Enkens hjerte
Av eldste O. Vincent Haleck
i De sytti
La oss gjøre det som trengs for å ha enkens hjerte og virkelig glede oss over velsignelsene som vil dekke behovet som dermed oppstår.
Det meste av mitt voksne liv har jeg hatt den store velsignelsen å få virke blant de hellige i Stillehavsområdet. Disse trofaste helliges tro, kjærlighet og fantastiske ofre fyller meg med inspirasjon, takknemlighet og glede. Historiene deres ligner på deres egne.
Det har slått meg at disse medlemmene har mye til felles med enken som Frelseren fikk se da han “satte seg… og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike gav mye.
Da kom det en fattig enke og la to skjerver…
Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem. Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten.
For de gav… av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.”1
Selv om hennes to skjerver var et lite bidrag, var gaven hennes av største verdi for Frelseren, fordi hun ga alt. I det øyeblikket kjente Frelseren enken fullstendig, for hennes gave viste ham hennes hjerte. Kvaliteten og dybden av hennes kjærlighet og tro var slik at hun ga med visshet om at hennes “fattigdom” ville bli dekket.
Jeg har sett denne samme innstillingen blant de hellige i Stillehavsområdet. I en liten landsby på en av disse øyene fulgte en eldre mann og hans hustru oppfordringen fra misjonærene om oppriktig å spørre Herren om det de ble undervist, var sant. I denne prosessen overveiet de også konsekvensene av forpliktelsene de ville måtte inngå hvis svaret de mottok førte til at de tok imot det gjengitte evangelium. De fastet og ba om å få vite om Kirken er sann, og om Mormons bok er sann. Svaret på deres bønner kom i form av en behagelig, men rungende bekreftelse: “Ja! Det er sant!”
Etter å ha mottatt dette vitnesbyrdet, valgte de å bli døpt. Dette var ikke et valg uten personlige omkostninger. Deres beslutning og dåp fikk en høy pris. De mistet jobben, de ofret sin sosiale anseelse, viktige vennskap gikk i oppløsning, og familiens støtte, kjærlighet og respekt ble trukket tilbake. De gikk nå til kirken hver søndag, og utvekslet pinlige blikk med venner og naboer som gikk i motsatt retning.
I disse vanskelige omstendighetene ble denne gode mannen spurt hva han syntes om deres beslutning om å slutte seg til Kirken. Hans enkle og urokkelige svar var: “Det er jo sant, er det ikke? Vårt valg var innlysende.”
Disse to nyomvendte hellige hadde virkelig enkens hjerte. I likhet med enken ga de alt de kunne gi, og med vitende og vilje ga de av sin “fattigdom”. Som følge av deres troende hjerter og en vedvarende tro i denne vanskelige tiden, ble deres byrder lettet. De ble hjulpet og omgitt av oppmuntrende og hjelpsomme medlemmer av Kirken, og de ble personlig styrket av sin tjeneste i kall i Kirken.
Etter å ha gitt “alt” de hadde, kom den største dagen for dem da de ble beseglet i templet som en evig familie. Slik han gjorde med konvertittene under Almas ledelse “[styrket] Herren… dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet”.2 Slik tilkjennegis enkens hjerte i dette fantastiske ekteparet.
La meg fortelle dere om en annen opplevelse der enkens hjerte var lett å se. På Samoa arbeider vi med landsbyråd for at misjonærene skal få tilgang til å forkynne evangeliet. For noen år siden hadde jeg en samtale med en høvding fra en landsby hvor misjonærene hadde vært forbudt i mange år. Samtalen min fant sted ikke lenge etter at den øverste høvdingen hadde åpnet landsbyen for Kirken, slik at misjonærene kunne undervise dem som var interessert i å lære om evangeliet og dets læresetninger.
Da denne mirakuløse vendingen fant sted etter så mange år, var jeg nysgjerrig på hva som hadde fått den øverste høvdingen til å gjøre dette. Jeg spurte om dette, og høvdingen jeg snakket med, svarte: “En mann kan leve i mørke i en periode, men det vil komme en tid da han vil lengte etter å komme inn i lyset.”
Da den øverste høvdingen åpnet landsbyen, viste han enkens hjerte – et hjerte som bløtgjøres når sannhetens varme og lys blir åpenbart. Denne lederen var villig til å gi avkall på årelange tradisjoner, møte mye motstand og stå urokkelig for at andre kunne bli velsignet. Dette var en leder hvis hjerte fokuserte på sitt folks velferd og lykke, istedenfor hensynet til tradisjoner, kultur og personlig makt. Han la bort disse hensynene til fordel for det president Thomas S. Monson har lært oss: “Når vi følger Frelserens eksempel, vil vi få anledning til å være et lys for andre.”3
La meg til slutt dele med dere nok en opplevelse blant de hellige i Stillehavsområdet som fremdeles er sterkt og åndelig rotfestet i min sjel. For noen år siden var jeg en ung rådgiver til en biskop i en ny menighet på amerikansk Samoa. Vi hadde 99 medlemmer, for det meste fattige bønder, hermetikkfabrikk-arbeidere, statsansatte og deres familier. Da Det første presidentskap i 1977 bekjentgjorde at et tempel skulle bygges på Samoa, uttrykte alle glede og takknemlighet. Å dra til templet fra amerikansk Samoa på den tiden betydde å reise enten til Hawaii eller New Zealand. Dette var en kostbar reise som var mer enn hva mange trofaste medlemmer av Kirken kunne klare.
I denne perioden ble medlemmene oppfordret til å bidra til et byggefond for å hjelpe til med bygging av templer. Derfor ba biskopsrådet menighetens medlemmer om ydmykt å overveie hva de kunne gi. En dato ble fastsatt da familiene skulle samles for å gi sine bidrag. Senere, da disse bidragene ble åpnet i enerom, følte biskopsrådet ydmykhet og ble rørt over våre fantastiske medlemmers tro og giverglede.
Siden jeg kjente hver familie og deres omstendigheter, følte jeg dyp og varig ærefrykt, respekt og ydmykhet. Dette var på alle måter enkens skjerv i vår tid, gitt fritt av deres “fattigdom”, med glede over den lovede byggingen av et hellig tempel på Samoa. Disse familiene hadde viet alt de kunne til Herren, med tro på at de ikke ville mangle noe. Deres gave viste at de hadde enkens hjerte. Alle som ga, gjorde det villig og med glede fordi enkens hjerte i dem kunne se med troens øyne de store velsignelsene som ventet deres familier og alle innbyggere på Samoa og amerikansk Samoa i generasjoner fremover. Jeg vet at deres hellige offergaver, deres enkens skjerv, ble lagt merke til og godtatt av Herren.
Hjertet til enken som ga sine to skjerver, er et hjerte som vil gi alt ved å ofre, ved å holde ut motgang, forfølgelse og avvisning, og ved å bære byrder av mange slag. Enkens hjerte er et hjerte som sanser, føler og er kjent med sannhetens lys og vil gi alt for å ta imot denne sannheten. Det hjelper også andre å se det samme lyset og oppnå samme mål av evig lykke og glede. Sist, men ikke minst, enkens hjerte er definert av villighet til å gi alt for å bygge opp Guds rike på jorden.
La oss stå sammen som hellige over hele verden og gjøre det som trengs for å ha enkens hjerte og virkelig glede oss over velsignelsene som vil dekke behovet som dermed oppstår. Min bønn for hver enkelt av oss er at vi må ha hjertet til å bære våre byrder, foreta nødvendige ofre og være villige til å gjøre og gi. Jeg lover at Herren ikke vil la dere mangle noe. Enkens hjerte er fylt med takknemlighet for at Frelseren var “en smertens mann, vel kjent med sykdom”4, slik at vi ikke skulle behøve å smake den “bitre kalk”.5 Til tross for våre svakheter og feil, og på grunn av dem, fortsetter han å rekke oss sine hender, som ble gjennomboret for vår skyld. Han vil løfte oss opp hvis vi er villige til å komme inn i lyset av hans evangelium, ta imot ham og la ham dekke våre behov.
Jeg bærer mitt vitnesbyrd om den store kjærligheten vi kan dele som disipler og etterfølgere av vår Herre Jesus Kristus. Jeg elsker og oppholder president Thomas S. Monson som Guds profet på jorden. Mormons bok er et annet vitne om Jesus Kristus til verden, og jeg oppfordrer alle til å lese den og oppdage dens budskap. Alle som tar imot Herrens innbydelse til å komme til ham, vil finne fred, kjærlighet og lys. Jesus Kristus er vårt store forbilde og Forløser. Det er bare på grunn av Jesus Kristus og miraklet som hans altomfattende forsoning er, at vi kan motta evig liv. Om dette bærer jeg vitnesbyrd, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.