Kirkens håndbøker – tingenes skriftlige orden
Når vi følger håndbøkene og anvender den samlede visdom de gir, vil Herren hjelpe oss og dem vi tjener til å bli “fylt” i ham.
Illustrasjon: Suat Gürsözlü/iStock/Thinkstock
Som hjemvendt misjonær, opptatt med en ung familie og mitt eget firma, ble jeg kalt som president for en ganske stor gren med mange trofaste og modne medlemmer. Følte jeg meg forberedt, opplært og utdannet til å begynne å virke? Nei! Jeg hadde gode rådgivere som jeg kunne drøfte saker med. Men var deres hjelp nok? Nei!
Herren forventer at “enhver [lærer] sin plikt” (L&p 107:99), og han forventer at vi “til enhver tid [samler] livets ord i [vårt] sinn” (L&p 84:85). Dernest forventer han at vi skal stole på Den hellige ånds inspirasjon – denne spesielle gaven som er gitt alle medlemmer, med løftet om stadig veiledning og åpenbaring.
Når jeg tenker tilbake på dette og andre kall, innser jeg at i tillegg til Den hellige ånd og Skriftene, fikk jeg virkelig mye hjelp fra Kirkens håndbøker! De var en skatt av informasjon – som en rettesnor i min første opplæring, og som et verdifullt oppslagsverk underveis.
Hvorfor trenger vi Kirkens håndbøker?
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har sagt: “Selv om håndbøkene ikke har samme stilling som Skriftene, representerer de de mest oppdaterte tolkninger og retningslinjer fra Kirkens høyeste autoriteter.”1 Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum tilføyde at disse autoritetene – Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum – er menn med “modenhet, erfaring og omfattende forberedelse”.2
Følgelig gjenspeiler Kirkens håndbøker den samlede visdom som profeter og apostler har opparbeidet ved erfaring. Denne visdommen lærer oss den beste måten å oppnå gode resultater på når vi utfører Kirkens misjon over tid. Herren har sagt: “Søk derfor flittig og lær hverandre visdoms ord, ja, søk visdoms ord fra de beste bøker” (L&p 88:118; 109:7). Den visdom som finnes i håndbøkene, gjør dem helt klart kvalifisert som “de beste bøker”.
Håndbøkene hjelper oss å opprettholde retningslinjer, fremgangsmåter og programmer
President Thomas S. Monson har erklært at uten håndbøkene “ville det være nærmest umulig å gjennomføre Kirkens retningslinjer, fremgangsmåter og programmer”. Han tilføyde: “I årenes løp har vi måttet korrigere mange forsøk av velmenende ledere på å forandre noen av Kirkens programmer.”
President Monson sa at når ledere ikke følger fremgangsmåtene riktig, må “Det første presidentskap enten godkjenne handlingen eller omgjøre den”. Med andre ord, hvis vi ignorerer håndbøkene, kan vi ende opp med å øke arbeidsbelastningen for Det første presidentskap.
“I nesten alle tilfeller,” sa han, ville “slike problemer aldri ha oppstått om lederne bare ville ha lest, forstått og fulgt håndboken… Håndbøkene gir trygghet.”3
President Monson tilføyde at uansett hva vårt lederkall er, inneholder håndbøkene en skatt i form av informasjon og veiledning som hjelper oss å virke effektivt, forstå Kirkens rette funksjon, lære og utføre våre plikter (se L&p 107:99) og forberede oss til fremtidige lederstillinger.
Håndbøkene lærer oss hva som er viktigst
Håndbøkene lærer oss at selv om “foreldre har det viktige ansvar å hjelpe sine barn å forberede seg til å vende tilbake til vår himmelske Fader… sørger [Frelserens kirke] for organisasjon og midler til å forkynne Jesu Kristi evangelium for alle Guds barn”. Håndbøkene sier også at Kirken “sørger for prestedømsmyndighet til å forrette frelsens og opphøyelsens ordinanser for alle som er verdige og villige til å ta imot dem”.4
Det doktrinære rammeverket for Kirkens administrasjon finnes i de tre første kapitlene av Håndbok 2: Kirkens administrasjon:
-
Familier og Kirken i Guds plan
-
Prestedømsprinsipper
-
Lederskap i Jesu Kristi Kirke
Vi skulle studere disse tre kapitlene omhyggelig. De minner oss på at Kirken “ble organisert av Gud for å hjelpe til med hans arbeid for å tilveiebringe hans barns frelse og opphøyelse”.5 Det gjør den ved hjelp av aktiviteter, anledninger til og programmer for tjeneste, velsignelse og personlig vekst som fokuserer på guddommelig forordnede ansvarsoppgaver som støtter og styrker enkeltpersoner og familier.
Disse ansvarsoppgavene “innbefatter å hjelpe medlemmene å etterleve Jesu Kristi evangelium, samle Israel gjennom misjonærarbeid, yte hjelp til de fattige og trengende og legge til rette for frelse for de avdøde ved å bygge templer og utføre stedfortredende ordinanser”.6
Når vi forstår dette doktrinære rammeverket, blir alle kalls hensikt og rolle i Kirken tydelig: “Ledere og lærere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene gjør sitt beste for å hjelpe andre å bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus.” Videre: “Kirkens organisasjoner og programmer er ment å være til velsignelse for enkeltpersoner og familier, og er ikke mål i seg selv.”7
Håndbøkene er doktrinært forankret i Skriftene, heriblant Frelserens formaning til Peter: “Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre” (Lukas 22:32).
Håndbøkene innbyr til åpenbaring
Mens han hjalp et mindre aktivt medlem å vende tilbake til Kirken, leste medlemmets biskop kapitlet om disiplinering i Kirken i Håndbok 1: Stavspresidenter og biskoper. Etter å ha snakket med stavspresidentskapet, besluttet biskopen å avholde et disiplinærråd.
“Vi møttes på forhånd som biskopsråd og gjennomgikk håndboken for å minne oss på riktige fremgangsmåter og peke ut punkter som var relevante for den aktuelle saken,” sa biskopen. “Vi følte sterkt at Herrens ånd hjalp oss mens vi snakket med vedkommende medlem.”
Senere, etter at biskopsrådet hadde bedt om Herrens hjelp, følte en av rådgiverne en tilskyndelse om at de igjen skulle lese høyt de aktuelle delene av Håndbok 1. Da de var ferdige, spurte biskopen hver av rådgiverne hva de anbefalte.
“Biskop, du blir kanskje overrasket, men dette er det jeg føler,” sa førsterådgiveren da han ga sin anbefaling. Annenrådgiver følte det samme, og det samme gjorde biskopen.
“Fordi vi leste håndboken for hverandre, kunne Ånden opplyse vårt sinn,” fortalte biskopen. “Prinsippene ble tydeligere med hensyn til hvordan de angikk denne situasjonen, og hver enkelt av oss ble ledet til det samme svaret. Vi var godt forberedt til å gi gode råd for å hjelpe vår kjære bror å komme tilbake til Kristus.”
Slik dette biskopsrådet oppdaget, kan instruksjonene i Kirkens håndbøker “gjøre det lettere å motta åpenbaring hvis de brukes for å forstå prinsipper, retningslinjer og fremgangsmåter som skal anvendes, når man søker Åndens veiledning”.8
Håndbøkene hjelper oss å velsigne dem vi tjener
Når vi leser, forstår og følger håndbøkene, blir de til velsignelse for dem vi tjener.9 Endrede retningslinjer forklart i Håndbok 2, hjalp for eksempel en biskop å velsigne og styrke en far som trodde at han ikke ville kunne ordinere sin 12 år gamle sønn til Det aronske prestedømme.
I kapittel 20 står det: “Biskoper og stavspresidenter kan la prestedømsbærere som ikke er fullstendig tempelverdige, få utføre eller delta i noen ordinanser og velsignelser,” herunder dåp og ordinasjon i Det aronske prestedømme.10 Ettersom han manglet tempelanbefaling, trodde denne faren at han ikke ville kunne ordinere sønnen sin. Men “etter Åndens veiledning”11 ga biskopen tillatelse etter et intervju.
“Denne opplevelsen ble et vendepunkt i livet hans,” sier hans nåværende biskop. “Det var en del av prosessen for å bli tempelverdig, bli beseglet til sin hustru i templet, og få sine barn beseglet til seg.”
Fleksibilitet og tilpasning – innenfor behørige grenser
Ensartethet i Kirkens prinsipper, retningslinjer og fremgangsmåter “vil bringe Den hellige ånds innflytelse inn i lederes og medlemmers liv”, sa eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum.12 Men i en verdensomspennende kirke hvor medlemmene opplever en rekke forskjellige politiske, sosiale og økonomiske forhold, kan det være noen grener og menigheter som ikke har nok medlemmer, ledere eller ressurser til å gjennomføre Kirkens fulle program. Andre enheter har kanskje problemstillinger knyttet til sikkerhet, transport, kommunikasjon og familiers økonomiske omstendigheter.
Kapittel 17 i Håndbok 2 forklarer “hvor ensartethet kreves” så vel som “omstendigheter der lokal tilpasning kan tillates” med hensyn til hjelpeorganisasjonenes bemanning og programmer, samt format og hyppighet for lederskapsmøter og aktiviteter. Tilpasning skulle naturligvis bare gjøres etter at lederne har søkt veiledning fra Den hellige ånd.13
Hvis de gjør det, “kan alle menigheter og grener, uavhengig av størrelse eller omstendigheter, oppleve Herrens ånd i like stor grad.”14
Tingenes skriftlige orden
Håndbøkene gir oss det som kan kalles “tingenes skriftlige orden”.
Håndbok 1, som er tilgjengelig for biskoper og stavspresidenter, forklarer “stavspresidenters og biskopers generelle ansvarsoppgaver”, og gir “detaljert informasjon om retningslinjer og fremgangsmåter”15 om alt fra templer, ekteskap og misjonærtjeneste til velferd, Kirkens disiplinering og økonomi.
Håndbok 2, som er tilgjengelig (blant annet på LDS.org) for alle Kirkens ledere, reduserer kompleksiteten i Kirkens programmer samtidig som den tillater fleksibilitet og en del lokal tilpasning, som forklart ovenfor. Den “er en rettesnor for medlemmer av menighets- og stavsråd”16 og deres hjelpeorganisasjoner i Kirkens administrasjon og dens arbeid med å frelse sjeler.
Den samlede visdom som finnes i håndbøkene, er organisert slik at den er lett å finne og bruke til å skape en sann tjenestekultur som skulle finnes i alle menigheter og staver i Frelserens kirke. Men for å få tilgang til den visdommen må vi studere håndbøkene, lære av dem, bli fortrolige med deres prinsipper og omsette disse prinsippene i handling! Resultatet vil være lys, forståelse og den langsiktige velsignelsen ved å finne den beste måten å tjene våre brødre og søstre på.
Når det gjelder vår tjeneste i Kirken, har president Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, sagt: “Når vi strekker ut våre hender og vårt hjerte mot andre i Kristus-lignende kjærlighet, skjer det noe stort med oss. Vår egen ånd blir helbredet, mer lutret og sterkere. Vi blir lykkeligere, fredeligere og mer mottagelige for Den hellige ånds hvisken.”17
Håndbøkene hjelper oss å se helheten
Under generalkonferansen i april 2015 fortalte eldste Rafael E. Pino i De sytti at en av hans sønner ble frustrert mens han la et puslespill. “Han lærte endelig å løse puslespillet,” fortalte eldste Pino, “da han forsto at hver lille brikke hadde sin plass i bildet.”18
Uansett hvilken stilling i Kirken vi virker i, gir håndbøkene, i likhet med bildet på esken til et puslespill, oss perspektiv – det endelige bildet. Dette bildet vil veilede oss og gi oss bedre forståelse av hva Herren ønsker at vi skal oppnå i hans tjeneste. Når vi følger håndbøkene og anvender den samlede visdom de gir, vil Herren hjelpe oss og dem vi tjener til å bli “fylt” i ham (Kolosserne 2:10).
Håndbøkene vil fortsette å være en vesentlig del av Kirkens administrasjon og velsigne dens medlemmer og ledere uavhengig av fremtidige endringer i format og innhold. President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, har sagt at håndbøkene “vil bli en skatt for dere hvis dere bruker [dem] til å hjelpe andre å velge veien til evig liv. Dette er hensikten med [dem].”19