“La oss være selvhjulpne og uavhengige”
Når siste-dagers-hellige over hele verden tar imot prinsippene og læresetningene i Kirkens selvhjulpenhetsinitiativ, høster de velsignelsene “større håp, fred og fremgang”.
Før han ble medlem av Kirken, hadde Peter tilbragt mesteparten av sitt voksne liv med å jage etter økonomisk suksess. Utad så det ut som han hadde funnet den. Han hadde tross alt eid og drevet flere foretak.
Da en lokal leder i Kirken i West Midlands i England ba Peter om å bli med i en privatøkonomigruppe som tilbys gjennom Kirkens selvhjulpenhetsinitiativ, tvilte han på om kurset kunne lære ham noe. Da Peter begynte å delta i gruppen, skjønte han imidlertid snart hvor mye han fortsatt hadde å lære.
“Kurset handler ikke bare om økonomi. Det er bare halve historien”, sier han. “Det viktigste for meg var å lære å ha tro på vår himmelske Fader – at han gir oss alle timelige velsignelser og åpner døren til sann selvhjulpenhet hvis vi følger hans åndelige veiledning.”
Som medlem av en privatøkonomigruppe lærte Peter praktiske ferdigheter som å holde oversikt over familiens forbruk, sette opp og følge et budsjett, redusere gjeld og spare for fremtiden. Ved hjelp av disse ferdighetene, i tillegg til å utøve tro på Jesus Kristus og arbeide hardt, tilbakebetalte Peter og hans hustru en stor gjeld.
“Jeg føler meg betydelig lettere og friere uten frykten knyttet til gjeld og økonomisk rot”, sier han. “Jeg føler vår himmelske Faders store velsignelser på en måte som jeg aldri har følt før. Jeg har lært å be til ham og lytte til svarene hans når jeg trenger hjelp med mine timelige saker.”
Selvhjulpenhetsinitiativet
Selvhjulpenhet er mer enn å ha en god jobb, matvarelager eller penger i banken. Det er “evnen, viljen og innsatsen vi gjør for å sørge for livets åndelige og timelige nødvendigheter for oss selv og vår familie. Etter hvert som [Kirkens] medlemmer blir selvhjulpne, vil de også være bedre i stand til å tjene og dra omsorg for andre”1 når de forankrer arbeid som et styrende prinsipp i sitt liv.
President Thomas S. Monson har sagt: “Selvhjulpenhet er et produkt av vårt arbeid og underbygger alt annet i velferdsarbeidet. Det er et grunnleggende element i vårt åndelige så vel som i vårt timelige velbefinnende… ‘La oss arbeide for det vi trenger. La oss være selvhjulpne og uavhengige. Frelse kan ikke oppnås ved å følge noe annet prinsipp. Frelse er et individuelt anliggende, og vi må utarbeide vår egen frelse både i timelige og i åndelige spørsmål.’”2
Under ledelse av lokale prestedømsledere har mer enn 500 000 siste-dagers-hellige i mer enn 100 land deltatt i selvhjulpenhetsinitiativet siden 2014. Kirken innfører nå initiativet i hele Nord-Amerika.
Initiativet omfatter kurs og ressurser “for å hjelpe medlemmer av Kirken å lære og omsette i praksis prinsippene tro, utdannelse, hardt arbeid og tillit til Herren. Å akseptere og etterleve disse prinsippene”, sier Det første presidentskap, “vil gjøre [oss] bedre i stand til å motta de timelige velsignelsene Herren lover.”3
Glad og full av håp
Maria Edilene Romão hadde gitt opp håpet. Hun klarte ikke å finne seg arbeid, hun var alenemor, og hun hadde mange barn å mette.
Det var da to medlemmer av menigheten hennes i Santa Catarina, Brasil inviterte henne på en selvhjulpenhetsandakt. På slutten av andakten ble Maria med i en gruppe som skulle hjelpe henne å finne en jobb.
“For første gang i mitt liv trodde jeg på en fremtid der jeg kunne ta vare på familien min”, forteller hun. “Jeg trodde at selvhjulpenhetsgruppen ville hjelpe meg å forandre livet mitt.”
Det gjorde den.
I løpet av de neste 12 ukene engasjerte Maria seg i gruppen sin, studiene sine og forpliktelsene sine. Hun arbeidet med fornyet energi mot sine mål. Hun øvde på jobbintervju-teknikker. I løpet av to uker fikk hun et lovende jobbintervju. Det intervjuet førte til en jobb.
“Livet mitt er forandret for alltid”, sier Maria, som ikke lenger strever med å forsørge familien sin. “Nå er jeg glad, entusiastisk, tålmodig og håpefull. Jeg tror at vår himmelske Fader lever og er glad i meg. Jeg vet at når jeg utøver tro på Jesus Kristus, blir jeg velsignet.”
“Det mest fantastiske verktøyet”
Selvhjulpenhet er et middel for å nå et høyere mål, sa eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum: “Vårt høyeste mål er å bli lik Frelseren, og vi kommer nærmere dette målet gjennom vår uselviske tjeneste for andre. Vår evne til å tjene blir større eller mindre avhengig av vår grad av selvhjulpenhet.”
“Bare når vi er selvhjulpne”, tilføyde eldste Hales, “kan vi virkelig etterligne Frelseren når det gjelder å stå til tjeneste og velsigne andre.”4
Sergio Galbuchi lærte denne sannheten da han startet sitt eget foretak kort tid etter at stavspresidentskapet kalte ham som stavens spesialist på selvhjulpenhet. Væpnet med tro, ferdigheter og kunnskap som han hadde tilegnet seg som medlem av komiteen, åpnet Sergio og hans hustru Silvia en butikk i Buenos Aires som solgte Argentinas “håndverk og smaker”.
“Jeg tror at å bli selvhjulpen er en måte å anvende sin tro”, sier Sergio. I begynnelsen gikk det ikke så bra for ham og Silvia som de hadde håpet, så troen sto fremdeles sentralt i deres anstrengelser. Men mens de ventet på økonomiske frukter, arbeidet de hardt og velsignet kundene med sine produkter og sin misjonærinnsats.
“Vi blir kjent med mange”, sier Sergio. “Og vi har hatt flere anledninger til å gi bort Mormons bok.”
Innledningsvis utpekte stavens selvhjulpenhetskomité ti medlemmer i Sergios stav som trengte hjelp med selvhjulpenhet. Men så engasjerte biskopene seg.
“Nå vet vi om 35 personer som trenger hjelp”, sa Sergio da innsatsen vokste. “Biskopene deres inviterte dem en for en til å delta i grupper.”
Deres tro blomstret, de gjorde nødvendige endringer, og de anvendte nye ferdigheter.
“Hver gang jeg snakker med prestedømsledere, prøver jeg å uttrykke for dem at dette er det mest fantastiske verktøy vi noensinne har fått fra Det første presidentskap”, legger Sergio til. “Det er bedre enn et hvilket som helst pengebeløp som kan gis for å hjelpe noen, og dets læresetninger er tydeligere enn mye av det jeg lærte da jeg var universitetsstudent.”
Men det viktigste er at de som fullfører det 12 uker lange selvhjulpenhetskurset, blir bedre disipler av Jesus Kristus og lærer å bruke sine ferdigheter til å bygge opp Guds rike.
“Denne [selvhjulpenhets]gruppen fokuserer ikke bare på foretaket vårt. Den fokuserer på vårt forhold til Gud og andre”, sier Sergio. “Vi blir bedre disipler av Jesus Kristus på de tre månedene vi tilbringer i denne gruppen. Et foretak vil tross alt kanskje hjelpe oss å bli mer selvhjulpne, men det høyeste målet er å tjene.”
Vekst og handling
“De siste-dagers-hellige har alltid hatt en meget viktig læresetning”, sa president Joseph F. Smith (1838-1918), “som går ut på at en religion som ikke har evne til å frelse mennesker timelig og gjøre dem fremgangsrike og lykkelige her, ikke kan forventes å frelse dem åndelig, [og] opphøye dem i det neste liv.”5
Da skulle det ikke overraske oss at når vi styrker det timelige, styrker vi også det åndelige. Eldste David og søster Theresa Nish, som var selvhjulpenhetsmisjonærer på Salomonøyene, så denne sammenhengen på nært hold blant Kirkens medlemmer der.
“Åndelig vekst og tempelbesøk har tydelig sammenheng med prinsippene, ferdighetene og vanene som undervises i Min grunnvoll og den omfattende forklaringen i Min vei til selvhjulpenhet”, sier de om initiativets hefter. “[De] hjelper folk å gjøre åndelige så vel som timelige fremskritt, noe som fører til åndelig og timelig selvhjulpenhet.”
Cheryl Redd, en gruppeleder for selvhjulpenhetsinitiativet i Utah, forklarer hvordan initiativets åndelige prinsipper har hjulpet henne å utvikle seg timelig: “Jeg innså at disse prinsippene og grunnvollene kan gjelde for alle aspekter av vårt liv. Disse arbeidsgruppene har hjulpet meg å bli mer fokusert på mitt ansvar som hustru og mor. Jeg har nå verktøyene til å kunne forstå familiens økonomi bedre. Jeg forstår hvordan det å samarbeide med vår ektefelle for å forvalte økonomien, på en måte er som et foretak. Vi trenger disse verktøyene for at familien skal lykkes.”
Over hele Kirken fører dette utvidede perspektivet til større trofasthet og åndelig styrke. Som følge av dette har medlemmene styrket sin beslutning om å gå i kirken, betale tiende og holde seg tempelverdige.
“Det gjorde meg nysgjerrig”, sier det nye medlemmet George Echevarría om selvhjulpenhetsinitiativet. George, som kjører drosje i Peru, sier at initiativet hjalp ham å få et vitnesbyrd om evangeliet, samtidig som det ga ham et ønske om å forbedre seg. Nå håper han å bli elektriker og kunne reparere de små drosjene han har kjørt i årevis.
“Vi skulle ikke sitte og vente på at ting skal skje med oss”, sier han. “Vi skulle være proaktive.”
“Du vil bli velsignet”
Siste-dagers-hellige over hele verden høster Herrens lovede velsignelser når de flittig lærer, etterlever og anvender prinsippene for åndelig og timelig selvhjulpenhet. Selv om alle kan ha nytte av det, har initiativet særlig vært til velsignelse for dem som enten mangler eller trenger å bli styrket med hensyn til timelig og åndelig selvhjulpenhet. Det vedvarende utdannelsesfond støtter selvhjulpenhetsinitiativet ved å hjelpe dem som har en plan for utdannelse og opplæring å få tilgang til nødvendige ressurser.
Skriftene lover Herrens hjelp når vi arbeider for å oppnå selvhjulpenhet. Herren har sagt: “Det er min hensikt å sørge for mine hellige” (L&p 104:15).
I en kommentar til denne hensikten har Det første presidentskap sagt: “Denne åpenbaringen er et løfte fra Herren om at han vil sørge for timelige velsignelser og åpne døren til selvhjulpenhet, som er vår evne til å sørge for livets nødvendigheter for oss selv og våre familiemedlemmer.”
Når vi studerer, anvender og underviser familiens medlemmer om disse prinsippene, lover Det første presidentskap: “Du vil bli velsignet. Du vil lære å handle på veien til større selvhjulpenhet. Du vil bli velsignet med større håp, fred og fremgang.”6