Hyllest
Av president Henry B. Eyring
Førsterådgiver i Det første presidentskap
Jeg er beæret over å bli invitert til å tale ved en mektig profet, president Thomas S. Monsons, begravelse. Jeg føler med hans familie av hele mitt hjerte, og alle som sørger over hans bortgang. Det er millioner av mennesker over hele verden som deler den tapsfølelsen. Han var elsket av dem som kjente ham gjennom hans rørende og inspirerende taler og lederskap. Hvor mange mennesker som elsket ham som følge av hans personlige godhet kjenner kun den Gud som sendte ham for å se til dem.
Omsorg for andre var vanlig i president Monsons tjenestegjerning. Han kunne gå på besøk til en med behov for det, og mens han var der føle en tilskyndelse om å besøke en til, og så enda en. Ikke sjelden sa så vedkommende: “Jeg visste du ville komme.” Hun eller han kan ha visst det, Herren kan ha visst det, men president Monson visste ikke noe om det til å begynne med. De som visste at han ville komme, visste imidlertid også at Gud elsket dem tilstrekkelig til å sende sin tjener. De følte Guds kjærlighet gjennom president Monsons godhet overfor dem. Guds kjærlighet, og kjærlighet til Guds barn, gjennomsyret hans liv.
Denne kjærligheten viste seg tidlig og forble hos ham til siste slutt. I sin personlige tjenestegjerning, og mens han ledet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, holdt han disse Jesajas ord som Guds ord. Jesaja skrev om fasteloven, som har som siktepunkt å ta seg av de trengende:
“Er [denne lov] ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.
Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg!…
Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.” (Jesaja 58:7-9, 11).
Gjennom et helt liv i tjeneste for Herren hadde president Monson omsorg for dem med timelige og åndelige behov, og han mottok disse lovede velsignelsene. Da han kalte på Herren i bønn, ga Herren svar. Og Thomas Monson fikk forvissningen om at Herren var der.
President Monson siterte ofte løftet om at Herren vil være med oss når vi trofast utfører vår tjeneste for ham. Hans erfaring var at disse løftene var sannferdige.
Lære og pakter 84:88 var en av favorittene: “Den som mottar dere, der vil jeg også være, for jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.”
Fordi han visste at dette løftet virkelig gjaldt, var president Monson optimistisk. Det gjorde ham også modig. Når han måtte foreta vanskelige og viktige valg, tok han for gitt at Herren ville besvare hans bønn og vise ham veien han skulle gå. Når han ble bedt om å begi seg inn i noe som fremsto som farlig eller risikofylt, var andre engstelige, men han var ikke redd. Han trodde at Herren gikk foran ham, og at engler var plassert rundt ham for å støtte ham. Det gikk i oppfyllelse. Hans datter, Ann, som har talt så følelsesladet idag, var ved hans side bare timer før han døde. Jeg var velsignet som fikk være der. Da jeg så på ansiktet hans, tenkte jeg at Herrens løfte var i ferd med å bli oppfylt. Han var omgitt og støttet av menneskelige engler – og kanskje mer enn det.
Jeg følte forvissningen om at den oppstandne Herren, som har gått foran ham inn i åndeverdenen, ventet med utstrakte armer. Jeg følte et brennende vitnesbyrd, som jeg nå deler med dere, at president Monson kjente Herren, at han var blitt renset gjennom forsoningen ettersom han ga alt i tjeneste for Herren og for Faderen. Han hadde lært Herren å kjenne. Han elsket Herren. Og han sa at han visste at Herren elsket ham.
President Monson levde et slikt liv som kong Benjamin anbefalte for hver av oss:
“Jeg sier dere: Jeg vil dere skal huske alltid å la navnet stå skrevet i deres hjerter, så dere ikke blir funnet ved Guds venstre hånd, men at dere hører og kjenner den røst som skal kalle på dere, og også det navn han skal kalle dere ved.
For hvordan kjenner et menneske den herre som han ikke har tjent og som er en fremmed for ham og er langt borte fra hans hjertes tanker og hensikter?
Derfor vil jeg dere skal være standhaftige og urokkelige, alltid rike på gode gjerninger så Kristus, Gud Herren Den Allmektige, kan besegle dere til seg så dere kan føres til himmelen og kan få evigvarende frelse og evig liv” (Mosiah 5:12-13, 15).
Jeg vitner om at Jesus er Kristus. Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at gjennom hans syndfrie liv og hans uendelige forsoning, vil alle vår himmelske Faders barn som trer inn i jordelivet, oppstå. Gjennom englers betjening til Joseph Smith, gjenopprettelsens profet, ble alle prestedømmets nøkler gjengitt. Disse nøklene har blitt overlevert i ubrutt linje til president Monson. De omfattet kraften til å besegle familier for all evighet. President Monson visste og bar vitnesbyrd om det. Det samme prestedømme vil fortsette i Frelserens kirke på jorden til han kommer tilbake.
President og søster Monson ble beseglet ved den kraften. Jeg ber om en velsignelse over alle deres etterkommere, at de skal være forvisset om at Herren våker over dem, og at de kan se frem til en strålende og evig familiegjenforening. I Jesu Kristi navn. Amen.