Refleksjoner og speilbilder
Melvas siste måltid
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
“Vil du prøve å ta nadverden?” spurte jeg min døende mor.
Illustrasjon: Christopher Thornock
Mor ble 92 år gammel, og gikk nylig bort. Hun var på sykehuset da legene fant ut at det ikke var noe mer som kunne gjøres, annet enn å gjøre det så behagelig for henne som mulig til hun gikk bort.
Mens det ble gjort forberedelser til å ta henne med hjem, kom to brødre fra en lokal menighet inn i rommet og spurte meg om mor ønsket nadverden. Først sa jeg: “Nei takk.” Mor kunne knapt svelge. Så sa jeg: “Nei, forresten, la meg spørre henne.” Jeg lente meg mot øret hennes og sa: “Det er to prestedømsbærere her. Vil du prøve å ta nadverden?” Med en svak, men tydelig stemme svarte hun: “Ja.”
Etter velsignelsen tok jeg en brødbit fra brettet, brøt av en liten smule og la den forsiktig i munnen hennes. Hun bearbeidet den en stund, og jeg ba stille mennene om unnskyldning for at det tok sin tid. De forsikret meg om at det var i orden. Etter den andre bønnen tok jeg et lite plastbeger med vann og holdt det mot leppene hennes. Hun tok bare en liten slurk, men jeg ble overrasket over hvor greit det gikk å svelge den.
Jeg takket brødrene, og de gikk til neste rom. Mor døde fredelig omtrent en time senere.
I dagene som fulgte, gikk det opp for meg hvilket hellig øyeblikk jeg hadde fått lov til å dele med mor. Det siste hun gjorde i dette livet, var å ta del i nadverden. Det siste ordet hun sa var “Ja” – ja til å motta nadverden, ja til å ofre “et sønderknust hjerte og en angrende ånd” (3 Nephi 9:20), ja til å påta seg Jesu Kristi navn og love å alltid minnes ham, ja til å motta hans Ånd. Det siste hun inntok gjennom munnen, var nadverdens symboler.
Hvor godt hennes siste måltid må ha smakt for henne! Selv om hun var for svak til å bevege seg eller snakke, må hun ha følt seg levende i Kristus! Hvor takknemlig hun må ha vært for hans forløsende og styrkende kraft, som bar henne gjennom de siste øyeblikkene av hennes jordiske reise og ga henne håp om evig liv.
Hver uke når vi tar del i nadverden, kan vi alle være takknemlige for anledningen vi har til å fornye våre pakter og føle tilgivelse og nåde idet vi prøver å bli mer lik vår Fader i himmelen og hans Sønn Jesus Kristus. Da kan brødet og vannet være for oss akkurat slik det må ha vært for mor, “søtere enn alt som er søtt … og renere enn alt som er rent” (Alma 32:42).