Vi taler om Kristus
Omsorg for dem med andre normer
Jeg prøvde å oppdra barna mine til å ha høye moralske normer. Men da en av deres rollemodeller gjorde et galt valg, lurte jeg på om alt jeg hadde prøvd å lære dem, ville rakne.
Min svigersøster Janey (navnet er forandret) var oppvokst med evangeliet ,og var et veldig engasjert medlem av Kirken. Etter at hennes tilsynelatende lykkelige tempelekteskap gikk i oppløsning, begynte folk i hennes lille lokalsamfunn å spre rykter og dømme henne. Hun trakk seg tilbake fra mange av vennene sine, og til slutt fra Kirken.
Hun begynte å gå ut med en ung mann, Andy, som snart flyttet inn hos henne. Jeg var bekymret for hva jeg skulle fortelle barna mine. Mine tre unge døtre var så glad i sin tante Janey. Ikke bare var familiene våre veldig sammensveiset, hun var også danselæreren deres, så de traff henne flere ganger i uken.
I mange måneder trodde de at Andy bare var på mange besøk, men til slutt måtte jeg fortelle dem at Janey og Andy bodde sammen. Jeg forklarte at det valget de hadde tatt, var en alvorlig synd. Døtrene mine så ut til å forstå, og vi hadde en fin diskusjon om hvor viktig det er å etterleve evangeliets prinsipper.
Så slo bomben ned. Janey annonserte med stor glede til familien at hun og Andy skulle ha barn. Igjen var jeg bekymret for hvordan denne nyheten ville påvirke barna mine. Ville de forstå at det ikke er slik vår himmelske Fader vil at barna hans skal komme til jorden? Hvis de ble involvert i denne situasjonen, ville de synes at dette var akseptabelt og normalt?
Jeg grublet i flere uker, og ville ikke fortelle barna mine om denne nye utviklingen. En måned senere bestemte Janey og Andy at de skulle gifte seg. Hvorfor hadde de ikke ventet med å annonsere graviditeten til etter at de var blitt gift?
Harmen steg opp i meg. Hvordan kunne jeg være glad i Janey, men ikke i det hun hadde gjort? Hvordan kunne jeg lære barna mine å fortsatt være glad i tanten sin, men ikke de valgene hun hadde tatt?
En dag fortalte søsteren min om en ung kvinne i hennes menighet som var blitt gravid. Denne unge kvinnen fortsatte å gå i kirken, og så ut som hun var lykkelig og spent på den kommende begivenheten. De andre unge kvinnene ble forvirret over det de oppfattet som en tilsynelatende flåsete holdning til situasjonen.
Men min søster, som var besøkende lærerinne til den unge kvinnens mor, fikk vite om de mange nettene den unge kvinnen hadde grått seg selv i søvn, i fortvilelse over valgene som hadde satt henne i denne knipen. Etter mange ukers lidelse bestemte den unge kvinnen at hun enten kunne fortsette å sørge over sine handlinger, eller hun kunne se fremover og være lykkelig. På grunn av Kirsti forsonende offer, kunne hun akseptere konsekvensene av sine valg og bli ren igjen, gjennom omvendelse.
Jeg undret på om Janey hadde gått gjennom noe lignende. Hadde hun angret på valgene sine, men siden hun var ute av stand til å endre konsekvensene, aksepterte det som var skjedd, og bestemte seg for å se fremover?
Jeg følte skam over min strenge dom og min utilstrekkelighet til å vise kjærlighet slik Kristus forventer av oss. Mens jeg reflekterte over Frelserens liv, husket jeg at han alltid oppsøkte synderne, og underviste og viste dem kjærlighet gjennom sine ord og sitt eksempel. Det var denne kjærlighet som bløtgjorde hjerter og forandret mennesker.
Det gikk opp for meg at altfor ofte var jeg glad i mennesker så lenge de oppførte seg slik jeg mente de skulle, men så snart de gjorde en feil, fordømte jeg dem i mitt hjerte. For en hykler jeg var! Jeg innså at jeg trengte å omvende meg. Jeg trengte å lære å elske synderen uten å akseptere synden. Til slutt ble jeg istand til å gi slipp på harmen jeg følte mot Janey, og dermed vise henne ekte kjærlighet igjen.
Jeg hadde enda en diskusjon med barna mine. Jeg la vekt på hvor viktig det er å bli gift før man får barn. Vi klarte å se fremover til at det skulle komme en ny baby i familien. Vi ønsket alle å støtte Janey og dele denne spesielle tiden i livet hennes. Mine barn forsto at tante Janey hadde gjort noe galt, men de er fortsatt glad i henne og onkel Andy, og håper at deres fine familie en dag vil velge å komme tilbake til de ventende armene til vår frelser, Jesus Kristus.