Tenn ditt lys
Av Sharon Eubank
Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap
Mine søstre, profetene kaller på oss. Vil du være rettferdig? Vil du uttrykke din tro? Vil du tenne ditt lys?
Dere vet det kanskje ikke, men president Monson og jeg er tvillinger. På akkurat samme dag som jeg ble født – akkurat den samme timen – i det nordlige California, ble den 36 år gamle Thomas Monson oppholdt som den nyeste apostelen. Jeg elsker min spesielle, personlige forbindelse til Guds profet, president Monson.
Profetene taler om kvinner.1 Dere vil få høre noen av deres ord på dette møtet. I min tale skal jeg gå tilbake nesten 40 år til en bemerkelsesverdig profeti skrevet av president Spencer W. Kimball. I september 1979 var det bare den andre gang kvinnene i denne verdensomspennende Kirken hadde sitt eget generalkonferansemøte. President Kimball hadde forberedt sin tale, men da dagen for konferansen kom, var han på sykehuset. Isteden ba han sin hustru, Camilla Eyring Kimball, om å lese talen på hans vegne.2
Søster Kimball leste profetens ord, som understreket den innflytelse SDH-kvinner har på verdens gode kvinner i forkant av Frelserens annet komme. Nær slutten av talen ble det gitt et fascinerende oppdrag til Kirkens kvinner som vi har snakket om helt siden den gang.
La meg sitere litt fra det president Kimball sa:
“Til sist, mine kjære søstre, la meg si dere noe som ikke er blitt sagt tidligere, eller i hvert fall ikke helt på samme måte. Mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager, vil finne sted fordi mange gode kvinner i verden… vil trekkes mot Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner utstråler rettferdighet og velformulerthet, og i den grad Kirkens kvinner – på en positiv måte – blir sett på som særegne og forskjellige fra alle andre kvinner i verden.
Blant de virkelige heltinner i verden som vil komme inn i Kirken finner vi kvinner som er mer opptatt av å være rettferdige enn å være selviske. Disse virkelige heltinner er i besittelse av ekte ydmykhet, som verdsetter integritet høyere enn synlighet…
… [Det] vil [være] Kirkens kvinnelige eksempler [som vil] være en betydelig styrke både for Kirkens vekst i antall og for Kirkens åndelige vekst i de siste dager.”3
For en profetisk uttalelse dette er. Bare for å oppsummere:
-
Det vil være kvinners gode relasjoner som vil være årsak til mye av Kirkens store vekst i årene som kommer.
-
De vennskap som Hjelpeforeningens kvinner, unge kvinner og primærpiker bygger med oppriktige, trofaste, gudfryktige kvinner og piker med andre trosretninger vil bli en betydelig styrke til hvordan Kirken vokser i de siste dager.
-
President Kimball kaller disse kvinnene fra andre miljøer for “heltinner” som vil være mer opptatt av å være rettferdige enn selviske, og som vil vise oss at integritet er mer verdifullt enn synlighet.
Jeg har truffet så mange av disse gode kvinner når jeg utfører mitt arbeide rundt omkring i verden. Deres vennskap er dyrebare for meg. Dere kjenner dem også blant deres venner og naboer. De er kanskje, eller kanskje ikke, medlem av Kirken akkurat nå, men vi knyttes sammen gjennom vennskap, noe som er veldig viktig. Hvordan utfører vi så vår del? Hva burde vi gjøre? President Kimball nevner fem ting:
Det første er å være rettferdig. Å være rettferdig betyr ikke å være fullkommen eller å aldri gjøre feil. Det betyr å utvikle en indre forbindelse til Gud, omvende oss fra våre synder og feil, og villig hjelpe andre.
Kvinner som har omvendt seg endrer historiens kurs. Jeg har en venn som var i en bilulykke da hun var ung, og etter det, ble hun avhengig av smertestillende medisiner. Senere ble foreldrene hennes skilt. Hun ble gravid i et flyktig forhold, og hennes avhengighet fortsatte. Men en kveld så hun på kaoset og rotet i livet sitt og tenkte, “nå er det nok”. Hun ropte til Frelseren Jesus Kristus om at han måtte hjelpe henne. Hun sa at hun lærte at Jesus Kristus til og med var sterkere enn hennes grusomme omstendigheter og at hun kunne stole på Hans styrke mens hun gikk på omvendelsens vei.
Ved å komme tilbake til Herren og hans veier, endret hun kursen på sin egen, sin lille gutt og sin nye ektemanns historie. Hun er rettferdig, hun har stor medfølelse og empati for andre som har gjort feil og som ønsker å forandre seg. Og akkurat som for enhver av oss, er hun ikke perfekt, men hun vet hvordan hun skal omvende seg og å fortsette å prøve.
Det andre er å være velformulert. Å være velformulert betyr å klart uttrykke hva du føler om noe og hvorfor. Tidligere i år så jeg en kommentar i nyhetsstrømmen på Facebook som snakket nedsettende om kristendommen. Jeg leste den og jeg ble litt irritert, men jeg ristet det av meg. Men en bekjent som ikke er medlem av vår tro svarte med en egen kommentar. Hun skrev: “[Dette er] det stikk motsatte av det Jesus sto for – han var…radikal [på] sin egen tid fordi han… utlignet verden… Han [snakket med] prostituert[e], [han spiste] sammen med skatteinnkreverne… , ble venn med maktesløse kvinner og barn… , [og] ga oss historien om den barmhjertige samaritan… Som følge av dette… burde sanne kristne streve etter å være de MEST kjærlige mennesker i verden.” Da jeg leste dette tenkte jeg, “Hvorfor skrev ikke jeg dette?”
Hver enkelt av oss må bli flinkere til å uttrykke og begrunne vår tro. Hva føler du for Jesus Kristus? Hvorfor blir du værende i Kirken? Hvorfor tror du Mormons bok er hellig skrift? Hvor finner du din fred? Hvorfor er det betydningsfullt at profeten har noe å si i 2017? Hvordan vet du at han er en ekte profet? Bruk din stemme og din kraft til å uttrykke det du vet og føler – på sosiale medier, i stille samtaler med dine venner, når du snakker med dine barnebarn. Fortell dem hvorfor du tror, hvordan det føles, om du noensinne har hatt tvil, hvordan du kom deg gjennom det og hva Jesus Kristus betyr for deg. Som apostelen Paulus sa, “Frykt ikke… men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!”4
Det tredje er å være annerledes. La meg fortelle dere en historie om noe som hendte i juli i år på Panama City Beach i Florida.5 Sent på ettermiddagen så Roberta Ursrey sine to sønner som ropte om hjelp nesten 100 meter fra land. De hadde blitt tatt av en sterk strøm og ble dratt med utover. Et par som var i nærheten prøvde å redde guttene, men de ble også tatt av strømmen. Så medlemmer av familien Ursrey stupte uti for å berge de kjempende svømmerne, og snart var ni mennesker fanget i tidevannsstrømmen.
Det var ikke noe tau der. Det var ingen badevakt der. Politiet sendte bud på en redningsbåt, men de hadde kjempet ute på havet i 20 minutter og var utslitt og holdt på å gå under. En av dem som så på fra stranden var Jessica Mae Simmons. Hennes mann fikk en idé om å danne en kjede. De ropte til menneskene på stranden om å hjelpe dem, og dusinvis lenket armene sammen og marsjerte ut i havet. Jessica skrev: “Å se mennesker fra forskjellige raser og kjønn komme sammen for å hjelpe FULLSTENDIG fremmede [var] absolutt fantastisk å se på!!”6 En kjede på 80 personer strakte seg mot svømmerne. Se på dette bildet fra det utrolige øyeblikket.
Alle som sto på stranden tenkte bare på tradisjonelle løsninger, og de sto som lammet. Men ett par kom plutselig på en annen løsning. Innovasjon og skapelse er åndelige gaver. Når vi holder våre pakter gjør det oss kanskje annerledes enn andre i vår kultur og vårt samfunn, men det gir oss tilgang til inspirasjon slik at vi kan tenke på andre løsninger, andre tilnærminger, andre anvendelser. Vi kommer ikke alltid til å passe inn med verden, men å være annerledes på positive måter kan bli en livline til andre som strever.
Det fjerde er å være særegen. Særegen betyr å være gjenkjennelig og tydelig. La meg gå tilbake til historien om Jessica Mae Simmons på stranden. Så snart menneskekjeden strakte seg mot svømmerne, visste hun at hun kunne hjelpe dem. Jessica Mae sa, “Jeg kan holde pusten… og med letthet svømme rundt et olympisk svømmebasseng! [Jeg visste hvordan man kommer seg ut av en tidevannsstrøm.] Jeg visste at jeg kunne få [hver svømmer] til menneskekjeden.”7 Hun og mannen hennes tok små surfebrett og svømte ned langs kjeden til de og en annen livredder nådde svømmerne og de hjalp dem én etter én til kjeden, som videre hjalp dem til tryggheten på stranden. Jessica hadde en særegen ferdighet: hun visste hvordan man svømmer mot en tidevannsstrøm.
Det gjengitte evangelium er gjenkjennelig og tydelig. Men vi må være tydelige i vår måte å etterleve det på. Akkurat som Jessica øvde på å svømme, må vi øve på etterlevelse av evangeliet før nødssituasjonen slik at vi, uten frykt, kan være sterke nok til å hjelpe andre som blir tatt av strømmen.
Til slutt, det femte er å gjøre punkt én til og med fire med glede. Å være lykkelig betyr ikke å ta på seg et falskt smil uansett hva som foregår. Men det betyr å holde Guds lover og oppbygge og løfte andre.8 Når vi bygger opp, når vi løfter andres byrder, velsigner det vårt liv på måter som våre prøvelser ikke kan ta fra oss. Jeg har et sitat fra president Gordon B. Hinckley på et sted der jeg ser det hver dag. Han sa: “Man kan ikke bygge noe av pessimisme eller kynisme. Når man ser optimistisk på verden og arbeider med tro, vil ting skje.”9
Et eksempel på en lykkelig, optimistisk ånd er en 13 år gammel pike jeg kjenner som heter Elsa. Hennes familie flyttet til Baton Rouge, Louisiana, 2 900 kilometer bort fra vennene hennes. Det er ikke lett å flytte til et nytt sted når du er 13 år. Elsa var, forståelig nok, usikker på å skulle flytte, så faren hennes ga henne en velsignelse. Akkurat idet velsignelsen ble gitt, fikk moren en tekstmelding på telefonen. De unge kvinnene som bor i Louisiana hadde sendt dette bildet med teksten “Vær så snill og flytt til vår menighet!”10
Disse unge kvinnene var optimistiske til at de skulle like Elsa uten engang å ha møtt henne. Deres entusiasme skapte optimisme i Elsa rundt den kommende flyttingen og besvarte hennes bønn om at alt måtte ordne seg.
Det finnes en energi i glede og optimisme som ikke bare velsigner oss, det oppbygger alle andre rundt oss. Enhver liten ting du gjør for å tenne virkelig glede i andre viser at du allerede bærer den fakkelen som president Kimball tente.
Jeg var 15 år på den tiden da president Kimballs tale ble holdt. Vi som er eldre enn 40 år har båret denne anmodningen fra president Kimball helt siden den dagen. Nå ser jeg ut over 8-åringene, 15-åringene, 20-åringene og 35-åringene, og jeg vil gi denne fakkelen videre til dere. Dere er denne Kirkens fremtidige ledere, og det vil være opp til dere å bære dette lyset fremover og bli oppfyllelsen av denne profetien. Vi som er eldre enn 40 år lenker våre armer gjennom deres armer og føler deres styrke og energi. Vi trenger dere.
Lytt til dette skriftstedet fra Lære og pakter 49:26-28. Det ble kanskje skrevet under andre omstendigheter, men i kveld håper jeg at dere, ved Den hellige ånd, vil ta det som deres personlige kall i dette hellige arbeidet.
“Se, jeg sier dere, gå ut som jeg har befalt dere, omvend dere fra alle deres synder, be og dere skal få, bank på og det skal lukkes opp for dere.
Se, jeg vil gå foran dere, jeg vil danne baktroppen og være midt iblant dere, og dere skal ikke bli til skamme.
Se, jeg er Jesus Kristus, og jeg kommer hastig.”11
Jeg ber hver av dere om å stille seg på et sted der du kan føle den store kjærlighet Gud har for deg. Du kan ikke stille deg utenfor rekkevidden av denne kjærligheten. Når du føler hans kjærlighet, når du elsker Ham, vil du omvende deg og holde Hans bud. Når du holder Hans bud, kan Han bruke deg i sitt verk. Hans gjerning og herlighet er å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.
Mine søstre, profetene kaller på oss. Vil du være rettferdig? Vil du uttrykke din tro? Tåler du å stikke deg ut og være annerledes? Vil din lykke, til tross for prøvelser, tiltrekke andre som er gode og edle og som trenger ditt vennskap? Vil du tenne ditt lys? Jeg vitner om at den Herre Jesus Kristus vil gå foran oss og være midt iblant oss.
Jeg vil avslutte med ordene til vår kjære profet, Thomas S. Monson: “Mine kjære søstre, dette er deres dag og deres tid.”12 I Jesu Kristi navn. Amen.