Sagt av siste-dagers-hellige
Kaptein Moroni hjalp meg å undervise i ungdomsskolen
Illustrasjon: Allen Garns
Jeg var midt i et vanskelig år med undervisning av 13- og 14-åringer. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra et frustrerende møte med assisterende rektor, hvor vi snakket om en evaluering jeg nylig hadde hatt. Som ny lærer som måtte lage de fleste av leksjonene mine, strevde jeg med å holde på elevenes konsentrasjon og interesse. Samtalen gikk hovedsakelig ut på at jeg måtte tvinge elevene mine til å ta et valg – gjøre det de skulle eller havne i trøbbel – og å gjennomføre truslene mine.
Jeg følte meg nedfor og overveldet da jeg gikk fra møtet. Jeg gjorde dette møtet til dagens spørsmål da jeg studerte Skriftene dagen etter. Utrolig nok kom svarene til meg mens jeg leste fra Mormons bok.
Jeg ba om at Skriftene måtte lære meg hvordan jeg kunne bli en bedre lærer. Den hellige ånd underviste meg mens jeg leste om kaptein Moroni i Alma 44. På dette punktet i historien hadde kaptein Moroni og nephittene omringet lamanittene ved elven Sidon, og skremt dem for å få lamanittene til å legge ned sine våpen. Jeg fortsatte å lese, og tenkte at jeg ønsket å være som kaptein Moroni i klasserommet – myndig, selvsikker og fremgangsrik.
Da jeg leste gjennom dialogen, la jeg merke til at Moroni sa til Zerahemnah og lamanittene at de ble tvunget til å ta et valg: “[Overlever] deres krigsvåpen til oss, og … vi vil spare deres liv hvis dere vil dra bort og ikke mer gå til krig mot oss,” og “hvis dere ikke gjør dette … [vil jeg] befale mine menn at de skal angripe dere” (Alma 44:6, 7). Det gikk opp for meg at han gjorde det min overordnede hadde bedt meg om å gjøre! “Gi dem to valg, og følg opp,” hadde han sagt. Med dette i mente, trykket jeg Moronis motto til mitt bryst: “Se, vi vil avslutte slaget” (Alma 44:10).
Rustet med prinsippene jeg hadde lært i en historie fra Skriftene om en av mine helter, vendte jeg tilbake til klassen med tillit til min slagplan. Jeg hadde tilfeldigvis en kaptein Moroni-figur, og han satt i skjortelommen min resten av skoleåret som en påminnelse om hvordan kaptein Moroni hadde lært meg å håndtere et klasserom på ungdomsskolen. Da jeg ga elevene mine to valg, ble oppførselen deres bedre, de gjorde arbeidet sitt, og vi kom bedre overens. Året gikk sin gang, og det var fortsatt vanskelig, men med den besvarte bønnen og Skriftenes kraft, klarte jeg å “avslutte slaget”.