Mongolske talenter!
Artikkelforfatterne bor i Utah i USA og Ulaanbaatar i Mongolia.
Relativt få mongoler vet om Kirken, men dette koret bidro til å forandre det.
Foto gjengitt med tillatelse fra Odgerel Ochirjav; bilde av folkemengde fra Getty Images
I desember i fjor kom et kor fra Ulaanbaatar Mongolia øst og vest stav til semifinalen på det nasjonale TV-programmet Mongolske talenter. Koret – som besto av Seminar- og Institutt-elever, hvor halvparten av dem er hjemvendte misjonærer – hadde aldri trodd de ville få en slik mulighet til å dele sin tro og sine talenter.
I 2015 besøkte en områdesytti Mongolia og ga opplæring om Kirkens innsats med hensyn til informasjon og samfunnskontakt. Odgerel Ochirjav, president for Ulaanbaatar Mongolia vest stav, var usikker på hva han skulle gjøre. Men i januar 2016 ringte svogeren hans og sa: “Jeg så på Mongolske talenter… Jeg fikk en sterk tilskyndelse om at kirkekoret deres burde delta.”
President Ochirjav snakket med kordirigent søster Unurjargal Purev om dette. Hun og kormedlemmene var entusiastiske med tanke på muligheten. Koret ble kjent som “SION”, et mongolsk akronym for ånd, tro, sinn og samhold.
Første runde
I første runde av konkurransen i mars 2016 fremførte SION en kombinasjon av to sanger. Én dommer sa: “Jeg ser ansiktene deres lyse opp… Vi må legge videoen på YouTube for å vise dette programmet til verden.”
En annen dommer spurte koret hva de ville gjøre hvis de vant hovedpremien på 50 000 amerikanske dollar. Han ble imponert da de sa at de ønsket å gi bort alt som en spesiell julegave til et barnehjem.
Andre runde
Av de 400 deltagerne var SION blant de 200 som gikk videre til andre runde, men opptredenen deres var planlagt til samme dag som en ungdomskonferanse for flere staver der halvparten av de 35 kormedlemmene skulle ha deltatt. Koret bestemte seg for å gå til andre runde, så de leide en buss og reiste i åtte timer til ungdomskonferansen etter opptredenen sin.
Av de 200 innslagene var SION blant de 32 som gikk videre til semifinalen. Koret begynte å bli omtalt på sosiale medier i tilknytning til Mongolske talenter.
Semifinalen
De øvde fra juni til september for å forberede seg til semifinalen. På dagen for opptredenen var det minus 34 grader da de våknet klokken 04.00. Søster Nomuungerel Enkhtuvshin, et medlem av koret, sa: “Mange medlemmer av gruppen vår ble forkjølet. Men de ble bedre da vi ba for dem.”
Folk over hele Mongolia så programmet og stemte ved hjelp av SMS.
Bror Shijir Purevdorj sa: “Som følge av dette TV-programmet begynner mange å bli positivt stemt til Kirken.”
Velsignelsene
Kormedlemmene selv fikk også velsignelser. Bror Odgerel Tumursukh sa: “Vi brukte vår tid og vår oppmerksomhet i et helt år, samtidig som vi skjøttet jobber og andre sider av livet. Selv om det var vanskelig, har vi fått mange velsignelser. Jeg har lært å styre min tid og ofre noe for Herren.”
I tillegg til å vokse i tro, fikk korets medlemmer større selvtillit, utviklet vennskap og lærte samhold. “Å synge i koret har hjulpet oss å lære å tilgi og støtte hverandre”, sa bror Ganbaatar Ulziiduuren. “Samholdet har blitt sterkere.” Søster Bilguunzaya Tungalagtuul lærte “at jeg aldri burde tvile på meg selv eller tro at jeg ikke kan gjøre noe”.
Bror Bayartsogt Lhagvajav sa: “Å synge i koret har vært til stor velsignelse for familien min, og det hjalp meg også å få svarene jeg hadde søkt en god stund. Våre ledere ga oss løsninger… Det har bekreftet mitt vitnesbyrd om at våre ledere er kalt av Gud.”
“Da jeg deltok i Mongolske talenter”, forklarte søster Onon Dalaikhuu, “lærte jeg at vår oppmuntring og støtte til hverandre var nøkkelen til vår suksess.” Søster Dalaikhuus ansvar omfattet å organisere besetningsmedlemmene, noe som bidro til å styrke hennes lederegenskaper. Hun la til: “Vi følte at Herren veiledet og påvirket oss. Mange av oss var syke, travle og trette, og følte seg overveldet. Men når vi ba sammen, fant vi på en eller annen måte større styrke og et sterkere ønske om å holde ut.”
Selv om koret ikke fikk nok stemmer til å gå videre til finalen, ga opptredenene deres Kirken betydelig eksponering over hele Mongolia. President Ochirjav forklarer: “Vi var lydige mot et oppdrag fra våre prestedømsledere, og Herren beredte en vei… Nå snakker hele byen [Ulaanbaatar] om mormonkorets deltagelse i Mongolske talenter.”