2018
Å sitte i råd
January 2018


Å sitte i råd

Få større kraft på Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningens møter

Bilde
man in priesthood quorum council meeting

Forord av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum

I min tjenestegjerning som apostel har jeg konsekvent understreket hvilken styrke og betydning som ligger i rådsforsamlinger, heriblant stavs-, menighets- og hjelpeorganisasjoners råd, samt familieråd. Jeg tror at arbeid i rådsforsamlinger er den mest effektive måten å oppnå virkelige resultater på.

Denne måneden gjennomfører vi noen enkle, men viktige endringer i undervisningsmateriellet som medlemmer av quorumer i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeninger studerer når de møtes i sine respektive organisasjoner hver søndag. I tillegg til å studere levende profeters ord fra den siste generalkonferansen, vil vi også “sitte i råd” (L&p 107:89) sammen for å snakke om aktuelle problemstillinger og behov.

Når vi lærer å rådføre oss mer effektivt med hverandre, vil Gud velsigne oss med en økt strøm av åpenbaring og forståelse, og større evne til å utføre hans verk.

Før denne verden ble skapt, utførte vår himmelske Fader sitt verk ved hjelp av rådsforsamlinger (se L&p 121:32). Helt siden Adam og Eva har Guds folk søkt hans råd i rådsforsamlinger. Gud omtaler faktisk seg selv som “Rådgiver” (Moses 7:35). Tidlig i denne evangelieutdeling begynte Joseph Smith å gjenopprette “den orden som fantes i oldtidens rådsforsamlinger”.1 I dag ledes Kirken av rådsforsamlinger på alle nivåer.

I den senere tid har Kirkens ledere på generalplan rådført seg med hverandre om å styrke Det melkisedekske prestedømmes og Hjelpeforeningens søndagsmøter. Resultatet er nytt undervisningsmateriell med tittelen Kom, følg med meg – for Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen, som øker bruken av generalkonferansetaler og utvider rådsforsamlingenes kraft til våre prestedømsquorumer og Hjelpeforeninger.

“Der hvor vi var, har vi gjort mye godt”, sier eldste Christoffel Golden i De sytti, som var med på å lede denne endringen. “Men Herren vil at vi skal komme videre. Fremgang vil komme som et resultat av denne forandringen til å studere levende profeters ord, og sitte i råd sammen.”

Hjelpeforeningens generalpresidentskap og medlemmer av De sytti møttes nylig til rådsmøte for å drøfte hvordan rådslagning innbyr åpenbaring, øker samholdet og gir styrke. De gir følgende prinsipper, i visshet om at dere vil bygge videre på disse tankene når dere finner løsninger som er riktige for dere, deres menighet eller gren, og deres quorum eller Hjelpeforening.

Kraften i hensikt

“Ettersom dere har kommet sammen… og er enige angående denne sak og har bedt til Faderen i mitt navn, så skal dere motta” (L&p 42:3).

Rådsforsamlinger er et hjelpemiddel til “sammen å søke Herrens vilje”.2 Med andre ord er det ikke nok bare å utveksle ideer. Ved å rådføre oss med hverandre, innbyr vi åpenbaring slik at vi kan finne ut hva Herren vil at vi skal gjøre i vår situasjon. Vi vil lykkes bedre med å få en slik erfaring med åpenbaring hvis vi husker på følgende:

1. Fokus – begynn med et bestemt, meningsfylt problem eller behov. Å fokusere på ett enkelt problem eller behov øker vår evne til å gjøre meningsfylte fremskritt. Fokus hjelper oss også å se forbi synlige symptomer (det som skjer) og prøve å forstå underliggende årsaker (hvorfor og hvordan noe påvirker mennesker). Vi kan for eksempel rådføre oss med hverandre om hvordan vi kan veilede og knytte våre ungdommer til himmelen, istedenfor å snakke om hvor mye tid ungdom bruker på å se på skjermer.

2. Perspektiver – Formuler problemet eller behovet som et spørsmål. Et emne som er formulert som et spørsmål, kan frembringe doktrinær innsikt. Vi kan spørre: “Hvordan kan vi takle situasjonen på en nyttig og helbredende måte?” eller “Hvilken lære, hvis den ble bedre forstått, ville bidra til å løse problemet?”

3. Kraft – søk åpenbaring. Selv om rådsforsamlinger kan ha idédugnad for å finne løsninger, er hensikten med rådet å finne ut hva som er Guds vilje, ikke bare lage en liste over de beste fremgangsmåtene, eller å si: “Det var slik det ble gjort i min forrige menighet.” Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt at vi ikke trenger møter. Vi trenger erfaringer med åpenbaring.3 Å sitte i råd sammen avdekker effektive løsninger som fører til handling.

Kraften i deltagelse

“Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen, og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle, og for at alle kan få det samme privilegium” (L&p 88:122).

I rådsforsamlinger møtes enkeltpersoners og organisasjonens – menighetens eller grenens – interesser på en unik måte, særlig hvis deltagerne forstår følgende:

1. Hvert rådsmedlem har en viktig rolle. Rådsmedlemmene skulle delta aktivt i, men ikke dominere rådsforsamlingen. Paulus sa: “Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige” (1 Korinterbrev 12:21-22).

2. Rådsmedlemmer ønsker å tilføye lys. Profeten Joseph Smith sa “at før noen protesterer mot en sak som bringes frem for et råd for overveielse, skulle han være sikker på at han kan kaste lys over emnet istedenfor å spre mørke, og at innvendingen er grunnlagt på rettferdighet”.4

3. Rådsmedlemmer prøver å stå sammen. Til tross for forskjellige perspektiver, forsøker rådets medlemmer å enes for å “motta veiledning fra Den hellige ånd”.5 Joseph Smith sa en gang under et rådsmøte at “for å motta åpenbaring og himmelens velsignelser, var det nødvendig å ha våre sinn rettet mot Gud og utøve tro og bli av ett hjerte og ett sinn”.6

Bilde
Relief Society council meeting

Kraften i handlingsplaner

“Så ethvert menneske både i lære og prinsipp som angår fremtiden, kan handle i henhold til den moralske handlefrihet som jeg har gitt det” (L&p 101:78).

Et rådsmøte er ufullstendig uten planer for å handle ifølge den åpenbaring som mottas. Rådsmedlemmene skulle oppfordres til å påta seg konkrete forpliktelser som de vil omsette i handling. “På slutten av rådsmøtene må det tildeles oppgaver”, sier søster Jean B. Bingham, Hjelpeforeningens generalpresident. “Det viktigste arbeidet foregår mellom møtene.”

Lederen leder rådet til enighet og felles forståelse. Deretter leder han eller hun an ved å gi og skrive ned oppgaver for senere oppfølging. Søster Sharon Eubank, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, tilføyer: “Kraften ligger hos oss. Når vi forplikter oss til å handle, vil Herren helliggjøre vår innsats (se L&p 43:9). Å melde seg frivillig til og avlegge rapport om oppgaver er det som gir en pakt kraft.”

Lederens rolle

“Taleren var ikke bedre enn tilhørerne, heller ikke var læreren bedre enn elevene. På den måten var de like” (Alma 1:26).

For å forbedre våre rådsmøter, unngår vi verdslige lederskapsprinsipper. I Herrens rike er lederen “alles trell” (Markus 10:44). På samme måte gir rådslederen, enten det er en presiderende autoritet eller en lærer, fokus uten å være fokuspunktet. Han eller hun unngår å være den dominerende stemmen eller ta stilling før rådet har sagt sitt.

Rådslederen har en viktig oppgave med å formulere hensikten, tilrettelegge diskusjonen og oppfordre deltagerne til å forplikte seg til å handle. Rådet fungerer bedre når rådslederen lytter, veileder, oppfordrer, beskytter og bekrefter.

1. Lytte. Gode ledere lytter til taleren og Den hellige ånd. “Jeg tror dømmekraftens gave virker mer effektivt”, sa eldste Bednar, “når vi lytter enn når vi snakker.”7

2. Veilede. En rådsleder veileder samtalen, slik at ideer kan utvikle seg. Etter behov omformulerer lederen diskusjonen eller penser den kjærlig inn på et annet spor.

3. Oppfordre. Herren sprer åpenbaring blant medlemmene av et råd. Ved å oppfordre alle – også de tilbakeholdne – til å komme med forslag, øker muligheten for å finne frem til hva som er Herrens vilje.

4. Beskytte. En rådsleder skaper et miljø hvor det er trygt og passende å dele sine tanker med hverandre ved å bry seg om dem som bidrar, og beskytte dem mot kritikk og bli bedømt. Følsomme emner krever omhyggelig veiledning. Saker som er konfidensielle, må forbli det.

5. Bekrefte. Når deltagerne deler tanker og forslag, bekrefter en leder innspillene ved å uttrykke takknemlighet og forbinde relaterte tanker. Denne bekreftelsen hjelper deltagerne å føle seg som en del av åpenbaringsprosessen og å anstrenge seg for å sørge for at innspillene deres er nyttige.

Nytt undervisningsmateriell, nytt engasjement

Med dette nye året og nytt undervisningsmateriell, følger en epoke med nytt engasjement. Vi er velsignet med Jesu Kristi gjengitte evangelium. Det er vårt ansvar og privilegium å søke hans veiledning og utføre hans verk. Dette skrittet fremover på søndagens møter i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen handler ikke bare om å ha en leksjon om arbeidet. I stedet skal vi “sitte i råd” og fremme gode gjerninger – gjerninger som vil “stange mange mennesker til Sion som skal komme med evighetens frydesang” (L&p 66:11).

Noter

  1. Joseph Smith, i “Minutes, 17 February 1834”, josephsmithpapers.org.

  2. Håndbok 2: Kirkens administrasjon (2010), 2.4.4.

  3. Se David A. Bednar, “Paneldiskusjon” (verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, nov. 2010), broadcasts.lds.org.

  4. Profeten Joseph Smiths læresetninger, red. Joseph Fielding Smith (1976), 94.

  5. Håndbok 2, 3.3.2.

  6. Joseph Smith, i “Minutes, 27-28 December 1832”, 3, josephsmithpapers.org.

  7. David A. Bednar, “Paneldiskusjon.”