Sannheten i alle ting
Av eldste David F. Evans
i De sytti
Hver enkelt av oss har et personlig ansvar for å gjøre det som er nødvendig for å få og beholde et sterkt vitnesbyrd.
Vi kommer hit i kveld med håp og tro på at vi på en eller annen måte vil dra herfra styrket og velsignet av Den hellige ånd, som lærer oss sannhet.1 Det er vår individuelle søken etter sannhet jeg ønsker å tale om.
Som ung mann hadde jeg mange spørsmål om Kirken. Noen av spørsmålene mine var oppriktige. Andre var ikke det, og gjenspeilte andres tvil.
Jeg snakket ofte med mor om spørsmålene mine. Jeg er sikker på at hun kunne føle at mange av mine spørsmål var oppriktige og kom fra hjertet. Jeg tror hun ble litt skuffet over de spørsmålene som var mindre oppriktige og mer argumenterende. Hun kritiserte meg imidlertid aldri fordi jeg hadde spørsmål. Hun lyttet og prøvde å svare. Når hun følte at hun hadde sagt alt hun kunne, og jeg fremdeles hadde spørsmål, sa hun noe sånt som: “David, det er et godt spørsmål. Mens du søker og leser og ber om svar, hva med om du gjør det du vet du bør gjøre og ikke det du vet at du ikke bør gjøre?” Dette ble mønsteret for min søken etter sannhet. Ved studium, bønn og å holde Guds bud oppdaget jeg at det finnes svar på alle mine viktige spørsmål. Jeg oppdaget også at for noen spørsmål kreves det vedvarende tro, tålmodighet og åpenbaring.2
Mor la ansvaret for å utvikle tro og finne svar på meg. Hun visste at de viktige svarene ville komme ved at jeg søkte sannheten på den måten som vår himmelske Fader har fastsatt. Hun visste at jeg måtte finne sannheten. Hun visste at jeg måtte være oppriktig i mine spørsmål og være villig til å handle ifølge det jeg allerede visste var sant. Hun visste at jeg trengte å studere og be, og at jeg måtte utvikle større tålmodighet mens jeg søkte svar fra Herren. Villighet til å være tålmodig er en del av vår søken etter sannhet og en del av Herrens mønster for å åpenbare sannhet.3
Etter hvert skjønte jeg at mor lærte meg vår himmelske Faders mønster for å søke sannheten. Troen vokste, svarene begynte å komme, og jeg tok imot et misjonskall.
Det kom en tid, tidlig i min misjon, da jeg visste at jeg måtte vite om Kirken er sann og om Joseph Smith var en Guds profet. Jeg følte det president Thomas S. Monson uttrykte så tydelig på vår forrige generalkonferanse: “Hvis du ikke har et vitnesbyrd om disse tingene, så gjør det som er nødvendig for å få det. Det er helt avgjørende at du har ditt eget vitnesbyrd i disse vanskelige tider, for andres vitnesbyrd holder bare et stykke på veien.”4 Jeg visste hva som var nødvendig. Jeg trengte å lese Mormons bok med et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og spørre Gud om den er sann.
Hør på vår himmelske Faders bemerkelsesverdige løfte som ble gitt gjennom profeten Moroni: “Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.”5
For å motta det som var i Mormons bok, måtte jeg lese den. Jeg begynte på begynnelsen av boken og leste hver dag. Noen får et vitnesbyrd svært raskt. For andre vil det kreve mer tid og mer bønn, og det kan innebære å lese boken flere ganger. Jeg måtte lese hele boken før jeg fikk det lovede vitnesbyrdet. Men Gud åpenbarte virkelig sannheten av den for meg ved Den hellige ånds kraft.
I misjonærdagboken min beskrev jeg min glede over å kjenne sannheten, så vel som mitt personlige uttrykk for forpliktelse og ærlig hensikt om å handle ifølge sannheten jeg hadde mottatt. Jeg skrev: “Jeg har lovet min himmelske Fader og meg selv å gjøre mitt aller beste, å gi det 100 prosent resten av livet. Hva jeg enn blir bedt om, skal jeg gjøre det, men akkurat nå har jeg resten av misjonen min, og jeg skal gjøre det til en fantastisk misjon, en jeg ikke behøver å føle dårlig ved. Ikke for meg, men for Herren. Jeg elsker Herren, og jeg elsker arbeidet, og jeg ber om at denne følelsen aldri må forlate meg.”
Jeg lærte at konstant næring og kontinuerlig innsats for å omvende seg og holde budene trengs for at denne følelsen aldri skal forsvinne. President Monson sa: “Når du har fått et vitnesbyrd, må det imidlertid holdes levende og sterkt ved fortsatt lydighet mot Guds bud og ved daglig bønn og skriftstudium.”6
I årenes løp har jeg spurt misjonærer og unge mennesker over hele verden hvordan de innledet sin personlige innsats for å søke sannheten og få et vitnesbyrd. Nesten uten unntak svarer de at deres egen innsats for å få et personlig vitnesbyrd begynte med en personlig beslutning om å lese Mormons bok fra perm til perm og spørre Gud om den er sann. Ved å gjøre dette valgte de å “virke” istedenfor å bli “påvirket”7 av andres tvil.
For å få vite sannheten må vi etterleve evangeliet8 og “prøve”9 ordet. Vi blir advart mot å motsette oss Herrens ånd.10 Omvendelse, kombinert med en beslutning om å holde budene, er en viktig del av den enkeltes søken etter sannhet.11 Vi må være villige til å “forsake alle [våre] synder” for å kjenne sannheten.12
Vi er befalt å “[søke] lærdom ved studium og også ved tro” og å søke “visdoms ord fra de beste bøker”.13 Vår søken etter sannhet skulle fokusere på “de beste bøker” og de beste kilder. Blant de aller beste finner vi Skriftene og levende profeters ord.
President Monson har bedt hver enkelt av oss om å “gjøre [det] som er nødvendig” for å få og beholde et sterkt vitnesbyrd.14 Hva er nødvendig for å utdype og styrke ditt vitnesbyrd? Hver enkelt av oss har et personlig ansvar for å gjøre det som er nødvendig for å få og beholde et sterkt vitnesbyrd.
Å tålmodig holde våre pakter mens vi gjør “[det] som er nødvendig” for å motta svar fra Herren, er en del av Guds mønster for å lære sannheten. Særlig når vi har det vanskelig, må vi “[underkaste oss] hele Herrens vilje med glede og tålmodighet”.15 Tålmodig overholdelse av pakter øker vår ydmykhet, styrker vårt ønske om å få vite sannheten og lar Den hellige ånd “veilede [oss] på visdommens stier, så [vi] kan bli velsignet, ha fremgang og bli bevart”.16
Min hustru Mary og jeg elsker så inderlig en, som store deler av livet har strevd med noen sider ved Kirken. Hun elsker evangeliet, og hun elsker Kirken, men likevel har hun spørsmål. Hun er beseglet i templet, er aktiv i Kirken, utfører sine kall og er en god mor og hustru. I alle år har hun prøvd å gjøre det hun visste var rett og avstå fra å gjøre de tingene hun visste var galt. Hun har holdt sine pakter og fortsatt å søke. Til tider har hun vært takknemlig for å kunne holde fast ved andres tro.
For ikke lenge siden ba hennes biskop om å få snakke med henne og hennes mann. Han ba dem om å påta seg et tempeloppdrag for å være stedfortredere for dem som trengte tempelordinanser. Dette kallet overrasket dem, men de tok imot det og begynte sin tjeneste i Herrens hus. Deres tenåringssønn hadde nylig gjort slektsforskning og funnet et familienavn som det ikke var utført tempelordinanser for. Etter hvert virket de som stedfortredere og utførte tempelordinanser for vedkommende og hans familie. Da de knelte ved alteret og beseglingsordinansen ble utført, fikk denne fantastiske, tålmodige kvinnen som har søkt så lenge, en personlig åndelig opplevelse som ga henne visshet om at templet og ordinansene som utføres der, er sanne og reelle. Hun ringte sin mor og fortalte henne om sin opplevelse, og sa at selv om hun fortsatt har noen spørsmål, vet hun at templet er sant, at tempelordinansene er sanne og at Kirken er sann. Moren gråt av takknemlighet for en kjærlig og tålmodig himmelsk Fader og for en datter som tålmodig fortsetter å søke.
Tålmodig paktsoverholdelse bringer himmelens velsignelser inn i vårt liv.17
Jeg har funnet stor trøst i Herrens løfte om at “ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting”.18 Uten å vite alt, kan vi vite sannheten. Vi kan vite at Mormons bok er sann. Slik president Russell M. Nelson underviste i ettermiddag, kan vi virkelig “føle fra ‘dypet av [vårt] hjerte’ [se Alma 13:27] at Mormons bok uten tvil er Guds ord”. Og vi kan “føle det så sterkt at vi aldri ville ønske å leve en eneste dag uten den”.19
Vi kan vite at Gud er vår Fader, som elsker oss, og at hans Sønn Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser. Vi kan vite at medlemskap i hans kirke er noe å verdsette, og at ukentlig deltagelse i nadverden vil hjelpe oss og vår familie å være trygge. Vi kan vite at ved hjelp av templets ordinanser kan virkelig familier være sammen for evig. Vi kan vite at Jesu Kristi forsoning og velsignelsene ved omvendelse og tilgivelse er sanne og reelle. Vi kan vite at vår kjære profet, president Thomas S. Monson, er Herrens profet og at hans rådgivere og medlemmene av De tolv apostlers quorum er apostler, profeter, seere og åpenbarere.
Alt dette vet jeg er sant, og jeg bærer mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.