Jeg visste ikke hvorfor jeg var der
Amber Cheney, Alabama, USA
Illustrasjon: Kathleen Petersen
Min mor og jeg var nettopp ferdige med kveldsbønnen. Vi klemte hverandre og sa: “Jeg er glad i deg.” Så gikk jeg til rommet mitt. Idet jeg tok i dørhåndtaket, fikk jeg en sterk tilskyndelse om at mor kom til å dø dagen etter.
Både hjerne og hjerte prøvde å kjempe imot denne tanken. Det var helt umulig at noe skulle skje med mor. Alt ville gå bra med henne.
Da jeg kom inn på rommet, knelte jeg i bønn og fortalte min himmelske Fader at tilskyndelsen om mor ikke kunne være sann. Jeg ba ham om å ta bort denne tanken, men den ble ikke borte. Jeg gikk tilbake til mor og fars rom og sa til mor at jeg ønsket en klem og et kyss til før jeg la meg. Vi sa igjen: “Jeg er glad i deg,” og jeg gikk tilbake til rommet mitt. Det tok en stund før jeg sovnet den kvelden.
Da jeg våknet neste morgen, var jeg nervøs. Heldigvis så jeg mor, lykkelig og frisk. Men i bakhodet hadde jeg fremdeles den nagende følelsen av at noe ikke var som det skulle. På faste- og vitnesbyrdsmøtet den dagen gikk mor frem og bar et vakkert vitnesbyrd.
Etter nadverdsmøtet gikk hun for å undervise Primær-klassen sin, og jeg gikk til Søndagsskolen. Jeg fikk enda en tydelig tilskyndelse, denne gangen om å reise meg og forlate Søndagsskolen. Jeg ønsket ikke å tiltrekke meg oppmerksomheten, men noe trakk meg opp av stolen og ut av døren. Etter noen minutter satt jeg i mors Primær klasse og hørte henne undervise. Jeg visste ikke hvorfor jeg var der, men jeg visste at det var der jeg skulle være.
Hjemme hos min bror senere den ettermiddagen, så mor meg rett inn i øynene for siste gang idet hun falt sammen og døde av en lungeembolisme. Av sine grunner, og i sin barmhjertighet, hadde vår himmelske Fader sendt Den hellige ånd for å forberede meg. Disse tilskyndelsene ga meg mer tid sammen med mor som jeg ikke ville ha fått om jeg hadde ignorert den milde, lave røsten.
Min himmelske Faders kjærlighet hadde aldri vært så tydelig for meg før hendelsene i forbindelse med min mors bortgang. Hvor velsignet vi er som har en Far i himmelen som elsker oss høyt nok til å gi oss Den hellige ånds spesielle gave.