2016
En bønn om barmhjertighet
Oktober 2016


Sagt av siste-dagers-hellige

En bønn om barmhjertighet

Bilde
begging for mercy

Illustrasjon: Stan Fellows

På en tur til en nærliggende by i Estland så jeg en mann tigge etter penger. Forbløffende nok gjenkjente jeg ham fra da jeg var misjonær i den byen 10 år tidligere. Han bar på en stor sekk med plastflasker som han skulle pante, akkurat som før. Jeg husket at han alltid ba om vekslepenger, og hvis du ga ham litt, spurte han alltid om du hadde mer.

Jeg ble sjokkert da jeg så ham. Og etter 10 år var han fortsatt den samme – litt gråere, men det så ut til at han hadde levd det samme tiggerlivet siden sist jeg så ham. Jeg tenkte på de fantastiske 10 årene jeg hadde hatt i mellomtiden, hvor jeg blant annet hadde giftet meg i templet, tatt en utdannelse, funnet meg en god jobb og hatt god helse.

Jeg skjønte at dette kunne være siste gang jeg så ham, og følte at jeg at jeg burde gi ham noe. Problemet var at jeg bare hadde en seddel som var verdt mer enn jeg var villig til å gi. Jeg krympet meg over valget jeg måtte tatt – å gi ham ingenting eller å gi ham mer enn jeg ønsket. Jeg kom frem til at det egentlig ikke ville spille så veldig stor rolle for meg, men at det ville lyse opp dagen hans, så jeg ga ham pengene.

Mindre enn to dager senere var jeg i en lignende situasjon, men denne gangen var det jeg som ba om barmhjertighet. Jeg hadde tatt feil av datoen for en viktig stipendsøknad. Jeg trodde jeg hadde sendt den inn to uker før fristen, men jeg ble forskrekket da jeg dobbeltsjekket datoen og så at jeg hadde sendt den inn en dag for sent.

Summen av stipendet var nøyaktig 100 ganger det beløpet jeg hadde gitt til tiggeren, og jeg så ironien i det. Jeg tryglet om barmhjertighet, både i bønn til min himmelske Fader og via e-post til universitetsledelsen. De sa de ville ta med søknaden, men med en kommentar om at den var sendt inn for sent.

Min bønn ble besvart, og jeg ble velsignet med å motta stipendet, som var en betydelig økonomisk hjelp for min hustru og meg. Men ikke minst ga denne erfaringen meg en verdifull lærdom: Er vi ikke alle tiggere for Gud? (se Mosiah 4:19).