Såing på søndag

Desire Koami Gbedjangni, Togo, Vest-Afrika

Illustration depicting a foot tripping over a clump of weeds.

T.v.: Illustrasjon: Richard Mia; t.h.: Illustrasjon: Allen Garns

For noen år siden, like før påskehelgen, regnet det hele uken. Jeg hadde vært i Benin i Vest-Afrika, men var på vei hjem for å tilbringe påsken i Togo. Det regnet ikke på lørdag, dagen jeg kom dit, men den kvelden begynte det å regne igjen.

Jeg visste at kirken begynte kl 09.00 på søndag, men fordi det hadde regnet så mye og jeg nettopp hadde kommet, fant jeg ut at det var for tidlig for meg.

Jeg tenkte: “Jeg går i kirken litt senere, og kommer dit kl 10.00.” Så stakk jeg innom broren min. “Istedenfor å gå i kirken kl 09.00,” sa jeg, “kan vi gå til den jordlappen ved siden av huset mitt.”

Da vi kom dit, oppdaget vi at jorden var god og fuktig etter alt regnet. Jeg tenkte: “Det er søndag, og vi venter til kl 10.00 med å gå i kirken. Hvorfor ikke så noen bønner før vi drar?”

Så min bror og jeg sådde en liten jordlapp som var rundt 6 kvadratmeter stor. Så dro vi til kirken, en time for sent. Neste dag dro vi til en by i nærheten, hvor jeg hadde et annet jordstykke. Der sådde vi mais og mer bønner.

Da jeg kom hjem igjen to måneder senere, gikk jeg for å se til den lille jordlappen ved siden av huset mitt. Den var tom, med unntak av et lite kratt med ugress som jeg snublet i da jeg gikk ut på jordlappen. “Ja visst,” sa jeg til meg selv: “Vi sådde bønner her 1. påskedag!”

Av alle frøene vi sådde, var krattet med ugress det eneste som vokste. Bønnene og maisen vi sådde på det andre jordstykket mandagen etter påske, vokste imidlertid helt fint. Siden den gang har alt vi har sådd på jordlappen ved siden av huset mitt, vokst normalt.

Jeg hadde ikke holdt sabbatsdagen hellig den 1. påskedagen, og jeg snublet i et kratt med ugress for å minne meg om at jeg ikke hadde det. Siden da har jeg husket at jeg ikke bare kan gjøre det jeg har lyst til på Herrens dag. Isteden husker jeg alltid å holde sabbatsdagen hellig.