Vår Faders strålende plan
Av eldste Weatherford T. Clayton
i De sytti
På grunn av Guds hellige plan, vet vi at fødsel og død faktisk bare er milepæler på vår reise til evig liv hos vår himmelske Fader.
Tidlig i min opplæring som lege, hadde jeg privilegiet å hjelpe en ung mor å føde sitt første barn. Hun var rolig, fokusert og lykkelig. Da barnet var født, ga jeg henne den dyrebare nyfødte. Med gledestårer strømmende nedover kinnene, tok hun babyen som nettopp var kommet til verden i armene og undersøkte ham fra topp til tå. Hun holdt ham tett inntil seg og elsket ham slik bare en mor kan. Det var et privilegium å være i samme rom som henne.
Slik begynte livet for hver og en av oss. Men var fødselen virkelig begynnelsen? Verden ser på fødsel og død som begynnelsen og slutten. Men på grunn av Guds hellige plan, vet vi at fødsel og død faktisk bare er milepæler på vår reise til evig liv hos vår himmelske Fader.1 De er viktige deler av vår himmelske Faders plan – hellige øyeblikk når jordelivet og himmel møtes. I dag, mens jeg reflekterer over hva jeg har lært av å iaktta fødsel og død gjennom mine år som lege og min tjeneste i Kirken, vil jeg vitne om vår Faders strålende plan.
“Før vi ble født, levde vi sammen med Gud, våre ånders Far. Alle på jorden er bokstavelig talt brødre og søstre” i hans familie,2 og hver av oss er dyrebar for ham. Vi levde sammen med ham i evigheter før vår jordiske fødsel – hvor vi lærte, valgte og forberedte oss.
Fordi vår himmelske Fader elsker oss, ønsker han at vi skal motta den største gaven han kan gi, det evige livs gave.3 Han kunne ikke bare gi oss denne gaven. Vi måtte motta den ved å velge ham og hans veier. Dette innebar at vi måtte forlate hans nærhet og ta fatt på en storartet og krevende reise i tro, vekst og utvikling. Reisen vår Fader forberedte for oss, kalles frelsesplanen eller planen for lykke.4
I et stort førjordisk råd fortalte Faderen oss om sin plan.5 Da vi forsto den, ble vi så lykkelige at vi ropte av glede og “alle morgenstjerner jublet av glede”.6
Denne planen er bygget på tre viktige pilarer: evighetens pilarer.7
Den første pilaren er jordens skapelse, rammen rundt vår jordiske reise.8
Den andre pilaren er fallet til våre første jordiske foreldre, Adam og Eva. På grunn av fallet ble vi gitt noen vidunderlige ting. Vi kunne bli født og motta en fysisk kropp.9 Jeg vil være min mor evig takknemlig for at hun bragte mine brødre og meg inn i verden og lærte oss om Gud.
Gud ga oss også handlefrihet – evnen til og privilegiet å kunne velge og handle på egenhånd.10 For å hjelpe oss å ta gode valg, ga vår himmelske Fader oss bud. Hver dag, når vi holder hans bud, viser vi Gud at vi elsker ham, og han velsigner oss.11
Siden han visste at vi ikke alltid ville velge godt – eller med andre ord synde – ga Faderen oss den tredje pilaren: Frelseren Jesus Kristus og hans forsoning. Ved sin lidelse betalte Kristus prisen for både fysisk død og synd.12 Han sa: “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”13
Jesus Kristus levde et fullkomment liv, og holdt alltid Faderens bud. “Han vandret på Palestinas veier, underviste evige sannheter, helbredet de syke, fikk de blinde til å se og oppvekket de døde.”14 Han “gikk omkring og gjorde vel”15 og “oppfordret alle til å følge hans eksempel”.16
På slutten av sitt jordiske liv knelte han ned, ba og sa:
“Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din…
Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.”17
Kristus hjalp oss å forstå omfanget av sin lidelse da han sa dette til profeten Joseph Smith:
“For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg.
Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide likesom jeg.
Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd.”18
Der i Getsemane begynte han å betale prisen for våre synder og våre sykdommer, våre smerter og våre skrøpeligheter.19 Fordi han gjorde det, vil vi aldri være alene med disse skrøpelighetene hvis vi velger å vandre med ham. “Han ble arrestert og fordømt på falske anklager, erklært skyldig for å tilfredsstille en mobb og dømt til døden på Golgatas kors.” På korset ga han “sitt liv for å sone for hele menneskehetens synder. Hans offer var en stor stedfortredende gave til beste for alle som noen gang vil ha levet på jorden”.20
Han erklærte:
“Se, jeg er Jesus Kristus som profetene vitnet om skulle komme til verden.
Og se, jeg er verdens lys og liv. Og jeg har drukket ut den bitre kalk som Faderen har gitt meg, og har forherliget Faderen ved å påta meg verdens synder.”21
Deretter, på den første dagen i uken,22 sto han opp fra graven med et fullkomment, oppstandent legeme, for aldri mer å dø. Og fordi han gjorde det, skal vi gjøre det samme.
Jeg vitner om at Kristus virkelig kom frem fra graven. Men for å komme frem fra graven, måtte han først dø. Og det samme må vi.
En annen av de store velsignelsene i mitt liv har vært å føle himmelens nærhet når jeg sitter ved noens sykeseng og de går bort. Tidlig en morgen for noen år siden kom jeg inn i sykehusrommet til en trofast siste-dagers-hellig enke som hadde kreft. To av døtrene satt sammen med henne. Da jeg kom bort til sengen, oppdaget jeg raskt at hun ikke lenger led fordi hun nettopp hadde dødd.
I dette dødsøyeblikket var rommet fylt med fred. Døtrene var sørgmodige, men deres hjerter var fylt av tro. De visste at moren ikke var borte, men hadde vendt hjem.23 Selv i øyeblikk med dypeste sorg, når tiden står stille og livet virker så urettferdig, kan vi finne trøst hos vår Frelser fordi han også led.24 Det var et privilegium for meg å være i det rommet.
Når vi dør, forlater ånden kroppen, og vi går til neste etappe på vår reise, åndeverdenen. Det er et sted for læring, omvendelse, tilgivelse og utvikling25 hvor vi venter på oppstandelsen.26
På en herlig dag i fremtiden vil alle som noensinne er blitt født, komme frem fra graven. Ånden og den fysiske kroppen vil bli gjenforenet i sin fullkomne skikkelse. Alle vil gjenoppstå, “både gammel og ung… både mann og kvinne, både ugudelige og rettferdige”, og “alle ting skal bringes tilbake til sin fullkomne skikkelse”.27
Etter oppstandelsen vil vi få den enestående velsignelsen å bli dømt av vår Frelser, som sa:
“[Jeg vil] trekke alle mennesker til meg, så de kan bli dømt ifølge sine gjerninger.
Og det skal skje at hver den som omvender seg og blir døpt i mitt navn, skal mettes. Og hvis han holder ut til enden, vil jeg holde ham uskyldig for min Fader på den dag da jeg skal stå og dømme verden.”28
Og så, gjennom Kristus og hans forsoning, vil alle som velger å følge ham ved tro, omvendelse, dåp, mottakelse av Den hellige ånd og å holde ut til enden,29 oppleve at de ved reisens slutt vil motta “sitt guddommelige potensial som arvinger til evig liv”30. De vil vende tilbake til sin Faders nærhet for å bo hos ham for evig. Måtte vi velge godt.
Vår tilværelse er så mye mer enn bare det som skjer mellom fødsel og død. Jeg oppfordrer dere til å komme og følge Kristus.31
Jeg oppfordrer alle medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige til hver dag å “[komme] til Kristus og bli fullkommengjort i ham, og nekt[e] dere all ugudelighet… så dere ved… utgytelsen av Kristi blod [kan bli] hellige og plettfrie”.32
Jeg oppfordrer dem som ennå ikke er medlem av denne kirken, til å komme og lese Mormons bok og lytte til misjonærene. Kom og ha tro, og omvend dere fra deres synder. Kom og bli døpt og motta Den hellige ånd. Kom og lev et lykkelig og Kristus-fylt liv. Når dere kommer til ham og holder hans bud, lover jeg at dere kan finne fred og mening i dette ofte stormende jordelivet og “evig liv i den kommende verden”.33
Hvis dere har opplevd disse sannhetene og vandret bort av en eller annen grunn, inviterer jeg dere til å komme tilbake. Kom tilbake i dag. Faderen og Frelseren er glad i dere. Jeg vitner om at Kristus kan svare på deres spørsmål, helbrede deres smerter og sorger og tilgi deres synder. Jeg vet at dette er sant. Jeg vet at alle disse tingene er sanne. Kristus lever! Dette er hans kirke. I Jesu Kristi navn. Amen.