Jesus Kristus: Vår kilde til fred
Av eldste M. Russell Ballard
i De tolv apostlers quorum
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2002.
Fred til våre urolige hjerter kommer bare til oss når vi følger Kristi lys.
ILLUSTRASJON FRA REVIEW AND HERALD PUBLISHING/MED TILLATELSE FRA GOODSALT.COM
På slutten av en hel dag med undervisning foreslo Herren for sine disipler at de skulle sette over til den andre siden av Galileasjøen.
Mens de seilte ut den kvelden, “da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille” (Markus 4:37-39).
Kan dere forestille dere hva apostlene må ha tenkt da de så de voldsomme elementene – vinden, regnet og havet – adlyde deres Mesters rolige befaling? Selv om de bare ganske nylig var blitt kalt til det hellige apostelembedet, kjente de ham, elsket ham og trodde på ham. De hadde forlatt sitt arbeid og sine familier for å følge ham. En relativt kort tid hadde de hørt ham forkynne utrolige ting, og de hadde sett ham utføre mektige undere. Men dette lå over deres fatteevne, og ansiktsuttrykkene deres må ha vist det.
Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
De ble slått av stor frykt, og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?” (Markus 4:40-41).
I turbulente og noen ganger skremmende situasjoner slår Frelserens løfte om uendelig og evig fred ned med spesiell styrke i oss, akkurat som hans evne til å stille de voldsomme bølgene måtte ha hatt sterk virkning på dem som var sammen med ham på Galileasjøen den stormfulle kvelden for lenge siden.
Å finne indre fred
På samme måte som de som levde på den tiden han virket på jorden, er det noen blant oss som søker fysisk fred og velstand som tegn på Frelserens mirakuløse makt. Noen ganger forstår vi ikke at den evige fred som Jesus lover oss, er en indre fred, fremkalt av tro, forankret i vitnesbyrd, styrket av kjærlighet og uttrykt ved stadig lydighet og omvendelse. Det er en fred i sinnet som påvirker hjerte og sjel. Hvis man virkelig kjenner til og erfarer slik indre fred, da nærer man ikke frykt for verdens disharmoni og splid. Man føler dypt i sitt indre at alt er vel med hensyn til det som virkelig teller.
Det finnes ingen fred i synd. Man kan oppleve velvære, popularitet, berømmelse og til og med velstand, men det gir ingen fred. “Ugudelighet har aldri vært lykke” (Alma 41:10). Man kan ikke ha fred hvis man lever et liv som ikke er i harmoni med åpenbart sannhet. Man har ingen fred når man har en dårlig eller stridig ånd. Man finner ikke fred i vulgaritet, løsaktighet eller lemfeldighet. Det fins ingen fred i å være avhengig av narkotika, alkohol eller pornografi. Det gir ikke fred å begå overgrep mot andre på noen som helst måte, enten det er følelsesmessig, fysisk eller seksuelt, for de som begår overgrep, vil være i psykisk og åndelig opprør inntil de kommer til Kristus i all ydmykhet og søker tilgivelse etter fullstendig omvendelse.
Jeg tror at alle på et eller annet tidspunkt lengter etter “Guds fred, som overgår all forstand” (Filipperne 4:7). Denne freden kommer bare til våre urolige hjerter når vi følger Kristi lys, som er “gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt” (Moroni 7:16), for det leder oss til omvendelse fra synder og til å søke tilgivelse.
“Fred etterlater jeg dere”
Bare timer før han skulle ta fatt på den strålende, men fryktelige forsoningsprosessen, ga vår Herre Jesus Kristus dette betydningsfulle løftet til sine apostler: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere” (Johannes 14:27).
Lovet han sine kjære følgesvenner den slags fred som verden kjenner – trygghet, sikkerhet og fravær av strid og uro? Den historiske opptegnelsen sier noe annet. De opprinnelige apostlene opplevde mye prøvelse og forfølgelse gjennom hele resten av sitt liv, og det var trolig derfor Herren tilføyde denne forklaringen til sitt løfte: “Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke” (Johannes 14:27).
“Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg”, fortsatte han. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden” (Johannes 16:33); uthevelse tilføyd).
Fred – virkelig fred, en fred som gjennomtrenger hele din sjel – kommer bare i og ved tro på vår Herre Jesus Kristus. Når man innser denne dyrebare sannheten og evangeliets prinsipper blir forstått og anvendt, vil vår himmelske Faders barn føle stor fred i hjerte og sinn. Gjennom Joseph Smith sa Frelseren: “Lær av meg, og lytt til mine ord, gå frem i min Ånds saktmodighet, og du skal ha fred i meg” (L&p 19:23).
Jeg er takknemlig for at jeg kan vitne for dere om at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Ved å følge ham, i tro og tillit, kan alle finne den gode indre fred som evangeliet tilbyr oss.