Budskap fra Det første presidentskap
Kalt til arbeidet
Av president Thomas S. Monson
I ditt ansikts sved, av Gary Smith
Da profeten Joseph Smith kalte eldste Heber C. Kimball (1801-1868) som misjonær til England, til å “åpne døren til frelse”, ble eldste Kimball overveldet av følelser av utilstrekkelighet.
“O, Herre,” skrev han: “Jeg er en mann med stammende tunge, og helt uegnet til et slikt arbeid.”
Eldste Kimball tok likevel imot kallet, og la til: “Disse hensynene avskrekket meg ikke fra å gjøre min plikt. I det øyeblikk jeg forsto min himmelske Faders vilje, var jeg fast bestemt på å reise tross alle farer, og hadde tro på at han ville støtte meg ved sin allmektige kraft og skjenke meg enhver egenskap jeg trengte.”1
Mine unge brødre og søstre som er kalt til heltidsmisjonærtjeneste, dere er kalt til arbeidet fordi dere, i likhet med eldste Kimball, “har et ønske om å tjene Gud” (L&p 4:3), og fordi dere er klare og verdige.
Senior-ektepar, dere er kalt til arbeidet av samme grunn. Dere har imidlertid ikke bare et ønske om å tjene, men også visdom etter tider med offer, kjærlighet og erfaring som deres Fader i himmelen kan bruke til å røre ved hjertene til sine sønner og døtre som søker sannheten. Dere har utvilsomt lært at vi aldri virkelig kan elske Herren før vi tjener ham ved å tjene andre.
I tillegg til deres ønske om å reise på misjon, vil dere vise deres tro, tapperhet, mot og selvtillit, besluttsomhet og utholdenhet, målbevisshet og engasjement. Trofaste misjonærer kan tilveiebringe mirakler på misjonsmarken.
President John Taylor (1808-1887) sammenfattet misjonærenes viktigste egenskaper på denne måten: “Den slags menn [og kvinner og ektepar] vi ønsker til å bære ut hans evangeliums budskap, er menn som tror på Gud, menn som tror på sin religion, menn som hedrer sitt prestedømme, menn som… Gud har tillit til… Vi ønsker menn som er fylt med Den hellige ånd og Guds kraft[,]… rettskafne, dydige og rene menn.”2
Herren har erklært:
“For se, marken er allerede hvit til innhøstning, og se, den som kraftig støter frem med sin sigd, samler et forråd så han ikke forgår, men bringer frelse til sin sjel.
Og tro, håp, kjærlighet og omsorg med øyet fullt og helt vendt mot Guds ære, gjør ham skikket til arbeidet” (L&p 4:4-5).
Du har blitt kalt ved inspirasjon. Jeg vitner om at den Gud kaller, vil Gud gjøre skikket. Du vil motta himmelsk hjelp når du ydmykt arbeider i Herrens vingård.
Det vakre løftet Herren ga misjonærene tidlig i denne evangelieutdeling, som finnes i Lære og pakter, vil være ditt: “Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere” (L&p 84:88).
Når du tjener, vil du samle gode minner og vennskap for evig. Jeg vet ikke om noen mark som frembringer en rikere høst av lykke, enn misjonsmarken.
Så noen ord til de eldster, søstre og ektepar som, uansett grunn, kanskje ikke vil være i stand til å fullføre sin tildelte tid på misjonsmarken: Herren elsker dere. Han verdsetter deres offer. Han er klar over deres skuffelse. Vit at han fortsatt har et arbeid for dere å gjøre. Ikke la Satan fortelle dere noe annet. Heng ikke med hodet, mist ikke motet, fortvil ikke.
Som jeg sa på generalkonferansen like etter at jeg ble kalt til å lede Kirken: “Frykt ikke. Vær ved godt mot. Fremtiden er like lys som deres tro.”3 Dette løftet gjelder fortsatt for dere. Så mist ikke troen, for Herren har ikke mistet troen på dere. Hold deres pakter og gå videre.
Verden trenger Jesu Kristi evangelium. Måtte Herren velsigne alle sine hellige – uavhengig av hvor vi tjener – med et misjonærhjerte.