Jeg begynte å be for Ruth
June Foss, Utah, USA
T.v.: Illustrasjon: Richard Mia; t.h.: Illustrasjon: Allen Garns
Etter å ha fått noen uventede regninger som enslig kvinne, visste jeg at jeg måtte finne meg en jobb nummer to. Kort tid etterpå kom Marty, en søster i menigheten, til meg og ba meg om hjelp. Hun og mannen hennes skulle på misjon, så hun måtte slutte i jobben. Hun forklarte at hver lørdag hjalp hun en eldre kvinne, Ruth, som bodde i en omsorgsbolig. Marty tilbød meg jobben sin, og fortalte meg at Ruth ville betale meg for arbeidet mitt.
Mandagen etter forklarte Marty og Ruth oppgavene mine, og jeg begynte i jobben noen dager senere. Jeg begynte med å samle sammen Ruths klesvask og bære den ovenpå til vaskerommet. Kort tid etter at jeg begynte, kom Ruth i full fart og kjeftet på meg. Hun sa at jeg aldri skulle vaske klærne hennes uten å spørre først.
Jeg gjorde bare det hun og Marty hadde bedt meg gjøre. Frustrert og såret kjempet jeg for å holde tårene tilbake. Jeg sa til meg selv at jeg ikke trengte mer stress eller problemer i livet mitt. Jeg ville ha gått min vei i samme øyeblikk om jeg ikke hadde lovet Marty at jeg ville ta meg av Ruth mens hun var borte.
Uke etter uke kjeftet Ruth på meg for alt jeg gjorde. Det virket som om hun aldri ble fornøyd uansett hvor hardt jeg prøvde.
Jeg begynte å be om styrke til å takle Ruth og hennes skarpe ord, men ingenting forandret seg. Jeg fortsatte å mislike å måtte hjelpe henne.
Så en dag forandret jeg bønnene mine. Jeg sluttet å be for meg selv, og begynte å be for Ruth. Jeg ba min himmelske Fader hjelpe meg å forstå hennes behov og hvordan jeg kunne hjelpe henne.
Fra den dagen av forandret alt seg. Jeg ble mildere stemt, og min kjærlighet til Ruth vokste. Ruth forandret seg også. Hun åpnet seg og fortalte om sitt liv, sine gleder og sine sorger. Hun fortalte meg at hun savnet familien sin. Hun fortalte meg om de fantastiske tingene hun hadde gjort før, men ikke lenger kunne gjøre. Hun fortalte meg at hun var ensom og trist.
Jeg begynte å glede meg til å treffe Ruth hver uke, og hun gledet seg til å treffe meg.
Min erfaring med Ruth ga meg en verdifull lærdom. Når jeg virkelig tjente av hele mitt hjerte, forsto jeg president Spencer W. Kimballs (1895-1985) lære om at “sentralt i tjenestens mirakel har vi Jesu løfte om at vi ved å glemme oss selv, vil finne oss selv” (“Small Acts of Service,” Ensign, des. 1974, 2.)