2017
Hans daglig veiledende hånd
Mai 2017


Hans daglig veiledende hånd

Vår himmelske Fader vet hva dere og jeg trenger bedre enn noen annen.

Ett av vår himmelske Faders mest dyrebare verktøy i veiledningen av sine barn er rettferdige besteforeldre. Min fars mor var en slik kvinne. Ved en anledning som fant sted mens jeg var for ung til å huske, disiplinerte min far meg. Mens hun overvar denne irettesettelsen sa bestemor: “Monte, jeg tror du er for streng mot ham.”

Min far svarte: “Mor, jeg irettesetter mine barn slik det passer meg.”

Og min kloke bestemor svarte mykt: “Det gjør jeg også.”

Jeg er ganske sikker på at min far hørte den kloke veiledningen hans mor ga den dagen.

Når vi tenker på veiledning tenker vi kanskje på en salme vi alle kjenner og er glad i – “Jeg er Guds kjære barn.” I refrenget finner vi ordene “Led meg, før meg, gå du med meg, så jeg finner frem.”1

Inntil nylig har jeg forstått dette refrenget som en guddommelig veiledning til foreldre. Mens jeg grunnet på disse ordene gikk det opp for meg at selv om de inneholder denne veiledningen finnes det en langt større mening. Individuelt bønnfaller vi daglig vår himmelske Fader om å føre oss, lede oss og gå med oss.

President Dieter F. Uchtdorf forklarte: “Vår himmelske Fader kjenner sine barns behov bedre enn noen annen. Det er hans gjerning og herlighet å hjelpe oss i hver eneste sving, og gi oss strålende timelige og åndelige ressurser for å hjelpe oss på vår vei tilbake til ham.”2

Lytt til disse ordene: Vår himmelske Fader vet hva dere og jeg trenger bedre enn noen annen. Som et resultat av dette har han utviklet en personlig omsorgspakke som er tilpasset hver enkelt av oss. Den består av mange elementer. Den innbefatter hans Sønn og forsoningen, Den hellige ånd, budene, Skriftene, bønn, profeter, apostler, foreldre, besteforeldre, lokale ledere i Kirken og mange andre – alle for å hjelpe oss å vende tilbake for å bo hos ham en dag.

Kan jeg i dag få dele noen få av elementene i omsorgspakken som har fått meg til å erkjenne at en kjærlig himmelsk Fader leder, fører og går med meg og min familie? Min bønn er at hver og en av dere vil gjenkjenne, fra deres erfaringer, at vår himmelske Fader leder, fører og går med dere, og at dere med den kunnskapen vil gå fremover med selvtillit, og vite at dere aldri egentlig er alene.

Vår himmelske Faders bud er nøkkelelementer i omsorgspakken. Alma erklærte, “Ugudelighet har aldri vært lykke.”3 Å tillate upassende oppførsel uten å gi kjærlig korreksjon er falsk medfølelse og forsterker den vanlige oppfatningen om at ondskap faktisk kan være lykke. Lamanitten Samuel talte tydelig imot denne oppfatningen: “Dere har søkt etter lykke i ugudelighet, hvilket er i strid med det som kjennetegner vårt store og Evige Overhodes rettferdighet.”4

Gjennom sine profeter minner vår himmelske Fader oss stadig om at rettferdighet er lykke. Kong Benjamin, for eksempel, underviste at vår himmelske Fader forlanger “at dere skal gjøre som han har befalt dere, for hvis dere gjør det, velsigner han dere øyeblikkelig”.5 Fra en annen salme kommer en lignende påminnelse:

Hold alle budene, hold alle budene.

Da vil vi få trygghet, da vil vi få fred.

Vi får velsignelser.6

Omtrent på den tiden da jeg fylte 14 år, lærte jeg noe om disse velsignelsene. Jeg la merke til en annerledes oppførsel hos foreldrene mine. Etter å ha overveid det jeg hadde lagt merke til spurte jeg: “Skal vi dra på misjon?” Uttrykket i min mors ansikt bekreftet mine mistanker. Senere, under et familieråd, fikk mine søsken og jeg vite at foreldrene våre var blitt kalt til å presidere over en misjon.

Vi bodde på en vakker ranch i Wyoming. Fra mitt ståsted var livet fullkomment. Jeg kunne komme hjem fra skolen, gjøre mine plikter og deretter dra på jakt, dra ut og fiske eller dra på oppdagelsesferd sammen med hunden min.

Kort tid etter jeg fikk vite om kallet, forsto jeg at jeg måtte gi slipp på hunden min, Blue. Jeg konfronterte faren min, og spurte hva jeg skulle gjøre med Blue. Jeg ønsket å understreke det urettferdige i det Herren krevde. Jeg kommer aldri til å glemme dette svaret. Han sa: “Jeg er ikke sikker. Han kan sannsynligvis ikke bli med oss, så du må bare spørre vår himmelske Fader.” Det var ikke det svaret jeg hadde forventet.

Jeg begynte å lese Mormons bok. Jeg ba oppriktig om å få vite om jeg måtte gi bort hunden min. Svaret kom ikke på et øyeblikk, men en gjennomtrengende tanke kom inn i mitt sinn: “Ikke vær en byrde for foreldrene dine. Ikke vær en byrde. Jeg har kalt foreldrene dine.”

Jeg visste hva vår himmelske Fader krevde. Denne kunnskapen tok ikke bort smerten jeg følte med å gi bort hunden min. Men gjennom dette lille offeret ble imidlertid mitt hjerte bløtgjort og jeg fant fred i å søke vår himmelske Faders vilje.

Jeg takker min himmelske Fader for de velsignelser og den lykke jeg fant gjennom skriftene, bønn, Den hellige ånd og en verdig jordisk far som påtok seg sin rolle som lærer i evangeliets prinsipper for sine barn. De ledet meg, førte meg og til og med gikk med meg for å hjelpe meg å finne veien – spesielt når jeg måtte gjøre noe vanskelig.

I tillegg til å ha elementene i omsorgspakken som jeg har nevnt, er vi alle velsignet med en prestedømsleder som kan lede og føre oss.

President Boyd K. Packer har sagt: “Biskoper er inspirerte! Hver og en av oss har frihet til å godta eller avvise råd fra våre ledere, men ignorer aldri rådene fra din biskop, enten de gis fra talerstolen eller på tomannshånd.”7

Disse mennene streber etter å representere Herren. Om vi er gammel eller ung, er biskoper der til å lede oss når Satan vil vi skal tro at alt er tapt. Når jeg har snakket med biskoper, har jeg funnet et felles tema når det gjelder bekjennelser av ulydighet eller de uskyldige som lider av forferdelig urett som er gjort mot dem. Biskoper ønsker øyeblikkelig å uttrykke vår himmelske Faders kjærlighet for personen og et ønske om å gå med ham eller henne slik at han eller hun finner veien hjem.

Kanskje vår himmelske Faders viktigste element i omsorgspakken blir beskrevet med disse ordene: “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.”8

For å lære oss alt vi må gjøre, viste Jesus Kristus veien ved å gi det fullkomne eksempel som vi må prøve å etterligne. Han bønnfaller oss med utstrakte armer om å komme og følge ham.9 Og når vi gjør feil, som vi alle gjør, minner han oss om at: “For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg.”10

For en vidunderlig gave! Omvendelse er ikke en straff, det er et privilegium. Det er et privilegium som leder og fører oss. Ikke rart at Skriftene lærer at vi ikke skulle undervise noe annet enn omvendelse.11

Vår himmelske Fader har mange ressurser, men han bruker ofte andre personer til å hjelpe seg. Daglig gir han oss muligheter til å lede, føre og gå med noen som har behov for det. Vi må følge Frelserens eksempel. Vi må også hjelpe til med Herrens verk.

Som Unge menns generalpresidentskap vet vi at de unge er velsignet når de har foreldre og ledere som handler på vegne av vår himmelske Fader med å lede, føre og gå med dem. Tre prinsipper12 som vil hjelpe oss å bli en del av vår himmelske Faders omsorgspakke for andre er:

For det første, vær sammen med de unge. President Henry B. Eyring fremhevet dette punktet: “Det er visse ting vi kan gjøre som kan bety aller mest. Enda mer effektivt enn å bruke ord i vår undervisning, vil vårt eksempel på etterlevelse av læren være.”13 Å lede ungdom krever samvær med dem. Dedikert tid er et uttrykk for kjærlighet som lar oss undervise ved ord og eksempel.

For det annet, for å virkelig veilede ungdom, må vi koble dem til himmelen. Det vil alltid komme en tid da alle må stå alene. Vår himmelske Fader kan være der for å føre oss til alle tider og på alle steder. Våre unge må vite hvordan de kan søke vår himmelske Faders veiledning.

For det tredje, vi må la de unge lede. På samme måte som kjærlige foreldre holder hånden til et barn som skal lære å gå, må vi slippe taket for at de unge skal kunne ha fremgang. Å la de unge lede krever tålmodighet og kjærlighet. Det er vanskeligere og tar lengre tid enn å gjøre det selv. De snubler kanskje på veien, men vi går med dem.

Brødre og søstre, det vil komme en tid i livet når velsignelsene ved å bli ledet virker fjerne eller mangler. For slike vanskelige tider har eldste D. Todd Christofferson lovet: “La deres pakter være av den største betydning og vis full lydighet. Da kan dere be i tro, uten å tvile, ifølge deres behov, og Gud vil svare. Han vil støtte dere når dere arbeider og våker. I sin egen beleilige tid og på sin måte vil han strekke ut sin hånd og si: ‘Her er jeg.’”14

En slik gang, søkte jeg vår himmelske Faders råd gjennom vedvarende og oppriktig bønn i mer enn ett år for å finne løsningen på en vanskelig situasjon. Jeg visste rent logisk at vår himmelske Fader besvarer alle oppriktige bønner. Allikevel ble jeg så desperat en dag at jeg dro til templet med ett spørsmål: “Himmelske Fader, bryr du deg i det hele tatt?”

Jeg satt nesten bakerst i Logan Utah tempels venterom da, til min overraskelse, en nær venn av familien, tempelpresident Vaughn J. Featherstone, kom inn i rommet. Han sto foran forsamlingen og ønsket oss alle velkommen. Da han la merke til meg blant de tempelbesøkende sluttet han å snakke, så meg inn i øynene og sa så: “Bror Brough, det er godt å se deg i templet i dag.”

Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen jeg fikk akkurat i det øyeblikket. Det var som om – i den enkle hilsenen – vår himmelske Fader rakte ut sin hånd og sa: “Her er jeg.”

Vår himmelske Fader har virkelig omsorg for oss og lytter og besvarer hvert barns bønn.15 Som ett av hans barn vet jeg at svaret på mine bønner kom i Herrens tid. Og gjennom den erfaringen forsto jeg mer enn noen gang at vi er Guds barn og at han har sendt oss hit slik at vi kan føle hans nærvær nå og vende tilbake for å bo hos ham en dag.

Jeg vitner om at vår himmelske Fader leder, fører og går med oss. Når vi følger hans Sønn og gir akt på hans tjenere, apostlene og profetene, vil vi finne veien til evig liv. I Jesu Kristi navn. Amen.