg, gå du med meg, så jeg finner frem. Lær meg alt jeg gjøre må.” Han vil tale til deg gjennom sin hellige Ånd, og så er det opp til deg å være “trofast”. Jeg lover at hvis du er det, vil du bli rikelig velsignet, og du vil oppleve at “[din] Fader er [din] venn”.5
Herrens veiledning er nødvendig i dag slik den har vært gjennom hele verdens historie. Måtte vi, når vi forbereder oss til å høre Herrens ord, flittig søke sannhetens Ånd slik at vi kan forstå, bli oppbygget og fryde oss sammen når Herren taler gjennom sine tjenere.6
Jeg vitner om at “ved å gjøre disse ting skal helvetes porter ikke få makt over [oss], ja, og Gud Herren vil drive mørkets makter bort fra [oss] og få himlene til å ryste til [vår] gavn og til sitt navns ære.”7