Vi kan hedre Gud ved å overholde våre pakter
Av eldste Joseph W. Sitati
i De sytti
De største velsignelser ved vår tro på Gud finner vi når vi hedrer ham ved å holde våre pakter.
I 1985 møtte søster Sitati og jeg en mann som heter Roger Howard, i Nairobi, Kenya. Han og hans hustru Eileen var seniormisjonærer. De inviterte oss til en liten forsamling som møttes i deres hjem. Det var første gang vi hadde deltatt på et møte med medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi følte Ånden på det første møtet, og siden da har vi gått i kirken hver søndag.
Et par måneder senere døpte Roger oss, sammen med vår ni år gamle sønn. Kort tid senere kom Roger og Eileen hjem fra misjon. Vi fortsatte å høre fra dem med noen års mellomrom.
Tidlig i 2010 møtte endelig søster Sitati og jeg Roger igjen. Han var nå nesten 90 år gammel. Sliten av alderdom og dårlig helse lente han seg tungt på rullatoren sin. Da vi sto overfor hverandre for første gang på mange år, følte vi en ubeskrivelig gjensidig glede. Tårene trillet fritt da vi kjærlig omfavnet hverandre. Vi følte dyp takknemlighet for hverandre, og for den fantastiske gaven som evangeliet er. Vi var forenet i troen som borgere i Guds rike.
Mens jeg nøt øyeblikket, husket jeg et skriftsted: “Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne.”
Og om så skjer at dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk, og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!” (L&p 18:10, 15).
Noen av Guds største velsignelser er lovet dem som bringer sjeler til hans rike. Frelseren sa: “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn” (Johannes 15:16).
Roger gikk bort senere det året. Jeg hadde en tydelig følelse av at han hadde fred med Gud. Han hadde rørt vårt liv dypt ved å dele evangeliet med oss. Hans eksempel på innviet tjeneste for sine medmennesker, sammen med eksemplet til den store hærskaren av unge og eldre misjonærer i Kirken, viser én måte å hedre Gud på.
Vårt paktsforhold til Gud
Takket være vårt medlemskap i Jesu Kristi gjenopprettede kirke, har vi alle et forpliktende personlig forhold til vår himmelske Fader gjennom pakter. Hver pakt blir bekreftet ved en ordinans, der vi villig aksepterer og forplikter oss til å holde pakten. Jesu Kristi forsoning gjør oss i stand til å oppfylle våre forpliktelser i hver pakt når vi utøver tro på ham.
Vi hedrer vår himmelske Fader når vi fordyper vårt forhold til ham ved å inngå og holde alle de frelsende pakter og ordinanser. Han velsigner dem som holder sine pakter, med sin Ånd, som veileder og styrker dem. Følgende er de viktigste paktsforhold vi kan opprette med vår himmelske Fader.
Dåpspakten
Dåpen bringer oss inn i vårt første paktsforhold til Gud. Vi kvalifiserer oss til ordinansen når vi “ydmyker [oss] for Gud… og kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og vitner for kirken at [vi] i sannhet har omvendt [oss] fra alle [våre] synder… og virkelig viser ved [våre] gjerninger at [vi] har mottatt av Kristi Ånd til forlatelse for [våre] synder” (L&p 20:37).
Når vi viser ved våre handlinger at vi er “villige til å påta [oss] Jesu Kristi navn… fast bestemt på å tjene ham inntil enden” (L&p 20:37), “til å bære hverandres byrder, så de kan være lette… og… til å sørge med dem som sørger… trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder… like til døden” (Mosiah 18:8-9), holder vi pakten.
I sin tur hedrer Gud oss med Den hellige ånds gave, ved hvilken vi mottar Den hellige ånd som vår konstante ledsager, som gir veiledning i alt vi gjør og leder oss til evig liv (se Mosiah 18:9-10).
Jeg følte stor glede, og at jeg ble fylt av Ånden etter dåpen, noe jeg har fortsatt å oppleve når jeg er spesielt nær til Gud.
Prestedømmets ed og pakt
Menn som holder dåpens pakt, kvalifiserer seg til å inngå i prestedømmets ed og pakt. Vi mottar den gjennom ordinansen håndspåleggelse. Prestedømmets pakt er en pakt om tjeneste for Guds barns frelse. Vi hedrer Gud når vi foredler våre kall (se L&p 84:33) og “tjener ham av hele [vårt] hjerte, og av all makt, sinn og styrke” (L&p 4:2), og med “tro, håp, kjærlighet og omsorg med øyet fullt og helt vendt mot Guds ære” (L&p 4:5).
Herrens velsignelser som kommer til trofaste prestedømsbærere, omfatter helliggjørelse “av Ånden til fornyelse av [deres] legemer” (L&p 84:33). De arver de samme velsignelser som Moses og Abraham (se L&p 84:34). Profeter og apostler i de siste dager er gode eksempler på dem som foredler sitt prestedømme. Deres liv er et vitnesbyrd om at Herren holder dem i ære.
Templets ordinanser og pakter
Menn som verdig bærer det høyere prestedømme, og kvinner som er verdige, kan motta hellige ordinanser og inngå hellige pakter i templet. Gjennom templets ordinanser og pakter lærer vi å forstå hensikten med dette livet, og å bli forberedt for evig liv. Vi mottar ordinansen, inngår den evige ekteskapspakt og blir beseglet som familie. Vi lover å vie vårt liv til Gud og til frelsesarbeidet for alle hans barn. Trofast overholdelse av disse paktene gir oss rett til å motta åndelig veiledning og kraft til å overvinne jordelivets prøvelser og oppnå opphøyelse, den største velsignelsen Gud kan gi til sine barn (se L&p 14:7). Opphøyelse, eller evig liv, betyr at vi som familie kan nyte den samme livskvalitet som vår himmelske Fader har.
Nadverden
Den største av alle, av Del Parson
For medlemmer av Kirken er det helt avgjørende å ta verdig del i nadverden hver sabbatsdag. Ved denne ordinansen bekrefter vi vår fortsatte villighet til å påta oss Jesu Kristi navn, og til å gjenta vår forpliktelse om å holde alle paktene vi har inngått. Vi nedkaller kraften i Jesu Kristi forsoning for å hjelpe oss å holde ut til enden i rettferdighet. Når vi gjør det, kvalifiserer vi oss til alle velsignelsene ved alle paktene vi har inngått.
Rettferdige ønsker
Å bryte en pakt er støtende for Gud, og annullerer de lovede velsignelsene (se L&p 82:10).
I 1 Samuelsbok 2:12-17, 22-34 lærer vi om den ondskap som sønnene til presten Eli sto bak. De utnyttet sin fars stilling til å bryte prestedømmets pakt. De ville bare oppfylle sine egne uanstendige ønsker idet de henga seg til umoralsk oppførsel med kvinnelige troende og på uhederlig vis tilranet seg kjøttet fra israelsfolkets ofringer. Herren uttalte alvorlige straffedommer over Elis sønner, og over Eli selv fordi han ikke hadde hindret dem.
Slike kjødelige lyster kan overvinnes ved villighet til å holde våre pakter med Gud, slik Josef i Egypt viste da han ble konfrontert av en vellystig ikke-troende (se 1 Mosebok 39:9, 12). Gud holdt Josef i ære og hjalp ham å overvinne alle onde planer mot ham. Han ble den nest mektigste mann i Egypt, og et redskap i Guds hender for å bevare israelsfolket (se 1 Mosebok 45:7-8).
Hvis vi blir ledet ut i fristelse, vil ønsket om å gjenopprette vårt forhold til vår himmelske Fader lede oss til oppriktig omvendelse. Frelseren Jesu Kristi forsoning hjelper oss da å bli verdige igjen.
Følg profetene
Da Kristus opprettet sin kirke, valgte han apostler, profeter, evangelister, pastorer og lærere “til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde” (Efeserne 4:12-13).
Våre levende profeter og apostler lærer oss at “lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger. Gode ekteskap og familier opprettes og opprettholdes når de bygger på prinsippene tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne aktiviteter” (“Familien – En erklæring til verden” Liahona, nov. 2010, 129).
Vårt hjem og vår familie danner grunnlaget for å bygge sterke relasjoner med Gud basert på pakter. Å følge våre levende profeters inspirerte læresetninger vil hjelpe oss å ha sterke familier, gi oss kraft til å holde våre pakter, og sikre de største velsignelsene ved vår tro.